Lørdagsglimt

Våknet til en ny solfylt dag, den varmeste så langt i år! Det har blitt mye gåing på meg den siste tiden. Ut på formiddagen gikk jeg hjemmefra og til Rundvannet. Det ligger snø på vannet og i løypene. Blir fint når alt er borte, så blir det enda bedre når skogen og fjellene tiner frem. Da blir det turer i skog og fjell! Gleder meg allerede. Kanskje snøen får fart på seg nå som vi har så fine varme dager.

Krokusen har kommet, de er virkelig fine. 

Gikk gjennom skolegården til Gyllenborg skole å fant disse fine steinene som elevene har malt. Mens jeg stod der, kom en bil kjørene inn på parkeringsplassen (like ved skolen) med "Crocodile Rock" av Elton John spillende på full guffe. Hørte mye på den låten da jeg var i tenårene.

 

Flere krokus! Disse er nydelige.

Fra Lysløypen som ligger like i nærheten av Rundvannet. Ligger mye snø her, tiltross for det var det ikke kaldt å gå her i t-skjorten. Det ser kaldt ut, kanskje en smule rart også, for snø og t-skjorte matcher ikke. Faktisk så var det varmere her oppe på Tromsøya enn ned i byen. Her kan man fremdeles gå på ski.

Det har vært en fin dag, i dag også. Mai har vært en god måned for meg, kanskje den beste så langt i år. Har opplevd mye fint den siste tiden og det føles godt. Noen av de gode stundene har jeg lagd selv. Det blir hva man gjør det til. Så føler jeg hvert år at dagene blir så mye lettere når vi går inn i lysere tider og mot sommer. 

Nå er det fint å sitte våken lenge, bare for å nyte lyset av midnattssolen som skinner inn i leiligheten og skaper en lun og koselig stemning. Midnattssolen nå i kveld, tatt fra soverommet. Fint å ha en sånn utsikt. Vi har fremdeles en del snø i hagen.

Dager etter mitt hjerte

 Track: Hushed - Silent Letters

Endelig har vi dager som minner om ordentlig vår! Sol og varme etterfulgt av netter med midnattssol. Det er så fint å se midnattssolen skinne med dempet lys over de snødekte fjellene i nattetimene. Like fint er det når lyset kommer inn i leiligheten.

På torsdag gikk jeg til Telegrafbukta for andre gang denne måneden. Det tok ca. 1 time og 15. minutter å gå, gikk med rask gange og hadde en kjapp tur innom en butikk på veien. Slik så det ut i bukta i går, mange folk som koste seg.

Fant meg en plass med god utsikt, ble sittende en times tid for å hvile litt. Kjentes på føttene at turen dit hadde vært lang. Hadde med litt å spise for å få opp energien. Fint å sitte å bare betrakte alt som skjer rundt, man går glipp av mye om man f.eks. har musikk på ørene. Det har jeg innsett den siste tiden, at det faktisk er ganske godt å bare lytte på naturlige lydene fremfor musikk. Føler ofte at musikk kan stresse meg opp. Er veldig glad i musikken, men tar bevisst oftere pauser fra den. Kjenner meg mye roligere. Dette er utsikten fra den hauen jeg satt på.

Det var mye liv både på land og på sjøen, kanskje fordi det var Kristi himmelfartsdag og fridag for mange.  Godværet har lokket alle ut av hjemmene sine og ut i sola.

Etterhvert var det på tide å bevege meg videre, fant ut at jeg skulle gå til Fagereng som ikke ligger så langt unna Telegrafbukta. Hadde lenge hatt lyst til å se meg om i fjæra på Fagereng siden dette er en bydel som jeg som regel ikke besøker mye. Det er veldig fint her syns jeg, da jeg for noen år siden bodde i Senjavegen (toppen av sør-tromsøya), hadde jeg relativt kort vei ned til fjæra her. Men det ble aldri til noen fjæratur, før nå.

Det hender jeg tar 34 bussen som går på øversiden av fjæra, forbi Fagereng. Da har jeg sett ned på denne lykten og tenkt at her vil jeg ned å utforske. Det er ikke noe mer enn det man ser - lykten, to naust og et forlatt hus. Kikket inn gjennom det glassfrie vinduet på huset, det er gamle tapeter og vegg - til - vegg - teppe i oransje og brune fargetoner. Det er gammelt og det ser ut som det har stått forlatt veldig lenge. Det luktet mugg, så det er råttent. Fargene på ytterveggene har nesten smuldret helt bort, så er det hull i taket. Det må ha blitt værbitt av å stå så nært sjøen. Sjøen og vinden er røff, spesielt på vinteren.

Jeg er av den nyskjerrige typen og har for lenge siden sett på historiske flyfoto tatt i dette området. Det eldste er fra 1952 og der kan man se at huset sto allerede den gang. Veien gikk rett bak huset, den er nå helt nedgrodd. Ser for meg at det den gang var lite kjøretøy, mest hest og vogn. Den "nye" veien (Kvaløyvegen) ligger rundt hundre meter på øversiden av huset og er en av de mest traffikerte veiene på Tromsøya.

(Hentet fra Finn.no)

 

Lykten. Jeg bare elsker lykter og fyrtårn! De er fine, selv om de fleste lyktene har en ganske enkel standard.  De har en viktig jobb, spesielt på vinteren og når vi har mørketid. Håper en gang at jeg får sett et ordentlig stort fyrtårn.

Ble sittende like i nærheten inntil et naust av nyere dato. Her satt jeg i ly for vinden, solen hadde jeg  rett på meg. Ble fort sittende i tre timer og bare nyte. Mindfullness. Bare lyden av det som foregikk rundt. Tenkte at hit vil jeg en dag komme igjen, bare for å sitte ned å nyte.

Turen ble lenger enn jeg hadde trodd, var på tur i fem timer. Ble bare LITT solbrent. Merket det ikke før jeg kom hjem og så meg i speilet. Solbrent i ansiktet og i hodebunnen, rød som en tomat 🍅

Herlig var det å komme hjem, godsliten i kroppen og glad i hjertet. Hoppe rett i dursen , ta kvelden med ro, før jeg la meg i rent sengetøy. Livet er godt, i små øyeblikk 💛

Syns hele uken som har gått, har bydd på mange fine øyeblikk. Var på 17.mai feiringen med trivelige folk forrige helg, det er lenge siden jeg har hatt en så hyggelig feiring og aldri med ukjente folk. Tirsdag var en kjempefin dag. Gikk en tur sammen med C, vi gikk fra byen og opp til Charlottenlund der vi satte oss i en gapahuk og koste oss med kaffe. Det var en flott tur, slik som vår første tur også var. Turene med C gjør meg veldig godt og ikke minst glad.

C tok kontakt i slutten av april og spurte om jeg ville bli med å gå tur. Første turen hadde vi 1.mai  og det ble en kjempeflott tur. Det som er så kult er at vi ikke hadde sett hverandre på nærmere 15 år og ikke hatt noe kontakt i mellomtiden. Likevel hadde vi mye å snakke om og det føltes helt natulig og avslappende. Det er som om vi bare fortsatt der vi slapp og at alle disse årene som har gått, ikke utgjore noen forskjell. Det er sjeldent jeg opplver noe sånt. Vi gikk første året sammen på videregående. Tiden går utolig fort! Likevel husker jeg godt de årene på Breivang.

Etter turen med C, var jeg å klippte håret på Cutters. Var heldig som slapp å vente i kø, det gjorde seg å få frisket opp håret litt. Har lyst til å la håret vokse ut slik at jeg får litt lengde på det. Har hatt den samme korte frisyren i noen år nå.

Ellers har det blitt is i solen, den siste i dag. Soft-is fra Skjernes kiosk som har byens beste soft-is sies det.  Har også gått noen mindre turer denne uken. I dag har jeg følt meg sliten etter gårdagens tur, likevel gikk jeg til Pyraminden som er et stykke å gå til fra Tomasjord. Trengte solkrem til de kommende varme dagene. Så ville jeg heller ikke bare bli sittende inne i godværet, så da fikk jeg litt sol og trening i tillegg til solkremen. Vel hjemme ventet litt husarbeid og nå i kveld har jeg bare kost meg og slappet av.

Årets første is ved bryggen på Tomasjordneset 20.mai.

En minnerik 17.mai

Nasjonaldagen i år var mer annerledes enn den noen gang har vært. De siste månedene har de aller fleste av oss måtte holde avstand for å beskytte hverandre og for å forhindre smitte. Å være sammen har kanskje derfor vært viktigere enn noengang. Det føltes iallfall veldig godt å tilbringe tid med en knippe folk på nasjonaldagen. 

Kom til byen i 10.30 tiden, skulle møte opp kl. 11.00. Men siden bussene gikk til ugunstige tider, måtte det bare bli slik. Det var nesten surrealistisk å se byen så folketom. På en "normal" 17.mai er det et yrende liv i sentrum. Gatene fylt opp med folk og 17.mai tog og lyden av et tusentalls mennesker og korpsmusikk.

Mens jeg ventet på at klokken skulle nærme seg, stod jeg i ly for regnet i en Narvesen kiosk. Hadde en hyggelig prat med mannen i kassen. Han fortalte at det kun hadde hatt tre kunder innom så langt den dagen. Vanligvis selger de mye is og sukkerspinn på 17.mai, det så dårlig ut for salget i år.

Vi hadde champagnefrokost på en kafé i byen, fikk servert litt forskjellig mat og Pavlova til dessert. Jeg kjente ingen av folkene jeg var sammen med, likevel hadde vi det kjempekoselig sammen. De jeg rakk å snakke med var hyggelige, artig og lett å snakke med. Etter frokosten var det noen som måtte gå siden de hadde andre planer.  De restrerende av oss gikk til Prelaten for å for å ta noe å drikke og fortsette praten der. Vi rundet av rundt 16 -tiden, deretter dro jeg hjem for å koble av resten av dagen.

Anger ikke et sekund på at jeg bestemte meg for å feire dagen sammen med denne gjengen. Koste meg hele dagen! Tanken på å treffe mange fremmede mennesker kan virke skummelt, men det er absolutt verdt å gi det et forsøk. Det er mye å vinne på det. Fremmede er bare venner man ikke har møtt 😊

Kontraster

Man kan vel si denne våren ikke ble som jeg hadde forestilt meg. Syns 2020 har vært noe uten om det vanlige. Til nå har 2020 vært et rart år. Om jeg skal sammenligne fjoråret var det et mye bedre år, på mange områder. Det er fremdeles håp, kanskje ting bedrer seg utover året. Så må jeg presisere at 2020 har ikke bare vært negativt, har hatt mange gode øyeblikk og mange gode dager 💛

De siste dagene har det snødd i alle retninger, loddrett og skrått. Ble gjennomvåt etter å ha vært å vandret gjennom dette snøfokket.

De fine dagene har jeg sørget for å bruke godt. Har blitt noen spaserturer hjemmefra og til byen. Det er stykke å gå, men overkommenlig. Så er det forfriskede og godt for kropp og sinn. Gikk litt rundt om kring i byen, på steder der jeg til vanelig ikke er å vandrer. Det var blandt annet første gang jeg hadde vært på moloen ved Vervet i byen. Det er flott utsikt til Tromsøbrua der i fra.

Solen varmer godt på klare dager. Fikk litt sommerfølelse mens jeg satt der, med solen i fjeset. Noen var like i nærheten, de styrte med en liten fjærnstyrt båt i sjøen, så var det noen i en båt som holdt på å male den. Ellers var det ganske så fredelig, ganske vanlig på en søndag ettermiddag.

Passerte dette søte huset som ligger på øversiden av veien der det gamle bibloteket en gang har vært, men som nå huser lokalene til gatemagasinet Virkelig og Matsenralen. Er noen år siden sist jeg vandret her, i utkanten av sentrum.

En fin liten tekst på gitteret til Tromsøbrua.

Utsikt til Tomasjord, Rødbrua og Nordfjellet, også kaldt Tomasjordfjellet. Kløftbakken går opp på øversiden av skolen. Det er for tidlig å gå opp der nå, siden det fremdeles ligger mye snø på fjellet. I fjor gikk jeg og noen andre opp bakken 1.mai, da var det lite snø sammenlignet med hvordan der er nå.

På fine dager har det også vært flott å vandre nede på Tomasjordnesset og langs fjæra. Det var noen ender der, synd jeg ikke hadde noe å gi dem.

Jeg prøver å bli mer bevisst på å være mer tilstedet i øyeblikket. Ta pauser fra skjermen. Må inrømme at det går i overkant mye tid internett, enten på smarttelefon eller PC. Det blitt en avhenginghet. Det som en gang var en bevisst handling, er nå en automatisert vane. Scroller meg opp og ned på uten noen mål eller mening. Kan f.eks. sjekke Instagram flere ganger i timen selv om jeg vet at det ikke vil være noe nytt der. På PC'n veksler jeg mellom forskjellige faner - Ser litt på Youtube, setter den på pause. Er innom forskjellige blogger og leser de, sånn frem og tilbake. 

Det blir mye mulitasking daglig, finner ikke roen til å fokusere på noe lenge om gangen. Det blir mange distraksjoner som hindrer meg i å få ting gjort og som hinder meg å komme i mål med ting. Det er lett å utsette oppgaver når jeg først har satt meg ned med PC'n eller telefonen. Timer som kunne vært brukt flittig bare forvinner i ingenting. Det skjer hver dag, så ille har det blitt for meg. Kjenner på stresset av at fokuset og konsentrasjonen blir dratt i alle retninger og det konstante suget av å sjekke telefonen.

Det som har fungert bra er å ikke ha noe musikk på, lukke PC'n og legge telefonen vekk uten for rekkevidde. Slik har jeg funnet ro og konsentrasjon til å få ting gjort. Har lest ut to bøker på kort tid, noe som før var uttenkelig da jeg ikke hadde tålmodighet eller nok konsetrasjon til å få det til. Det var liksom ikke nok stimuli i å lese, måtte ha stimuli fra skjermen.

Nå som jeg har hatt skjermfrie timer, er det ikke like problematisk. Det er faktisk ganske godt og avslappende å ikke ha noe lyd eller distraksjoner i form av TV eller andre skjermer som fanger opp all oppmerksomhet. Merker et større behov for å ha de skjermfrie timene. Har gått turer uten musikk på ørene for første gang på om så hvor lenge, kan ikke huske sist jeg ikke hadde musikk på ørene. Ørepluggene har blitt en del av meg, skulle man tro. Det var rart å gå uten, det er som jeg føler seg mer avkledd eller at noe mangler. Det sier bare hvor lite tilstedeværende jeg har vært, når det å høre lyden av naturen og livet rundt, føles uvant. Man lever i sin egen verden når man hele tiden går med musikk på ørene.

Har et håp om å bli mindre avhengig av PC og telefon, slik at jeg har kontroll over tidsbruken. Ønsker å kunne skjekke disse uten å bli helt oppslukt. Det er der mitt problem ligger, dårlig impulskontroll når det kommer til skjermbruk. Kjenner på mye mentalt stress og føler en uro i kroppen som følge av all skjermbruk og vil helst bli "normal" igjen. Det er ikke mange år siden jeg fint kunne gå en dag uten å sjekke telefon, det var før min første smarttelefon.

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet

April har kommet til en ende, dagene til nå har bare rast unna. Jeg er glad vi går inn i en ny måned og med det, nærmere sommer. Det tok litt tid før våren kom til oss, men nå er den endelig her og det er lite som tyder på at det vil komme mer snø. Vi har de siste dagene hatt noen nydelige dager med solskinn og jeg har ikke hatt hjertet til å sitte inne.

I går gikk jeg hjemmefra og til Telegrafbukta. Det er et godt stykke å gå, det var faktisk ganske fint og jeg ble ikke så sliten som jeg hadde trodd jeg ville bli. Skulle tatt tiden på hvor lang tid jeg brukte, kanskje neste gang om jeg finner det for godt til å gjenta den lange gåturen.

Solen varmer godt nå, og nå som snøen har begynt å tine og veiene er bare, er det mye svevestøv i luften noe som kan gjøre det litt tungt å puste. Gikk over Tromsøbrua og gjennom sentrumsgatene, kunne kjenne sandkornene mellom tennene. Forhåpentligvis blir det bedre så snart veiene er kostet.

På gamle stier. Ned i bakken der, ligger Bjerkaker skole. Der gikk jeg i 1.klasse og på denne veien pleide mamma å slippe meg av hver morgen. Det har ikke forandret seg mye på de 23 årene som har gått siden den gang.

Målet med turen var Telegrafbukta. Her var det en sval vind og deilig bølgesus. Gikk langs fjæra en stund, stoppet opp for å trekke inn den friske luften. De folkene som bor like ved fjæra her, er heldig som har dette rett utfor døren, de kan bare åpne et vindu så hører de bølgesuset. Kanskje er de så vant med det, at de ikke enser det på samme måte som oss som bare er innom en gang i blandt.

Det var mange folk som var her å grillet og koste seg. En kontrast til hvordan det har vært den siste tiden med tanke på koronaviruset. Det er godt å se folk. Litt normalitet opp i en unormal tid.

Vel hjemme kjente jeg det prikke i ansiktet, har fått litt farge. Det er så herlig med sol, den så vi lite til i vinter så nå gjør det seg ekstra godt med godværsdager.

Det har vært en nydelig dag i dag også. Gikk ned til Tomasjordneset for å nyte solen fra bryggen, så  er det så fint å gå langs bryggene. I morgen 1.mai ser det ut til å bli atter en fin solskinnsdag. Jeg skal treffe en gammel bekjent i byen. Håper og tror at det vil bli et fint gjennsyn og en fin start på en ny måned.

Musikken er en venn

 Jeg kom over dette nydelige verket av Vangelis i natt. For en nydelig start på denne dagen!

Opprinnelsen til denne vakre låten står beskrevet under videoen, inne på Youtube siden : "Michael Hoppé composed this song and played it to Vangelis in 1986, who was visiting Los Angeles at the time. Then Vangelis played his version, the one you are listening here. Hoppé recorded that improvisation and presented it in his album "Solace", 17 years later. We are so glad he saved that beautiful moment in time for us." Ja jeg er helt enig! Tenk om den ikke hadde blitt gitt ut på noen album. Michael Hoppé har selv kommentert og bekreftet opprinnelsen til låten i kommentarfeltet på Youtube.

Jeg har lenge vært glad i musikken til Vangelis, helt siden tenårene. Han har bl.a. laget soundtracket til filmen "Blade Runner" (1982). Finner stadig ny musikk av Vangelis, som jeg ikke har hørt før. Ikke all musikk som han har laget, ble gitt ut ut på album.

Når jeg oppdager musikk som treffer meg rett i hjertet, hører jeg meg nesten i hjel på den. Akkurat slik som med denne låten av Vangelis, jeg er totalt trollbundet. Det er ikke første gang jeg hektes av musikken til Vangelis. Musikk generelt gir meg veldig mye glede i livet, den har vært en viktig del av min hverdag helt siden tenårene. Er på stadig jakt etter ny musikk. Når jeg oppdager musikk som treffer meg i hjertet, kjenner jeg på en naturlig gledesrus. Jeg legger låtene i forskjellige spillelister sånn at jeg alltid kan gå tilbake når jeg har lyst å høre på en speifik låt, kjenne på følelsene som kommer når jeg hører på den. Jeg velger musikk etter sinnsstemning.

Musikken hjelper meg å huske. I stedet for å skrive alle minner ned, memoreres mye i musikken. Musikk er som en reise i tid. Det er minner av mennesker som har vært, eller som er i livet mitt. Små øyeblikk og opplevelser vi delte sammen. Minner fra steder, korte - eller lengere perioder av livet. Det er fantastisk at det er mulig. Musikk kan hjelpe på mye, den kan gi trøst og komfort. Spre glede, til og med sinne. Som en god venn. Musikken er der uansett, til en hver tid og passer til alle sinnsstemninger. Et liv uten musikk hadde vært utenkelig for meg. Musikken setter farge på hverdagen. Gir dager, uker og år et soundtrack som på et blunk kan ta meg tilbake.

Jeg kan sitte her i stuen min i 2020, sette på albumet til Emiliana Torrini "Fisherman's woman" og musikken vil ta meg tilbake til våren 2008. Til en av flere kvelder sammen med J, vi spilte scrabble, pratet og tullet. Vi bodde på samme korridor på folkehøgskolen. J likte "Jungle drum" speiselt godt. Musikken til Emiliana minner meg i grunn om hele den våren, på folkehøgskolen i Trøndelag. Men det er J som "bor" i musikken.

Kan høre musikken til Alice Cooper og jeg vil være tilbake til 9 og 10.klasse (04 og 05). Sittende på skolebussen på vei til Grønnåsen ungsomsskole, med bestevenninna mi ved siden av meg. Vi hørte ofte på Alice Cooper på hennes disckman, så hadde vi en øreplugg hver. Etterhvert begynte jeg å like mye av musikken hannes. Vi hørte mye på musikken når vi var sammen ellers også. To av flere favoritter: "Die for you"  og "How you gonna see me now" . Det er C som jeg først tenker på når jeg hører på Alice.

I Keiko Matsui sitt album "Moyo" er venninnegjengen min, anno 2007. Vi var tenåringer, gikk andre året på VGS og livet var flott. Det var uttalige slabberas, overnattinger, mye prat og latter. Det var K som oppdaget musikken og spilte den til oss andre i gjengen. Det ligger mange hjertevarme minner i albumet. "When i close my eyes"  og "Marula"  er mine favoritter.

Noen artister som har en spesiell evne til å få frem et vidt spekter av følelser i meg, f.eks. George Michael. Trenger jeg utløp kan jeg sette på "Jesus to a child" og tårene vil stømme på, jeg føler med han. En vakker og melankolsk hyllest fra George Michael til kjæresten Anselmo, som gikk bort alt for tidlig.

Om jeg bare trenger en oppmuntring eller litt komfort så kan "Why worry?" av Dire Straits eller "No matter what" av Boyzone hjelpe på. For konsentrasjon eller avkobling, er all musikk av Jonn Serrie god å lytte til. Jeg elsker musikken hans. "Dawn dancing" av Adiemus liker jeg veldig godt. Den fungerte som et lyspunkt i en tung tid vinteren 16 - 17. Var mye syk, inn og ut av sykehus. Hadde ikke overskudd til å gjøre noe, var mye sengeliggende. Sangen var en god følgesvenn opp i det hele, et godt selskap. Tiltross minnene, hører jeg fremdeles på den.

 "City of angels" er en energisk gladlåt fra Laleh, og er rake motsetningen av "Jesus to a child". Denne kan jeg høre på når jeg er i godt humør, så minner den meg om våren i fjor da jeg svevde på rosa skyer. Noen låter har et godt budskap som kan være gode å lytte til. Låten "Play" av Robyn gir meg gode følelser og tar meg tilbake til sensommeren 2017. Budskapet i låten syns jeg også er verdt å få med seg. Helsen ble litt bedre den sommeren og med det, økte livskvaliteten. Jeg gikk min første tur opp Rundfjellet alene. Det var en fantastisk følelse av mestring, etter flere måneder uten noe overskudd til å bruke dagene som jeg ville.

Musikken har blitt en venn som jeg tilbringer mye tid med, og som jeg deler alle følelser med. Føler meg sjeldent alene når jeg hører på musikk. All musikk vekker noe i meg. Musikken er min venn, i tykt og tynt 💓

Tilfreds

Nå har våren endelig kommet hit. Som jeg har ventet og lengtet de siste ukene. I dag kjente jeg virkelig våren på kroppen. Solen skinner og den varmer godt, så nå har snøen fått bein å gå på. Man kan gå tørrskodd på veien. Så er det så god duft av vår i luften, av skog som tiner frem. Vi har hatt en lang vinter på over 6.måneder. Snøen la seg i oktober i fjor og det er først nå den har begynt å tine.

Har tatt frem de lette vår/sommer jakkene og vansket vinterjakken slik at den er klar til neste vinter. Snart skal alt av luer og skjerf også vanskes. Nå er det varmt nok til at man ikke behøver lue og votter, i vert fall på dagtid. Vi har fremdeles litt kjølige kvelder. Nå går det heldigvis bare mot sommer, den beste tiden på året, spør du meg.

I sentrum var det mye folk, man skulle ikke tro at vi var rammet av coronaviruset. Det var mange folk som satt ute i sola og koste seg. Det var så fint å se. Har savnet å se folk i bygatene. Fint når folk trekker ut, så lenge de holder avstand. Virker som folk har senket skuldrene med tanke på smitte. Butikker som har vært stengt holder nå åpnent. Barnehagebarna er tilbake barnehagen og snart skal skolebarna på skolen. Så ting begynner å likne normalen igjen. Har gått lei av denne isolasjonen. Er ikke like engstelig for viruset som jeg var i starten. Likevel har jeg i baktankene at viruset kan blomstre opp igjen, så holder avstand når jeg er ute blandt folk.

Hestehov som strekker seg mot sola. Et sikkert vårtegn 💛 Det var mange av dem i byen, sikkert fordi det nesten er helt bart der. Blir glad når jeg ser dem, hvert år. 

En ny regnbue har dukket opp, den ligner den som er ved inngangen på rådhuset. Denne regnbuen er ved inngangen på Tromsø havn på Prostneset. The edge speiler seg i bakgrunnen.

Et par støvler ble med hjem, så nå er jeg klar for regfulle dager. Håper det blir litt regn innimellom godværsdagene den nærmeste tiden sånn at søen forsvinner. Ser frem til turer i skog og mark, lange vandringer i fjæra. Gleder meg allerede! 

Har blitt vrangsøvd under denne pandemien, så det er ofte at jeg blir liggende våken før  søvnen innhenter meg. Det hender jeg ligger så lenge at jeg blir sulten, da har jeg en tendens til å fantasere om mat. I natt var en slik natt og jeg fikk så vanvittlig lyst på hjemmelaget pizza. Så det ble middagen i dag og det smakte forteffelig. Lenge siden sist jeg lagde pizza fra scratch, å jobbe med deig er ikke det morsomste jeg vet.

Dagen ble godt brukt, fikk unnagjort en del husarbeid. Støvsugde hele leiligheten. Tok sofaen  i samme slengen, flyttet den slik at jeg kom til bak og fikk tatt alt støvet som lå der. Som nevnt har jeg også fått vansket vinterjakken, det trengtes. Vasket badet i samme slengen, det tar jeg en gang i uken.

Det har vært en fin dag fra begynnelse til slutt, jeg er tilfreds med hvordan dagen har vært  ☀️

En kjapp bytur og regnbuejakt

Jeg måtte innom byen for et ærend. Det har blitt en stud siden sist, og jeg må si det føltes rart å være tilbake. Dette var i ettermiddag. Vanligvis, på en lørdag ettermiddag bruker det å være et yrende liv her. Nå var det stille og folketomt. De fleste butikkene i Storgata er stengt. Stillheten over byen er nesten litt dyster. På en annen side er det jo positivt, for det betyr at folk tar reglene om å holde seg hjemme, seriøst.

Etter en kjapp til innom Nerstranda, gikk jeg på en liten regnbuejakt før hjemturen. Fant denne store regnbuen, bestående av post-it lapper. Har sett andre bilder av den, tatt på kveldstid med lyset påtent i det rommet regnbuen er i. Da var den skikkelig flott. Det er så fint med folk som får slike ideer og som har handlekraft til å gjøre positive ting, som kan lyse opp i en grå hverdag. Denne regnbuen er ikke bare fin å se på, den pynter opp et ellers så grått bygg, i en grå tid.

Regnbuen har, under denne corona krisen, blitt en fin symbolikk på at - Alt blir bra.
Det vil bli bra, til slutt. Det kommer bare til å ta litt tid. Lurer på hvor lenge dette vil vare..

Den "nye" hverdagen er ikke alltid like lett å forholde seg til. Savner å kunne treffe folk uten å rissikere å smitte eller bli smittet av andre. Dette er nok for min del den biten av isolasjonen som tidvis kan være vanskelig å forholde seg til. Det å ikke kunne dra hvor som helst, uten å få dårlig samvittighet kan også føles vanskelig. Jeg har ikke vært syk de siste ukene, men som jeg har skjønt kan man likevel være bærer av Coronaviruset og smitte andre. Det er det som er så skummelt, man aner ikke hvem som er bærer av viruset. Derfor er jeg forsiktig når jeg skal noen steder og drar ikke noen steder med mindre jeg trenger mat eller medisiner.

Er glad jeg trives såpass godt i mitt eget selskap, at jeg kan være alene noen uker uten å gå i veggen. Heldigvis kan jeg snakke med folk på messenger og telefon og det hjelper mye på. Så finner jeg mye støtte i å vite at jeg ikke er alene om å kjenne på disse følelsene. De aller fleste sitter tross alt hjemme nå.

En annen flott regnbue som pryder inngangen på rådhuset i Tromsø. Han som fikset dette, stod ute i kulden i timesvis for å få det ferdig.

Håper det dukker opp flere regnbuer. Trenger litt farger og positivitet i denne tiden. Våren i Tromsø lar vente på seg. Det var vært en usedvanlig lang vinter. Snøen har ligget siden oktober, så nå er jeg mer enn klar for våren.