En minnerik 17.mai

Nasjonaldagen i år var mer annerledes enn den noen gang har vært. De siste månedene har de aller fleste av oss måtte holde avstand for å beskytte hverandre og for å forhindre smitte. Å være sammen har kanskje derfor vært viktigere enn noengang. Det føltes iallfall veldig godt å tilbringe tid med en knippe folk på nasjonaldagen. 

Kom til byen i 10.30 tiden, skulle møte opp kl. 11.00. Men siden bussene gikk til ugunstige tider, måtte det bare bli slik. Det var nesten surrealistisk å se byen så folketom. På en "normal" 17.mai er det et yrende liv i sentrum. Gatene fylt opp med folk og 17.mai tog og lyden av et tusentalls mennesker og korpsmusikk.

Mens jeg ventet på at klokken skulle nærme seg, stod jeg i ly for regnet i en Narvesen kiosk. Hadde en hyggelig prat med mannen i kassen. Han fortalte at det kun hadde hatt tre kunder innom så langt den dagen. Vanligvis selger de mye is og sukkerspinn på 17.mai, det så dårlig ut for salget i år.

Vi hadde champagnefrokost på en kafé i byen, fikk servert litt forskjellig mat og Pavlova til dessert. Jeg kjente ingen av folkene jeg var sammen med, likevel hadde vi det kjempekoselig sammen. De jeg rakk å snakke med var hyggelige, artig og lett å snakke med. Etter frokosten var det noen som måtte gå siden de hadde andre planer.  De restrerende av oss gikk til Prelaten for å for å ta noe å drikke og fortsette praten der. Vi rundet av rundt 16 -tiden, deretter dro jeg hjem for å koble av resten av dagen.

Anger ikke et sekund på at jeg bestemte meg for å feire dagen sammen med denne gjengen. Koste meg hele dagen! Tanken på å treffe mange fremmede mennesker kan virke skummelt, men det er absolutt verdt å gi det et forsøk. Det er mye å vinne på det. Fremmede er bare venner man ikke har møtt 😊