Levanger albumet

Kan endelig krysse av et punkt på min "to do" liste. Har laget et bilde album fra de årene jeg studerte i Levanger. Har lenge hatt planer om å lage et album, men har ikke hatt motivasjon til å få det gjort.

Når jeg endelig kom i gang i forrige uke, kom både motivasjon og kreativiteten over meg. Det er lenge siden sist jeg har drevet på med noe kreativt. Det var faktisk ganske fint og avslappende å holde på. Så dette har jeg holdt på med flere kvelder på rad, de siste dagene. Det er vel derfor jeg en gang i tiden likte å holde på med denne type håndarbeid. Husker jeg var frempå med kameraet for å ta bilder når jeg hang med vennene mine, så lagde jeg bildealbum som de fikk i julegave eller bursdagsgave. Har også lagd album fra reiser jeg har hatt. Det er fint å gjøre noe ekstra ut av bildene enn å sette dem i fotoalbum.

Når jeg lagde bilde albumet var det som å hoppe i en tidsmaskin, tilbake til da bildene ble tatt. Årene i Levanger var et fint kapittel i livet mitt. Alle menneskene jeg møtte, de opplevelsene jeg fikk, det jeg lærte, alt jeg følte - godt som vondt og alt jeg fikk se. Det i sin helhet dannet den atmosfæren som jeg knytter til årene i Levanger. Det er litt trist å tenke på at det som ga meg mye den gode atmosfæren, er borte. Levanger er den samme byen, men menneskene er borte. De er spredd for alle vinder. De er ikke den samme personen i dag, som de var den gang, ikke jeg heller. Så om jeg treffer noen av de igjen eller drar tilbake til Levanger, vil det ikke bli det samme som den gang. Jeg vil kankje oppleve like fine ting, bare på nye måter.

Her en noen glimt av albumet. Jeg er fornøyd med hvordan det ble. Kan være at jeg blir å dekorere mer på noen sider.

Fortid

Oktober begynner å gå mot slutten.. Tenk at det begynner å gå mot en ny jul og et nytt år. Allerede. Syns 2016 har gått utrolig fort. Og den har vært innholdsrik. Det er så fascinerende hvor mye man kan få plass til inn i et år, og de ulike fasene man går igjennom på det året. Det virker som hvert år består av mange ulike lag. Lag av opplevelser, erfaringer, følelser osv. Alt har vært midlertidige perioder, om jeg kan si det på den måten. Nå er det borte, bare et minne om det som var. Kan fremdeles fremkalle det som skjedde og følelsene det gav meg. 

Hvordan det var å være ute i min aller siste praksisperiode i januar-februar. Dette var tatt på vei til min aller siste praksis dag. Husker jeg tenkte mye på det på vei dit. At jeg aldri mer skulle ha praksis. Og at det (mest sannsynlig)var aller siste gang jeg skulle se alle barna og voksne i den barnehagen. Det var en følelse av vemod, men også en følelse av lettelse. Aldri mer det evig varende presset om å være god nok, følelsen av å bli veid og målt. Og alle de praksis oppgavene man måtte igjennom for å få praksisen godkjent. Heldigvis har jeg vært veldig heldig med praksisplassene og praksislærerne mine! Har hørt mange skrekk historier om praksislærere som aldri i utgangspunktet skulle fått lov til å praktisere som  det i det hele tatt.

Mine siste eksamener på Nord universitet. Den nervepirrende spenningen i forkant og etterkant av dem. De nærmest maniske sekundene før jeg snudde oppgave arket. De sekundene jeg fant ut om jeg kunne svare på oppgavene. Kroppen spenner seg og hjertet banker. Kanskje er det en oppgave jeg ikke kan svare godt nok på, hjertet synker og jeg føler meg en smule fortapt. Men så ser jeg over den andre oppgaven og innser at: hei! den oppgaven kan jeg kanskje svare godt nok på. Den letthets følelsen i kroppen. Kanskje jeg ikke stryker likevel :) Har hatt noen slike opplevelser gjennom årene. Så den enorme mestringsfølelsen når jeg fikk en super god karakter på eksamener jeg ikke trodde jeg skulle stå på..

Turer jeg tok til Staup, Nesset, Røstad og togturer til Trondheim. 

Fra den kvelden tidlig juni da jeg gikk en lang og herlig tur på Nesset...Med stor lettelse i kroppen av å ha levert bacheloroppgaven. Stor glede av å vite at jeg aldri mer trenger å tenke på oppgaven igjen. Men også en følelse av vemod av at jeg ikke lenger var student og at dagene i Levanger kom til en slutt. 

Mitt Levanger: menneskene som satte spor

Levanger er byen som har vært mitt hjem de siste fire årene..Lurer på hvor årene ble av. Tenk at fire år kunne gå så fort. Flyttet der i fra den 27.juni. Det var en dato jeg både gledet og gruet meg til. Siden da har jeg ikke tenkt så mye tilbake på det livet jeg hadde der. Men den siste tiden har minnene og savnet skylt over meg. Levanger og studie tiden var et fint kapittel av livet mitt. Selvfølgelig var det tunge studer også. Livet vet du,alt går ikke bestandig på skinner og av og til blir ikke ting som man trodde. Men jeg overlevde de stundene også ,har fått mer livserfaring og perspektiv.

Livet mitt i Levanger er så mye, at jeg må ta det for meg gjennom flere poster.  Det kapittlet av livet mitt fortjener det for det var en fin tid. Når man flytter for å studere,treffer man mange mennesker. Noen av dem får man et nærmere forhold til. Dem blir en del av hverdagen og er med på å gi dagene mening. De jeg kom i kontakt med gikk jeg stortsett i klasse med.

Jeg dedikerer dette innlegget til disse menneskene. For selv om de desverre ikke er den del av livet mitt nå,har dem engang hatt en betyding.Minnene tenker jeg vil være med meg i livet.

Dette bildet er av A og E (velger å ikke oppgi deres navn). Det ble tatt under en bli kjent tur opp til Roknessvollen en sein augustdag i 2012. Da var man fremdeles i prosessen med å finne sin plass i klassen. Disse jentene  var de første jeg kom i kontakt med. Veldig koselige begge to.

Aer fra Ålen,som en gang var en del av Sør-Trøndelag og Røros. Vi var på samme faddergruppe og var nok den jeg ble aller først "kjent" med. Vi hang en del i lag på skolen  de første måndene,av og til gikk vi sammen fra skolen da hun også bodde på Nesset. Desverre sluttet hun på studiet etter noen måneder. Det kom egentlig ikke som noen overraskelse, da hun hadde mange hjern i ilden og det ble vanskelig å balansere dette med studiet. Følte jeg aldri rakk å bli ordentlig kjent med henne, da vi bare trefftes på skolen.Så når hun sluttet og flyttet,mistet vi kontakten.

 A og meg,første skoledag  på Høgskolen i Nord-Trønderlag (nå: Nord Universitet) august 2012.

De personene jeg føler jeg fikk mest kontakt med, var uten tvil E og C.

E er fra Namsos,en by hun selv hater. Vi bodde på Byborg,hun i 1.etg og jeg i 3.etg. De første månene på studiet hadde vi daglig kontakt både på skolen og på facebook. Vi brukte også å gå til og fra skolen sammen. Jegvar ofte på besøk for prat og for å ha noen å gjøre lekser sammen med. Det var veldig trivelig! Det er uten tvil noe jeg savner når jeg tenker tilbake på det. Vi kunne drikke kaffe mocca og prate om alt mulig egentlig, til en viss grad. Vi hadde ikke noen særlig dype samtaler. Men det var likevel fint å være i hennes selskap.

På avisutklippet var vi på starten av vennskapet. Vi var på Gaid 2012 sammen. Det var skikkelig regnvær og lite trivelig egentlig. Det var vel da jeg følte at vi kunne bli gode venner. Etterhvert som måndene gikk,var klikkene i klassen dannet og folk hadde funnet sine venner. Noen som til og begynne med var venner,fant seg andre venner. I løpet av våren 2013 følte jeg at vi mistet kontakten litt. E fikk flere venner,mens det gjorde ikke jeg. Det førte til at jeg begynte å trekke meg unna og vi fikk etterhvert mindre kontakt. Siste året hadde vi ingen kontakt uten om "likes" og noen meldinger og kommentarer på facebook. Vi var nok for ulike som personer. Det vi hadde tilfelles var studiet og når jeg måtte begynne i en annen klasse,mistet vi den felles greia.

H og meg tatt i Røstad fjæra under en naturfags time,april 2013. H er den eneste som var endre enn meg av folk jeg kom i kontakt med i klassen. Hun er fra Værdal og bodde også på Byborg. Jeg og E pelide å stikke over til henne for å gjøre skolearbeid. Hun bodde i en leilighet og hadde dermed større plass. De kveldene var trivelige. Vi hadde litt konktakt på skolen og på fritiden. Desverre mistet vi kontakten mer eller mindre helt, etter jeg begynte i en annen klasse.

Meg og C under Barnas verdensdager,september 2013. C er fra Kristiandsand,men hadde bodd i Steinkjær i noen år før studiet. Vi hadde ingen kontakt første året av studiet. Men ble da venner høsten 2013. Vi ble godt kjent og kunne snakke om litt mer dypere ting som omhandlet livene våre. Vi begynte sånn smått å komme i kontakt våren 2013. Vi kom i samme kjipe skolesituasjon (som jeg ikke skriver om i denne omgang) som førte til at vi  ble tettere. Vi støttet hverandre og det var godt å vite at jeg ikke var alene om det. Vi hadde daglig kontakt på skolen og var av og til sammen på fritiden også.

Jeg vet at det skjedde mye i livet hennes og at det gikk inn på henne. Det påvirket venneskapet vårt. Et vennskap skal være gjensidig,utviklende og positivt. Selvfølgelig skal man også kunne snakke om negative og vanskelige ting i et vennskap.Vennskap er sjeldent bare positivt fordi alle går i gjennom gode og dårligere perioder i livet. Et vennskap kan bli sterkere om man tåler å gå i gjennom motgang og konflikter sammen. Men for meg ble rett og slett for mye tilslutt. På det tidspunktet i livet hadde jeg også problemer som jeg slet med,så det ble etterhvert for tungt  for meg å være i det vennskapet. Jeg begynte etterhvert å føle meg i dårlig humør og var tom for energi etter å ha vært sammen med henne. Følte det slik i ca. et år. Dette førte til at jeg kuttet kontakten med henne siste året på studiet. Skulle ønske jeg ikke hadde trengt å gjøre det,men gjorde det for mitt eget beste. Man må sette grenser for seg selv av og til.

H var mer en skolevennine. Hun og C var venner før jeg kom i kontakt med dem. H bodde i Steinkjær. Jeg, C og H pleide å henge i lag på skolen når vi gikk i samme klasse. Dette bildet er fra en skoletur vi hadde til Tydal, mars 2013. Veldig omtenksom og varm person.

Dette er også fra skoleturen vi hadde til Tydal. Bildet er av C, E og R. Skoleturen var en del av den obligatoriske fysisk fostring undervisningen. Vi gikk på skiturer og gjorde ulike aktiviteter. Jeg  bodde med de nevnte på bildet + H. Det var en trivelig tur.

L (bildet fra ta.no) gikk i min klasse i ca. 2-3 mnd. før hun sluttet. Vi ble ikke venner,men gode bekjente. Hun bodde en stund på Byborg (samme blokk som H). Etter en stund flyttet hun til en annen adresse. Besøkte henne på Byborg og den nye adressen. En gang passet jeg på katta hennes mens hun var bortreist i noen dager. En koselig og livlig dame. Omtrent like gammel som mamma. Ung til sinns! Vi pleide å slå av en prat når vi trefftes på skolen og sånn elles når vi møttes. Siste dagene før jeg flyttet fra Levanger tenkte jeg på henne. På selveste flyttedagen,traff jeg henne tilfeldigvis på tog perrongen,så fikk sagt hadet.

N og meg da klassen var i Røstad fjæra og hadde naturfags undervisning (forsket på sjødyr), april 2015. N er fra Tyrkia, men har bodd i Stjørdal i mange år. Vi gikk i samme klasse da jeg måtte ta det ekstra året fra nov. 2014. Vi havnet tilfeldigvis på samme basisgruppe (noe jeg er veldig glad for). Vi klaffet veldig fort og jeg skjønte at vi kunne bli venner. Veldig positiv og livlig person, trivdes godt i helles selskap. Vi fortsatte å ha kontakt etter jeg sluttet i hennes klasse, våren 2015. Det er synd vi ikke kan treffes mer.

D gikk i samme klasse som meg siste året på studiet og vi bodde i samme korridor på Byborg. Kommer fra Lillehammer. Han er den siste jeg knyttet bekjentskap til i Levanger. Siden vi var naboer møttes vi ofte på korridoren og på kjøkkenet. Vi begynte å snakke i januar, rett etter semsterstart. Vi hadde mange god samtaler om skole,jobb osv. Veldig trivelig kar. Vi samardbeidet en del under prosessgruppene vi hadde de siste mnd. av studiet.Han flyttet fra Levanger noen dager før meg,så vi hadde litt kontakt de siste dagene, i juni.

Det er nesten rart å se alle disse mennskene jeg har hatt i livet mitt, på rad og rekke.De alle har satt sine spor i meg,noen har satt dypere spor enn andre. Av og til tenker jeg tilbake på dem og det vi hadde.

Tilbakeblikk: Bacheloroppgaven

Straks en ny natt..og man går inn i den aller siste dagen i august måned. Har tilbringt meste parten av denne måneden i Nord -Lenangen. Det er bygden der jeg tilbrakte mine første sju år av livet..Denne sommeren var det tjue år siden familien min flyttet til Tromsø.Mine eldste søsken tenker jeg har flest minner her i fra da de er sju og ti år eldre enn meg. Pappa er født og oppvokst her. Han fikk kjøpe barndomshjemmet etter bestemor flyttet til aldershjemmet for åtte år siden og no bruker vi det som hytte.Eller som meg,som et fristed der jeg kan være for meg selv en gang i blandt.

Det har vært en stille måned og lite har skjedd. Egentlig burde jeg komme meg i gang med å få meg et liv..For er arbeidsledig akkurat nå. Jobbet heller ikke denne sommeren,slik som jeg har pleid å gjøre..Det føltes tomt å ikke ha noe å gjøre i ferien. Men sommeren har likevel vært bra. Den har vært stillegående og relativt lite spennende. 

Kanskje en liten oppsummereing av sommeren hadde vært noe.Har ikke blogget siden april og mye har skjedd siden sist naturligvis. Det største og kanksje aller beste er at jeg omsider er utdannet barnehagelærer! Skriveprosessen på bacheloroppgaven gikk bra og kjente aldri på den følelsen av å ha lyst til å gi opp.Naturligvis hadde jeg dager der skrivingen var på bånd,men det gikk over når jeg fikk  pauser. Glad jeg tok bacheloren seriøst og staret tidlig..Brukte litt over en og en halv mnd. på den. Skrev regelmessig og ga meg selv fri dager i mellom,der jeg ikke tenkte på oppgaven. Tenker at det hjalp på motivasjonen og kvaliteten på arbeidet. 

Veilederen min var Karen,min favoritt lærer gjennom hele studieløpet. Hun var også kontaktlærer for klassen  en periode. Var heldig som fikk råd og tips fra henne under skrivingen. Trur hennes hjelp hadde mye å si for skrivingen og kvaliteten på oppgaven. Ikke minst for min motivasjon for oppgaven. Tema for oppgaven var mobbing,noe som jeg har mye erfaring med i og med at jeg selv var mobbeoffer på barneskolen og delvis ungdomsskolen. Jeg visste jeg gjorde et godt valg av tema for oppgaven.

Tenk at jeg fikk en en A på bacheloroppgaven! Det må uten tvil være mitt største og stolteste øyeblikk dette året. Gikk ut av Nord Universitet med stil.

Siden sist

Så var man på tampen av april måned..Dagene har gått utrolig fort siden jeg fullførte min siste eksamen den 18.mars. Siden da har jeg kun hatt bacheloren å fokusere på. Men kan ikke si jeg har vært noe effektiv i skrivingen. Viljestyrken og motivasjonen har tatt ferie,dermed kommer jeg liksom aldri helt i gang med skrivingen. Nå ligger jeg på 2/20 sider..Så er evig lenge til jeg er ferdig! Det stresser meg.

Eksamenene dette semestret gikk kjempe bra. Fikk B på både den muntlige og skriftlige eksamen. Det hadde jeg aldri forventet. Så det er tydelig jeg kan mer enn jeg aner..og det er jo kjempe bra. Er veldig stolt av meg selv på grunn av det. Håper jeg blir like positivt overrasket av bacheloren.

No har jeg bare noen uker igjen før jeg skal flytte fra Levanger..Men har enda ikke bestemt hvor,eller hva jeg skal gjøre..Det er en stor avgjørelse å ta. Det blir skummelt og spennede å skulle starte på ett nytt kapittel. Syns i grunn dette siste semestret på Nord univeristet har gått utrolig fort..Føles ikke så lenge siden man var i januar måned..Men det kan vel komme av at det skal skjedd så mye på skolen..Praksisen jeg hadde fra slutten av januar og utover hele februar,var ganske hektisk..Dermed var mye av fokuset mitt på det. Før og i mellom praksisdager hadde vi undervisning. To uker etter praksis hadde vi den første eksamen..Så ting har på en måte gått i ett.

April måned har gått stille og lydløst for seg..Dagene har vært relativt like. I begynnelsen av måneden var jeg en uke i Tromsø. Ble ikke å dra til Nord-Lenagen slik jeg hadde håpet. Men får ser om jeg får tatt en tur nå i sommer. Ellers var jeg for det meste hjemme hos mamma. Besøkte pappa og Elisabeth første dagen og to dager før æ reise hjem igjen. Det var trivelig å treffe dem igjen. Fikk også Nancykofta tante Karin stikket til meg å vinter <3 Den satt helt pefekt. Snakket med mamma,shoppet på Jekta og besøkte veninna mi K andre dagen jeg var i Tromsø. Det var naturligvis fint å treffe henne igjen.

Den siste tiden

Påskeferie..Dette året har jeg valgt å tilbringe den her i Levanger. Planen var å bruke den flittig til å forberede meg til den mutnlige eksamen, fredag den 01.04. Vel..man kan si at jeg har åpnet boka,men har ikke lest særlig mye..så kan vel si at planen om å bruke fridagene flittig har gått i vasken. Nå er over halve ferien brukt opp og jeg har nå kun fem dager på å lese meg opp på omtrent hele pensum..Ja fordi spørsmålene vi har fått som vi kan bli trukket opp i til muntligen,er så åpne at man må lese hele boka for å kunne svare ordentlig på spørsmålene..Jeg er meget spent på om dette kommer til å gå bra..Skal trekke et spørsmål,så får jeg 5 min. på å forberede meg. Deretter må jeg snakke i ca. 20 min + at lærerene kan stille spørsmål..Fy fader jeg gruer meg! Skal være glad når det hele er over. Dette er også min alle siste eksamen som barnehagelærerstudent! Det er så deilig å tenke på. Da har jeg kun bacheloren igjen.

Tilbake til påskeferien..I og med at jeg "feirer" den alene så har jeg ikke gjort noe ut av den. Dagene har vært temmelig like og rolig. Har fylt dem med masse youtube videoer,filmtitting, spising og kveldsturer. Med andre ord: Ikke særlig spennende.

Når den siste eksamen er oversått,skal jeg reise en uke til Tromsø. Det gleder jeg meg til! Blir godt å få litt avveksling fra Levanger. Da skal jeg forhåpentligvis treffe K. Det er bestandig trivelig. Vi har gjærne de dypere samtalene som jeg er så glad i. Vi kan snakke om hvordan vi har det, fremtiden, familien og livet generelt.. Tiltross for at jeg har bodd er i Levanger i snart fire år har det ikke stått i vegen for vårt vennskap. I januar var det 9 år siden vi ble veninner!

Så har jeg veldig lyst til å ta meg en liten tur til Nord-Lenangen og besøke slekt jeg ikke ser så ofte. Tante Karin har vært så snill å strikke en Nancykofte til meg! Gleder meg til å prøve den,og håper at den passer meg. Jeg sendte mål til henne,så om hun strikket fra de målene,skal koften passe.Fikk tilsendt bilde for noen dager siden og med koften var det også et kjempefint pannebånd.

     
Så blir det fint å treffe foreldrene mine og lillebroren min. Så skal jeg se om jeg får shoppet litt. Egentlig burde jeg ikke bruke for mye peng da det ikke er lenge til studielånet tar slutt og jeg må begynne å betale tilbake.