Fortid

Oktober begynner å gå mot slutten..Tenk at det begynner å gå mot en ny jul og et nytt år..Allerede. Syns 2016 har gått utrolig fort..og den har vært innholdsrik.Det e så fasinerende hvor mye man kan få plass til inn i et år,og de ulike fasene man går igjennom på det året..Det virker som hvert år består av mange ulike lag. Lag av opplevelser,erfaringer,følelser osv. Alt har vært midlertidige perioder,om æ kan si det på den måten..No e det borte,bare et minne om det som var. Kan fremdeles fremalle det som skjedde og følelsene det gav meg. 

Hvordan det var å være ute i min aller siste praksisperiode i januar-februar..Dette var tatt på vei til min aller siste praksis dag..Husker æ tenkte mye på det på vei dit..At æ aldri mer skulle ha praksis..og at det (mest sansynelig)var aller siste gang æ skulle se alle barna og voksne i den barnehagen. Det var en følelse av vemod,men også en følelse av lettelse..Aldri mer det evig varende presset om å være god nåkk,følelsen av å bli veid og målt..Og alle de praksisoppgavene man måtte igjennom for å få praksisen godkjent. Hedigvis har æ vært veldig heldig med praksisplassene og praksislærerene mine! Har hørt mange skrekk historier om praksislærere som aldri i utangspunktet skulle fått lov til å vært praksislærere i det hele tatt.

Mine siste eksamener på Nord universitet..Den nervepirrende spenningen i forkant og etterkant av dem..De nermest maniske sekundene før man snudde oppgave arket..De sekundene man fant ut om man kunne svare på oppgavene.De sekundene man ser over oppgavene, kroppen spenner seg og hjertet banker..Kanskje e det en oppgave man innser man ikke kan svare godt nåkk på,hjertet synker og man føler seg en smule fortapt..Men så ser man over den andre oppgaven og innser at: hey! den oppgaven kan æ kanskje svare godt nåkk på..Den letthets følelsen i kroppen.Kanskje man ikke stryker likevel :) Har hatt noen slike opplevelser gjennom årene. Så den enorme mestringsfølelsen når man får en super god karakter på en eksamen man trodde man ikke skulle stå på..

Turer æ tok til staup,nesset,røstad og togturer til Trondheim. 

Fra den kvelden tidlig juni da æ gikk en lang og herlig tur på Nesset...Med stor lettelse i kroppen av å ha levert bacheloroppgaven. Stor gelde av å vite at æ aldri mer trenger å tenke på oppgaven igjen..Men også en følses av vemod av at æ ikke lenger va student..og at dagene i Levanger kom til en slutt.