Jeg plukker opp tråden der jeg slapp sist...Dette innlegget tar for seg perioden fra innleveringen av bacheloroppgaven og fram til høsten. Hva jeg holder på med nå, tenker jeg å skrive om i et senere innlegg.

Mai måned var en kaotisk tid full av følelser. Dette var nok aller mest på grunn av bacheloroppgaven. Kan ikke få sagt det nok, men jeg får helt hetta av akademiske tekster. Fristen for innlevering var 15. mai, men jeg innså at det var umulig å bli ferdig i tide. Heldigvis fikk jeg noen dagers utsettelse. 6. juni kom dagen jeg hadde gruet meg til – dagen for å forsvare oppgaven foran sensorene. Til tross for nervene gikk det mye bedre enn forventet. Sensorene var fornøyde og vurderte oppgaven til en B. 

Så vil jeg rette en oppmerksomhet og en stor takk til Tromsø bibliotek som lot meg ha praksis hos dem. Kunne neppe bedt om en bedre praksisplass. De to vennlige og hjelpsomme bibliotekarene på barne - og ungdomsavdelingen som stilte opp som informanter i oppgaven min, hadde ikke fått det til uten dem. Og til de to bibliotekarene som tok seg tid til å lese over oppgaven og gi konstruktive tilbakemeldinger. Til sist min vennlige og tålmodige veileder, som holdt ut med mitt stress og mine bekymringer. Han hadde troen, det betydde mye. 

Jeg burde ha vært overlykkelig i det jeg fikk karakteren, men det eneste jeg kjente på, var en stor lettelse over å kunne legge studiene bak meg. På Facebook fremstod jeg mer glad og fornøyd enn det jeg var i virkeligheten. Ikke det at jeg var misfornøyd med karakteren, var veldig fornøyd. Men det som stod i hodet på meg der og da, etter å ha forsvart oppgaven, var å komme meg hjem og legge hodet på puta. Jeg var utmattet etter å ha brent lyset i begge ender over lang tid. Sliter en del med fatigue, som kommer av mine autoimmune sykdommer. Stress og dårlig søvn gjør det bare mer utfordrende. 

Hadde minimalt med overskudd utover sommeren og høsten. Føltes som om kroppen var fylt med bly, og etter hvert fulgte hodet med. Hele perioden fra juni til september er nærmest en tåke for meg. Lite ble gjort, og dagene gikk i hverandre.  Det var mange fantastiske sommer- og høstdager som jeg lot gli forbi mens jeg slumret meg gjennom dem. Innimellom fikk jeg litt mer ut av dagene og greide å komme meg ut.

Det har vært noen innholdsløse måneder...Men sånn ble det og jeg tenker man av og til bare må ta det man får og gjøre det beste ut av det. Så kommer det alltids bedre tider. 

Var noen dager i Nord-Lenangen i midten av juli. Her besøkte jeg pappa og Wenche, plukket multer og besøkte slekt. Gikk og syklet noen enkle turer som ikke krevde for mye. Så solte jeg meg i skogen like ved her jeg bor, som jeg gjør hver sommer og det er like herlig hvert år💛  I slutten av juli var jeg i Oslo, gikk mye og koste meg der. Skal poste noen bilder fra turen i et eget innlegg. Ble også smittet med korona mens jeg var i Oslo, så brukte to uker på å komme meg etter det. Så ble det høst på ny, jeg begynte å få litt mer overskudd, så det ble noen bærturer på Tomasjord og på Kvaløya. 

Noen bilder tatt i sommer og ut over høsten:

I juni kom Pascal til Tromsø og da bare måtte jeg kjøpe makroner. De beste makronene som finnes ♡

Like herlig hvert år!

Fra en spasertur jeg hadde i lysløypa i Tromsdalen, det går en elv like ved løypa.

Multebær plukking ved Lenangsnesset.

Multebæra var usedvanlig store dette året.

Juli nettene er så utrolig fine, får aldri nok av solnedganger. For å ikke snakk om den fine og fredelige stemmingen.

En natt syklet jeg ut til Russelva og satte meg i fjæra der. Skulle jeg bodd i Lenangen må det ha blitt Russelva.

Etter å ha sett midnattssola gå ned bak Fugløya, syklet jeg videre utover til jeg kom til snuplassen.

I slutten av august og utover september ble det noen bærturer. Her fra Kvaløysletta. Reinene var ikke redd for folk. Det var flere skoleklasser på tur i området.

Koselig pause ved Kvaløysletta dam.

Skal man plukke blåbær, er Kvaløysletta plassen.

Fant lite blåbær på Tomasjord, tyttebær var det mye av. Så er det så flott å bare sitte å se ut på Tromsøysundet. Dette er en kort spasertur fra hjemmet mitt.

Rensing av tyttebær. Fikk sanket mye blåbær, multebær og tyttebær i år. Så det kom likevel noe godt ut av denne innholdsløse sommeren - og høsten min. 

Dette bildet ble tatt på 35 års- dagen min, 25.september. Det var en nydelig høstdag, jeg var veldig trøtt men presset meg ut døra og dro til byen. Ville se Marit Bockelies mosaikk kunst "Porten til Arktis", som hadde blitt avduket tidligere samme måned. Marit har utsmykket flere bygg i Tromsø med sin mosaikk kunst.

Feiret dagen med god mat fra Suvi og litt kake. Ellers sovnet jeg tidlig, var helt matt...Tar på å fylle 35 😅

Fikk en flott bursdagsgave fra min bror 💚

Så avrunder jeg dette innlegget med det vakre nordlyset som jeg så mye av i begynnelsen av oktober. Kameraet på telefonen er ikke det beste, men fikk likevel noen greie bilder.

Har vært hjemme noen dager etter et par flotte dager på bygda. Det ble noen fine turer, alle dokumentert på bloggen, i tillegg til noen trivelige besøk til tanter og onkler. Godt å tilbringe litt tid med dem når man kan.

Jeg har ikke vært i Nord-Lenangen tidligere denne sommeren (noe som er uvanlig), har ikke engang vært utfor byen...Sommeren har likevel vært fin, behøver ikke dra langt for å lage en bra sommer for meg selv. 

Siste turen før hjemreisen på søndag ble til det lille platået (?) mellom Lillegalten  og Storgalten.  

På bildet ser man Lassofjellet til høyre, Lillegalten i midten og Hæsafjellet til venstre. Man følger stien som leder innover Galtdalen, før man følger stien videre opp Lassofjellet. 

Har passert Lassofjellet og fortsetter videre opp til platået (midten av bildet) mellom Lillegalten (833 moh)  og Storgalten (1219 moh). 

Det bugnet av blåbær, de var større og saftigere høyer opp jeg gikk. Ble noen munnfuller underveis, synd jeg ikke tenkte på å ta med en boks. 

Nydelig utsikt fra platået, vakkert og vindfullt. Man ser Lille Peppartinden (680 moh), Kalddalstinden (1000 moh) til høyre og Kaldalsvatnet. Satser på å få tatt meg en tur til Kaldalsvatnet en gang.

Været endret seg raskt under turen, det klarnet opp utover kvelden. 

Storgalten (1219).

Solen skinner på Lille Peppartind.

På tur ned. Det var ganske varmt og mye fluer under hele turen, unntaket var mens jeg var på platået. 

Siste biten ned Galtdalen, klokken nærmet seg 21.00 og det begynte sånn smålig å bli mørkt.

Våren er så herlig, det er akkurat som jeg våkner til liv, slik som naturen våkner fra sin vinterdvale.

Det er varmegrader og nettene blir gradvis varmere. Det skal bli 7 grader på det varmeste i dag. Nattemørket er for lengst borte for denne gang og vi har lyse dager og lyse netter. Solen varmer godt og snøen har endelig fått føtter å gå på. I byen har jeg sett antydninger til de første vårblomstene. Med vårens ankomst har vi mye fint i vente fremover. 

Påska har nettopp vært og for en gang skyld har jeg fått mye ut av den, hadde noen fine dager i Nord-Lenangen. Det ble blant annet to skiturer til Botn, der har vi en hytte av eldre standard, uten innlagt vann og strøm. 

Pappa, Wenche og jeg gikk på ski til hytten på skjærtorsdag. Solen var utrolig sterk, så var det ganske varmt ,ble nødt til å ta av en del yttertøy. Rakk også å bli solbrent på den timen det tok å ta seg frem til hytta. 

Vi gikk over isen, det er mye enklere enn å ta seg gjennom skogen. Skituren ble min første på lang tid, siste skitur var i 2013 i Tydal med barnehagelærerstudiet. Så det ble en del knall og fall ettersom det var glatt og at jeg er en fersking med dårlig balanse. Det satte ikke noen demper på turopplevelsen, som kan komme av at jeg var i godt selskap.

Utrolig flott å gå på ski her.. Ble ikke de beste bildene på grunn av sola.

Det ble grilling, det må til. Vi fikk testet ut den nye bålpanna som Wenche og jeg satte sammen.

Så ble det konsumert mengder med kakao, kvikk lunsj og appelsin.  Jeg er egentlig ikke så opptatt av å markere påske, men fint å gjøre noe ut av den en gang i blant. 

Usikta fra hytta, det var stor trafikk av snøscootere og skigåere i retning Vaggasfjellet. Jeg er ikke så glad i all den scooterkjøringen, for der i bygda kjører de så og si overalt, noe de ikke har lov til. Så ødelegger det en del for skigåere, som nesten ikke har annet valg enn å måtte gå i de hundre og ørten ulike scootersporene for å komme seg frem. For gjort å gå på trynet om man snubler i scooterspor.

Ut på kvelden gikk jeg tilbake til huset mens pappa og Wenche ble igjen på hytta, de overnattet. Jeg gikk tilbake dagen etter.  Dette var på langfredagen, det var ikke like mye sol den dagen. Vel fremme på hytta spiste vi suppe, den smaker uten tvil best når man er kjølig etter en lang og god skitur. 

Vi alle gikk tilbake til huset ut på ettermiddagen, den samme veien vi kom dagen før, over isen. Isen hadde smeltet en del langs land, den var også noe tynn enkelte steder. Like før vi skulle over på fast land, mistet Wenche balansen og gikk gjennom isen. Bare hodet, venstre arm og føttene stakk opp av hullet. Heldigvis greide vi å dra henne opp ganske kjapt, det satte et lite støkk i oss alle tror jeg. Det bare sier hvor viktig det er å ikke gå alene på isen.

Påskeaften var en rolig dag, gjorde ikke annet enn å bake. Jeg bakte suksessterten, Wenche bløtkaken, som vi spiste ut på kvelden. Kjempegodt!

1.påskedag spiste vi lammelår, kake til dessert. Ut på kvelden dro vi på besøk og det er alltid veldig  hyggelig. Gode kaker og mye prat. Det jeg ikke visste var at de passet en hund, som jeg dessverre er allergisk mot. Hunden heter Ayla og er en koseklump av en Golden retriever, veldig menneskekjær. 

Jeg kan være i kontakt med hunder men må være nøye med å vaske hendene rett etterpå, noe jeg ikke var denne gangen. Så før jeg ante det, hovnet det høyre øye skikkelig opp. Det så mye verre ut enn det var, det bare klødde. På bildet hadde hevelsen gått betraktelig ned.

I går, 2.påskedag ble også utrolig flott dag. Det var sol og blå himmel, gikk en lengere tur langs veien på formiddagen. På turen traff jeg på et søskenbarn og vi ble stående å prate en timers tid, kjempehyggelig hver gnag vi møtes. Etter praten gikk jeg videre og ned i fjæra og ble sittende der en stund for å høre på fuglene. Kunne høre tjelden, skjære, gås (tror jeg) og andre små fugler jeg ikke aner navnet på. Innsektene har også våknet til liv, så blant annet det jeg tror er en neslesommerfugl. 

Ut på ettermiddagen var det bare å pakke sakene ettersom jeg skulle reise hjem. Dette er da essensen av hvordan påska utspant seg for meg og den er verdt å huske på.

Så håper jeg at du som leser hadde en like bra påske, uansett hvordan du valgte å tilbringe den.

Sommeren bestod av...

Fine avslappende timer i fjæra. Noen ganger for å lese en bok, andre ganger bare for å nyte omgivelsene. 

Liker spesielt godt å sitte i fjæra for her kan man høre det fjerne suset av båtene som går forbi. Se på padlerne og seilbåtene, spesielt mange av dem skulle man tro passerer Vangberg. Hver gang jeg har vært der, passerer det padlere eller seilbåter.

Man kan også høre fugler - som oftest tjelder og måser. I Vangberg fjæra er det mye sommerfugl, spesielt mange brune. Liker å følge dem med blikket og er man heldig kan man få et fint bilde.

  En strikkagenser fra mamma, i en nydelig blåfarge 💙

Båltur ved Rundvannet med trivelige folk. 

Sommeren bydde på mange godværsdager, spesielt i juni. Opp mot 30 grader på de varmeste dagene. Man kan si jeg gjenoppdaget skogen like ved her jeg bor, hvorfor stresse med å dra i fjæra (lang avstand) når jeg bare kan stikke i skogen for å nyte godværet? Så det ble til at jeg stakk i skogen for å sole meg, her kunne jeg ligge uforstyrret i timevis.

Utsikten er upåklagelig.

Frukten smakte ekstra godt i 25 - 30 grader...

Var i Nord-Lenangen i juni og august. Her besøkte jeg familie, gikk flere korte turer blant annet til Lenangsnesset, Arnenga, Lyngstuva og til Vaggashytta i Nordlenangsbotn, som jeg gange nylig blogget om. Hadde ønsket å gå på flere større turer, men slik ble det ikke denne sommeren. 

På Arnenga kom jeg over denne vakre engen med Ballblom. Så fint å se på, så lukter de så utrolig godt.

Så er det mulig å få en smak av de viltvoksende grasløkene. Minne av barndom. Plukket med meg en bunt og fryste ned, god i middagsmat.

En vandring fra Lenangsnesset til Arnenga er en opplevelse...Det er alltid noe vakkert å se. Om du drar til Nord-Lenangen, ta turen hit. Det er like flott som en spasertur fra Strymannstøa til Ravika, et innlegg om turen har du her.

Pappa har masse rabarbra i hagen, hvert år fryser jeg ned noe som jeg tar med til byen. Man kan lage mye godt av rabarbra..Suppe, smuldre pai eller grøt.

Fikk litt mer trening i å tenne bål. Gikk fint, det var bare det at det var litt mye vind.. Men pølsa ble stekt ✌

Satt på denne steinen en stund...Lukten fra buskene rundt var bare helt amazing! Skulle ønske man kunne tappe duften på en flaske å bruke som parfyme. De beste duftene lukter jeg uten tvil i skogen. Dette var i juni og bladene hadde nylig sprunget ut.

Mye deilig natur å nyte på bygda 💚

 

Blir aldri lei av dette synet.

Lyngstuva

Mange tar turen hit for å se på vraket til Sandra B. Har skrevet mer utdypende om båten i dette innlegget. 

Tilbake i byen ble det også noen fine turer, blant annet til Tromsøs geografiske midtpunkt. Denne doble regnbuen dukket opp, etterfulgt av et heftig regnvær.

Det klarnet fort opp. Utsikten ned til Tromsdalen og Tromsøya.

Livet er best utendørs 💚