Jeg plukker opp tråden der jeg slapp sist...Dette innlegget tar for seg perioden fra innleveringen av bacheloroppgaven og fram til høsten. Hva jeg holder på med nå, tenker jeg å skrive om i et senere innlegg.
Mai måned var en kaotisk tid full av følelser. Dette var nok aller mest på grunn av bacheloroppgaven. Kan ikke få sagt det nok, men jeg får helt hetta av akademiske tekster. Fristen for innlevering var 15. mai, men jeg innså at det var umulig å bli ferdig i tide. Heldigvis fikk jeg noen dagers utsettelse. 6. juni kom dagen jeg hadde gruet meg til – dagen for å forsvare oppgaven foran sensorene. Til tross for nervene gikk det mye bedre enn forventet. Sensorene var fornøyde og vurderte oppgaven til en B.
Så vil jeg rette en oppmerksomhet og en stor takk til Tromsø bibliotek som lot meg ha praksis hos dem. Kunne neppe bedt om en bedre praksisplass. De to vennlige og hjelpsomme bibliotekarene på barne - og ungdomsavdelingen som stilte opp som informanter i oppgaven min, hadde ikke fått det til uten dem. Og til de to bibliotekarene som tok seg tid til å lese over oppgaven og gi konstruktive tilbakemeldinger. Til sist min vennlige og tålmodige veileder, som holdt ut med mitt stress og mine bekymringer. Han hadde troen, det betydde mye.
Jeg burde ha vært overlykkelig i det jeg fikk karakteren, men det eneste jeg kjente på, var en stor lettelse over å kunne legge studiene bak meg. På Facebook fremstod jeg mer glad og fornøyd enn det jeg var i virkeligheten. Ikke det at jeg var misfornøyd med karakteren, var veldig fornøyd. Men det som stod i hodet på meg der og da, etter å ha forsvart oppgaven, var å komme meg hjem og legge hodet på puta. Jeg var utmattet etter å ha brent lyset i begge ender over lang tid. Sliter en del med fatigue, som kommer av mine autoimmune sykdommer. Stress og dårlig søvn gjør det bare mer utfordrende.
Hadde minimalt med overskudd utover sommeren og høsten. Føltes som om kroppen var fylt med bly, og etter hvert fulgte hodet med. Hele perioden fra juni til september er nærmest en tåke for meg. Lite ble gjort, og dagene gikk i hverandre. Det var mange fantastiske sommer- og høstdager som jeg lot gli forbi mens jeg slumret meg gjennom dem. Innimellom fikk jeg litt mer ut av dagene og greide å komme meg ut.
Det har vært noen innholdsløse måneder...Men sånn ble det og jeg tenker man av og til bare må ta det man får og gjøre det beste ut av det. Så kommer det alltids bedre tider.
Var noen dager i Nord-Lenangen i midten av juli. Her besøkte jeg pappa og Wenche, plukket multer og besøkte slekt. Gikk og syklet noen enkle turer som ikke krevde for mye. Så solte jeg meg i skogen like ved her jeg bor, som jeg gjør hver sommer og det er like herlig hvert år💛 I slutten av juli var jeg i Oslo, gikk mye og koste meg der. Skal poste noen bilder fra turen i et eget innlegg. Ble også smittet med korona mens jeg var i Oslo, så brukte to uker på å komme meg etter det. Så ble det høst på ny, jeg begynte å få litt mer overskudd, så det ble noen bærturer på Tomasjord og på Kvaløya.
Noen bilder tatt i sommer og ut over høsten:
I juni kom Pascal til Tromsø og da bare måtte jeg kjøpe makroner. De beste makronene som finnes ♡
Multebær plukking ved Lenangsnesset.
Juli nettene er så utrolig fine, får aldri nok av solnedganger. For å ikke snakk om den fine og fredelige stemmingen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar