2024 er nå over, og som alltid er jeg spent på hva det nye året vil bringe. Det blir godt å begynne på nye, blanke ark. Samtidig går vi mot lysere tider, og her i Tromsø ser vi fram til at solen vender tilbake mot slutten av januar. Det er en liten glede i seg selv, for mørketiden kan til tider føles ganske tung.
Det er noen år siden jeg sist satte meg konkrete nyttårsforsett, da jeg sjelden har klart å følge dem. Derfor tar jeg heller ting litt på sparket. Jeg vet at det som vil prege det nye året for meg, er å finne ut hva jeg skal gjøre videre karrieremessig, og hva helsen min tillater. Tidligere i høst startet jeg på et NAV-tiltak, og så langt har jeg tatt ulike personlighetstester, skrevet CV og søknader, samt hatt flere møter med veilederen min.
For å være ærlig føler jeg at denne typen tiltak er litt bortkastet, siden jeg allerede kan skrive både søknader og CV. Personlighetstestene gir heller ikke et reelt bilde av hvem jeg er, og de sier ingenting om arbeidsevnen min. Jeg har deltatt på lignende tiltak før jeg omskolerte meg. Veilederen ser ut til å ha stor lit på disse testene.
Det jeg trenger nå, er å finne ut av arbeidsevnen min gjennom en arbeidsutprøving. Ideelt sett ønsker jeg noe innenfor det jeg er utdannet i, slik at jeg kan få relevant erfaring. Et arkiv eller bibliotek hadde vært perfekt, men jeg vet at det ikke er enkelt å få praksisplass der, siden det ofte er ventelister. I tillegg er det begrenset med biblioteker og arkiver her i Tromsø. Får se hva veilederen min og jeg finner ut av, og hva som er tilgjengelig.
Jeg har vurdert om det kanskje er bedre å søke på jobber rundt om i landet, selv om jeg vet at jeg ikke har full arbeidsevne. Dette er også påvist. Ønsker ikke å havne i en evig runddans med ulike praksisplasser. Jeg er kjent med hvordan NAV-praktikanter kan bli utnyttet ved at de blir forespeilet en fast ansettelse etter endt utprøvning, men som etter noen måneder heller blir erstattet av nye praktikanter. Jeg har opplevd lignende da jeg hadde praksisplass på en Europris-butikk gjennom NAV i 2011. Men det er en annen historie. Men det er en ren utnyttelse av sårbare mennesker.
Ellers gikk adventen og jula rolig for seg.. Traff pappa og Wenche i begynnelsen av desember, vi spiste jule tallerken på Egon, bestående av jule pølse, ribbe og pinnekjøtt med annet tilbehør. Maten var god og selskapet trivelig.
Fikk disse kjempefine vottene og læstan som Wenche hadde strikket. Det var ikke en julegave, men en gave gitt av ren godhet. De har holdt meg varm gjennom hele desember.
De aller fleste desember dagene mine var relativt like. Handlet og sendte julegaver, pyntet litt til jul og bakte anis kringler, brød og pepperkaker.
Selve julaften og romjula var helt annerledes enn slik jeg er vandt med å tilbringe den. Valgte (av ulike årsaker) å feire jula alene og det var faktisk veldig fint og avslappende. Lagde meg middag (verken ribbe eller pinnekjøtt) og hadde riskrem til dessert. Så åpnet jeg julegavene senere på kvelden, til avslappende musikk og tente lys. Julegavene er flotte, og de vil både være nyttige og bidra til at jeg holder meg varm i det nye året.
Under papiret lå dette: Mandolin til å kutte frukt og grønnsaker med (i tillegg til grønnsaker har jeg nådd å kutte tommelen på den, og kan med det konstatere at den funker meget bra),ulltrøye med longs, nattbukse, singlet, en koselig julehilsen og en pakke dumle. Fikk også en svart ulltrøye og penger som ikke er med på bildet.
Nå vet jeg at jeg kan lage en fin jul uten å følge de vante tradisjonene. For meg har jul alltid handlet om å feire med familie – gaver under juletreet, ribbe med godt tilbehør på julaften mens Sølvguttene synger klokken 17, og pinnekjøtt på første juledag.
Jeg føler med dem som ikke ønsker å feire alene, men som av ulike grunner ender opp med å måtte gjøre det. Jula kan forsterke tunge følelser, spesielt når det er en forventning om at alle skal ha noen å feire sammen med, være glade og nyte høytiden.
I romjula fikk jeg endelig se broren min igjen etter nesten et år, og det var så godt å treffe ham. Fint å høre at han har det bra, trives med det han gjør, og liker stedet han bor. Han flyttet sørover for litt over et år siden.
Sånn har desember vært for meg i korte trekk, og nå er jeg mer enn klar for 2025! Jeg håper alle som stikker innom bloggen får et fantastisk godt nytt år, og at dere oppnår det dere måtte ønske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar