Våknet til et nydelig vær i dag igjen, det er lykke! Den eneste haken er at det var en del vind. Men som dem sier er det ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Jeg kledde meg opp og la avgårde mot Nordlenangsnesset. Før jeg nådde målet, stoppet jeg på Nygårdstranda for å ta en kikk på den gamle skolen som står her. Dette har jeg hadd lyst til å gjøre en stund.
Det er her min bestemor, og alle mine tanter og onkler har gått på skole i sin barndom. Pappa har fortalt litt om hvordan det var å gå på skole her. På den tiden hadde de ikke veiforbindelser og veien til skolen var lang for de som bodde et stykke unna. Veien og broen kom ikke til bygda før i 1969.
Vågen (Storvoll) en gang før veien kom. Her var det endeløse åkere og hesjer i hopetall. Molund ligger øverst på midten av bildet. I dag er huset et kjært sommersted for meg. Går ingen sommere uten at jeg har vært her. Nå har det kommet flere hus, nesten alle fjøsene revet og åkerene grodd igjen.
Pappa fortalte at de måtte gå til skolen, det er noen kilomter å gå -
det kunne by på forskjellige utfordringer utfra hvordan årstiden og
været var. De gikk på ski om vinterene og til fots om sommerene. Det var
en elv de måtte krysse og det hente at de ble gjennomvåte. Det var ikke
uvanlig å komme på skolen gjennomvåt. På vinterene kunne det være så
kaldt at det var isroser på vinduene - vinduene var ikke tette. I
klasserommet hadde de en vedovn som gav litt varme - lykken var å få en
plass nærmest den.
Det var ganske vanlig at de elevne som hadde lang vei til skolen, hadde midlertidig hjem hos folk som bodde nærmere skolen - slik at skoleveien ble kortere, spesielt på vinteren. Mine tanter bodde slik mens de gikk på skolen. Pappa bodde hjemme på Molund og hadde dermed den lange skoleveien i alle år.
(Hentet fra Digitaltmuseum.no, link i bildet)
Besteforeldrene mine hadde to hester på gården som de brukte i det dagelig arbeidet, men også for å ta seg rundt. Den hvite hesten på bildet heter Hobby og gutten er den ene onkelen min. Når været var ordentlig fælt, kunne bestefor komme å med hest og slede for å hente mine tanter og onkler på skolen. Tanten min sa at lykken var stor når hun så han på hauen over for skolen.
Den gamle utedassen - vanlig på den tiden. Tanten min fortalte at de brukte avispapis som toalettpapir. De brukte å rive opp avispapirene i passelige biter og krølle de opp slik at det ble myk, for å så lage stabler av de. Klart til bruk for den som måtte trenge.
Jeg syns det er så interessant å høre hvordan de levde. Det var helt andre levekår på den tiden. Vi lever ganske komfortabelt i dag, sammenlignet med hvordan det var den gang.
Når jeg hadde sett meg rundt den gamle skolen, syklet jeg vidre til Nordlenangsnesset. Det var en del motvind, det gjorde ikke meg noe. Var ganske godt med sval vind, solen varmet godt.
Jeg elsker Lupiner. De er vakre å se på - jeg har sett de i ulike rosa og lilla farger. Så lukter de så himla godt. Det som er synd er at de vokser kraftig og kan fortrenge andre viltvoksende planter, så er de visst ikke nyttig for innsektene heller. For humler er de giftige.
Flott å gå utover mot Nordlenangsnesset.
Det tar ikke lang tid å gå utover. Slo meg ned her i ly for vinden mellom noen mindre berg, hadde med litt niste.
Jeg har hørt at dette nesset også går under navnet Korsnesset. Her er det et kors risset inn i bakken, nå blir det brukt som bålplass. Det skal visst være fra krigen. Vet ikke hva det kan ha vært brukt til, må høre med noen som vet.
Tror jeg har en fascinasjon for steiner. Det er mange fine steinformasjoner her på Lenangsnesset. Innover mot Arnenga er det virkelig flott.
Tiltross for mye vind, ble turen kjempefin. Så er jeg glad jeg endelig tok meg tid til å se på den gamle skolen. Det lille bygget huser utrolig mange minner. Skulle likt å visst hvordan det ser ut på innsiden - om de har bevart det slik som det engang var.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar