En midnattstur..

...passet ypperlig nå som vi er så heldig å ha godvær, etter flere dager med skodde og regn. For meg er solen som en lykkepille! Jeg blir gladere, lysten til å gå turer og gjøre ting er nesten konstant. 

Jeg syklet til Russelva - ville utforske mer av dette stedet. Før jeg fikk sykkelen med til byda, hadde jeg ikke samme mulighet til å dra hvor jeg ville. Russelva har jeg ikke utforsket i noen større grad enn at jeg har tatt turer til Lyngstuva. Nå skal det endelig utforskes.

Jeg stoppet like ved en staselig hytte, gikk ned i fjæra her. På bildet kan man se naustet som hører til den nevnte hytten. De som har denne hytten, må ha den nydeligste utsikten. Var litt vind, så satte meg i le bak noen steiner og ble sittende her en liten stund. Her var det fine steiner - rund og glatt. Det er så fint å bare sitte å lytte og observere - bare nyte.

Etterhvert var det på tide å sette kursen videre. Målet mitt for denne turen var å gå opp Svinryggen - iallfall deler av den. Det er en lett og kort tur, på skogsti. Har tatt turen dit tidligere, det var på en gråværsdag.

Vel fremme med grinden som fører opp Svinryggen. For å komme hit, svinger man inn på Batteriveien fra Lenangsveien. I fjor sommer var jeg her å utforsket ruinene etter et kystfort fra 2.verdenskrig.

Omkranset av Russelvfjellet, skog og åkere. Det var stemningsfult å gå i lyset av midnattsolen. Det var nesten helt stille - bare lyden av vinden, elven og fjærne lyder av sauebjeller. Sauene beiter på en åker under Russelvfjellet.

Utsikten fra Svinryggen. Like nedfor, med veien bor tanten og onkelen min. Her i fra kan man se over til Lyngenhalvøya - en liten del av Mo på Nygårdstranda, Juråsen og Nordlenangsnesset på enden (Gikk langs Lenangsnesset for å komme til Arnenga). Vinden hadde spaknet så det var flott å sitte her å se utover. Hadde med meg niste som jeg spiste. Brødskiver er ikke særlig spennede, men dette var hjembakt brød som ei av tantene mine hadde bakt samme dagen. Brødet var nydelig - en stund siden sist jeg har kost meg med hjembakt brød.

Mens jeg var på Svinryggen, dannet det seg et vakkert fargespill på himmelen. Så før jeg begynte på tilbaketuren, måtte jeg ned til fjæra for å få noen bilder. 

Etter å ha kommet et stykke på vei, fant jeg ut at jeg ville stoppe på Myrvoll. Dette ble vel for min del klimakset på turen. Det var skikkelig vakkert, rett og slett.

Denne marmoreringen av leiren er så fasinerende. Har sett lingnede før, jeg ble så engasjert at man  skulle tro jeg ikke hadde sett lignende. Lett engasjert, spesielt når jeg ser gode bildemotiver. Dette var bare eventyrlig vakkert. Følte ikke at motivet kom helt til sin fulle rett. Hadde bare kameraet kunne fange opp alle de detaljene som øynene mine så..

Kort oppsummert - det ble en perfekt avslutning på dagen.