Arnenga

Arnenga ligger på nordvvest siden av Lyngenhalvøya. Man kan gå dit på natursti langs Kontesundskjæret fra Nordlenangsnesset, eller fra Eidstranda og nordover mot Arnenga. Sist jeg var her må ha vært sommeren 2002, med familien. Husker fra barndommen at vi brukte å gå turer dit, vi gikk fra Eidstranda.

Fine steinformasjoner er det mye av på Kontesundskjæret.

Jeg tok meg god tid, gikk mellom steinene for å se meg rundt. 

Det var en fin sti innover. Ble fortalt at det skulle være bratt å gå rundt via Kontesundskjæret. Jeg syns det ikke var spesielt bratt, bare noen områder hvor man må gå forsiktig. Ble overrasket over at det ikke tok lenger tid å gå før jeg var fremme på Arnenga.

Vel fremme. Her har det ikke bodd folk på lenge. Husene ble stående igjen, som etter hvert forfalt. Nå er det bare ruiner etter levde liv. Onkelen min fortalte at det engang bodde flere familier her. De som bodde her levde av fiske og landbruk. Jeg kan huske at når familien var på tur her på 90-tallet var det fremdeles noen hus som sto, de var svært forfalne. Det går ingen vei hit, bare naturstier. 

 

Lurer på om dette kan ha vært en fjøs. 

Rester etter (det som ser ut som) to gamle komfyrer. 

Litt lenger opp i skogen står det et hus med en liten fjøs som er bevart. Det ble fraflyttet på 70-tallet, men brukes som fritidsbolig. Det ser ut til å være i god stand.

Snakket med ei i den lokale butikken før jeg syklet til Nordlenangsnesset. Hun fortalte at det gjenværende huset var hennes barndomshjem og at de nesten "bodde" i fjæra, for dette var deres lekeplass. De hadde ikke tilgang på mye leker, så de lekte bl.a. med skjell. Lagde skjellfjøs hvor forskjellige arter skjell ble husdyr. Som om Sauskjell, kuskjell, griseskjell. Det er koselig å tenke på.

Det får meg til å tenke på de gangene jeg og bestemor gikk i fjæra nedfor Molund og plukket skjell. Når bestemor var liten lekte de med det de fant i naturen. Så det er noe som har gått igjen i flere generasjoner. Bestemor hadde en eske hos seg der jeg kunne legge alle skjellene jeg fant, som jeg kunne ta frem når jeg var på besøk.

Hun på butikken fortalte at hun måtte gå over Juråsen (som ligger mellom Arnenga og Nygårdstranda) for å komme til Nygårdstranda. Der i fra gikk bussen til skolen. Hun hadde en lang skolevei - vinter som sommer. Det var andre tider den gang.

Etter å ha gått rundt å sett meg om, satte jeg meg i gapahuken for en matbit. Sjekket postkassen - skreiv i gjesteboken. Der lå det også en flaskepost med et bilde av en fredsdue. Etterhvert lyste det  opp, var så heldig å gå tilbake i solskinn.

Det ble en flott tur, den var etterlengtet.