Det går mot slutten...

for høsten..I skrivende stund har vi snø, den kom i går. Noen dager før der har vi hatt noen skikkelig kalde dager, så kaldt at man blir kald inn i marg og bein føles det ut som. Det la seg et tynt lag med is på Tromsdalselva og skogen ble dekket av rim. Snøen kom til samme tid i år,som i fjor. Det er normalt at vi får den første snøen på denne tiden av året. Det er bare en smakebit på vinteren,for som regel legger den seg ikke før mot slutten av november.

Det har storsett bare vært dårlig vær hele oktober,men når solen var fremme var det herlig. Jeg fikk noen få soldager å nyte. Når jeg ser meg rundt - sånn hvor som helst i byen, minner det meg mer om vinter. Skogen er naken for blader. Men om man går på de "rette" stedene kan man fremdeles nyte synet av fargesprakende skog. Jeg gikk opp Cloudiusbakken som leder opp til Tromsø Gravlund her om dagen. Det var virkelig flott!

Jeg liker å gå på kirkegårder - Tromsø gravlund er favoritten. Det er så fredfullt å være her. Kirkegården ble etablert i 1853 så det er mange gamle graver som ligger her.  Jeg syns de gamle gravstøttene er så forseggjort - dekorasjonen, ornamentene og materialvalget. Det ble nok lagt mer flid i ardbeidet med støttene før i tiden, enn det blir gjort i dag.

Noen av støttene er dekorert med engel av ulik størrelse, mens engelen i seg selv er benyttet som gravstøtte på andre graver. De er så utrolig vakre og detaljerte. 

 Tromsø gravlund kapell i vakker høstsol.

Det var en utrolig flott tur jeg hadde gjennom Tromsø gravlund. Jeg gikk ned til sentrum igjen - turen tilbake dit var like flott. Gikk ned på øversiden av Kongsbakken og vidre bortover til et villaområdet i nærheten av min gamle arbeidsplass, det brakte frem minner fra det året jeg jobbet der og bodde på toppen av Sør- tromsøya.

En ny smaksopplevelse...

Det er matvarer jeg aldri har smakt på eller spist tilberedt. På denne listen var bl.a. gresskar. Jeg har aldri smakt gresskar, bare skåret ut ansikter i anleding halloween. Jeg har lest litt rundt på nett om hva man kan bruke gresskar til, det er overraskende mye. Frøene i gresskaret er  f-eks. sunnt (har omega-3 fettsyrer,proteiner og fiber som er bra immunforsvaret) og egner seg godt som snacks om man rister dem.

Har hørt mye om gresskarpaien, som er en tradisjonell amerikansk dessert. Jeg har lurt på hvordan dette smaker - og om det er så godt som det ser ut som.

Fra og med i dag trenger jeg ikke å lure mer på det, for nå har jeg bakt min første gresskarpai. Syns  den ser bra ut med tanke på at dette var første forsøk. Nå vet jeg ikke om den har den rette konsistensen eller smaker riktig, men jeg syns den smakte godt.

Lagde gresskarpuréen fra bunnen av - rensing, dampsteking og knusing. Det var litt styr med å få skrapt vekk alle trådene, de satt godt fast. Det var dette og dampingen av gresskaret som tok mest tid da det trengte minst 45.min på å bli mør. Så måtte paibunnen stå noen minutter i ovn før jeg hadde i fyllet.

Jeg lot den få bli kald før jeg smakte. Om sant skal sies, er denne paien ikke den beste jeg har smakt men langt i fra den verste. 

Smaken er god, kanskje litt uvant og konsistensen er nesten den samme som konsistensen på kald rømmegrøt. Den har en fin sødme og god kryddersmak ,så den lukter den himmelsk. Den er også ganske mektig så jeg nøyer meg med litt av gangen. 

Dette var en fin matopplevelse. Det er spennende å utvide mathorionten litt. Om jeg noen gang skulle finne på å lage denne på nytt, tenker jeg at det kan være spennende å prøve gresskarpuré på boks. Da slipper man rensing og damping.

Oppskriften fant jeg her.

En frisk start på dagen

Fredags morgen fant jeg ut at jeg ville ta turen opp sherpatrappen. Hadde planer om å få til en tur dit i løpet av høsten og dette ble dagen. Håpet på at været ville holde seg bra - det lå først tunge skyer på himmelen som truet med regn. Helgdigvis klarnet det til. Etterhvert gløttet solen frem.

Jeg var nesten alene på vei opp trappen denne morgenen. Det var stilt og fredelig. Gikk i mitt egnet tempo og stoppet når jeg hadde behov for det.Tenker at det ikke er noen hensikt i å ha det travelt - jeg tar disse turene for å ta vare på meg selv,men også for å nyte naturen. Skogen her i Tromsø har for lengst blitt naken - det minner meg nesten mer om vinter,bare at vi mangler snø.

Når man nærmer seg enden på sherpatrappen og toppen av Storsteinen (421 moh.) der fjellheisen ligger, har man denne nydelige utsikten over Tromsdalen,Tromsøya og Kvaløya. 

Den herlige utsikten fra Storsteinen med utsikt til Håkøya, Kvaløya, Tromsøya, Kroken, Tomasjord, Tromsdalen og Hungeren.

Vel på toppen måtte jeg kle på meg, det var mye kald vind og 2 grader. Gikk en liten runde for å få noen bilder. Været var spesielt - det var litt sol og klar himmel, med noen regntunge skyer og regnbue.

Sist gang jeg var på tur her, tok jeg fjellheisen ned - denne gangen gikk jeg ned. Det gikk raskere enn det jeg hadde trodd. Sånn halveis nede føltes beina ut som gelé samtidig som de hadde rykninger, måtte stoppe opp og strekke på dem. Det gikk over når jeg hadde gått på flat bakke en stund.

Klokken var rundt 12.00 når jeg var på tur ned, møtte mange folk som var på tur opp. Det bruker å bli mer folksomt utover dagen. Vel nede kom regnet, så rakk akkurat det korte glimtet med godt vær den dagen. Turen ble flott - som alltid.

September

September er for lengst over og nå er vi inn i årets andre høstmåned. Det føles ikke slik ut her i Tromsø. Vi har har snø på fjelltoppene, så har vi hatt frost og minusgrader de siste dagene. Det bare minner om at vi er på tur inn i en ny lang og kald mørketid. Savner allerede sommeren med sine lyse og varme dager.

September har vært fin og innholdsrik, jeg er veldig fornøyd med det meste av det den førte med seg. Jeg var i Lenangen fra 03.09 til 18.09 (overrasket?). Under oppholdet der ble det mange flotte turer.  Dokumenterte noen av turene på bloggen. 

Denne gangen hadde jeg sykkel, så kunne ta meg frem til plasser der jeg ikke ellers kunne ha kommet meg til med mindre noen hadde kjørt meg. Det var fantastisk og ha den friheten. Det ble en tur til Lassofjellet, det var første turen på over 20 år så den turen hadde jeg lenge lyst å ta.

 

Det ble to turer opp til Rundfjellet,en tur til Lenangsnesset og fire turer til Russelva. Man må sykle et stykke for å komme til de to sistnevnte plassene, men det var absolutt verdt det. Siste turen til Russelva og Lyngstuva hadde jeg med mamma dagen før vi dro til byen. Var utrolig heldig med høst været de første to ukene av september, nesten bare sol og blå himmel. Lykke 💙

Det ble overraskende lite bærturer i år. Bare to for å være eksakt, en tur i august (Tomasjord) og en mens jeg var i Lenangen. Fant mye blåbær og tyttebær. Gikk desverre glipp av multesesongen i år. Jeg har bær nok om jeg skulle ønske å ha blåbær til frokosten eller i baksten, eller tyttebær syltetøy til middagen.

Som vanlig besøkte jeg slekta, blir ikke det samme uten de. Det ble mange fine og gode samtaler over en kopp kaffe eller over middagsbordet. Det er kvalitetstid det. Jeg besøkte også tanten og onkelen min som ikke bor så langt unna meg her på Tomasjord. Jeg har ikke like mye kontakt med de, som med de andre i Lenangen. Tante M har en lang fartstid med kameraet, som har ført til uttalige bildealbummer som strekker seg flere ti år tilbake i tid. Jeg så igjennom noen av disse og fant noen gamle bilder av meg og min familie. Det er så morsomt å se gamle bilder av seg selv og andre man kjenner, som man ikke har sett før.

På bildet: Onkel V øverst i midten,Tante K til høyre,pappa til venstre og tante A i midten.Tatt på Molund en gang på 60-tallet.

Min lillebrors dåp i 1994, tatt ved Lyngen kirke. Mamma med R i armene, pappa som jeg holder i hendene og min søster M.

Min eldste bror D i hans konfirmasjon i 1994. 

Etter jeg kom til byen, har dagene gått sin vante gang. Kan ikke skryte på meg at jeg lever et liv med mye fart og spenning. Men det går, jeg foretrekker rolige dager med litt forutsigbarhet. Har for det meste vært hjemme men har fått gjort litt. Har tatt strikketøyet fatt og strikket noen kluter i 100% bomull. Tenker jeg ønsker å gi noen i julegave. Skal prøve ulike teknikker enn bare rille- og glattstrikk. Prøvde perlestrikk, det var ganske enkelt, måtte bare passe på at jeg ikke strikket samme maske over hverandre.

Hvert år på høsten arrangeres det SMAK festival i Tromsø sentrum. Jeg var innom får å se hva de hadde av utstillere. Det var skikkelig ruskevær så ble ikke så lenge. Men jeg fikk kjøpt nydelige lefser fra Lofoten, så slapp jeg å lage middag den dagen siden jeg kjøpte vårruller.

I september har helsen min har stått i fokus. Hadde en tannlegetime etterfulgt av oppfølgingstime på UNN og et legebesøk. 

Hadde siste oppfølgingstime i april. Da avsluttet jeg med Prednisolon kuren og startet opp med Entocort. I mai viste blodprøven at det var en lett stigning i prøvene, dermed økte jeg dose fra 6.mg til 9 mg. Deretter kom sommeren og jeg fikk ingen svar på de blodprøvene jeg tok da. Etter timen denne gangen, fikk jeg svar på blodprøven samme dagen og det var ikke gode nyheter. Det er stigning i leverprøvene og aktiv betennelse igjen. Entocorten ble seponert og nå har jeg startet opp på en ny runde med Predisolon kur. Som jeg har skrevet i tidligere innlegg, har denne medisinen en kraftig virkning på kroppen. I det lange løp er den skadelig, derfor skal den ikke brukes for lenge om gangen. Jeg har opplevd bivirkninger som svekket immunforsvar, vektøkning,indre uro og hårtap. Jeg skal bruke Prednisolon frem til neste oppfølgingstime som er om ca. tre måneder. Hvilken medisin jeg evt. da skal starte opp med,vet jeg ikke enda. Så dette er nok den største nedturen i september. Det er nedtur når ting ikke går rette veien,verfall når det kommer til helsen.

Jeg fylte 29 år tirsdag den 25.september, så på fredagen feiret jeg dagen med mine venninner. Det ble en fin kveld med kaker og hyggelig prat.

Fikk mye fint i bursdagsgave. Fikk til og med alt jeg ønsket meg pluss litt til, det var veldig generøst av venninnene mine. Gavekortet brukte jeg på to ull-longser og en ulltopp. Disse vil komme godt med nå som vi går mot stadig kjølige tider.

Den siste uken av september og frem til nå har vi en forsmak på vinteren.  Slik så det ut på Tomasjord 24.09. Håper vinteren kan vente litt med å komme. Er ikke det minste klar.

Så håper jeg at resten av oktober blir fin.

17.09: Fine folk,en god nyhet og en flott tur

Denne uken er snart brukt opp og straks er vi inni den siste uken av september. Jeg har tilbringt store deler av måneden på det herlige landet og det har gjort september dagene mine så flott. Nå har jeg vært hjemme i byen i noen dager og er tilbake i hverdagen.

Mamma kom til Lenangen på mandagen den 17.09 ,det var fint vær så vi tok turen til Russelva. Der i fra gikk vi til Lyngstuva mot fyret. Vi pratet og tok den tiden vi trengte,vi så mye fint på turen,som skarvene som satt på skarvesteinen og to ørner som fløy tett på over oss. Senere på dagen oppdaget vi at det hadde lagt seg snø på de høyeste fjelltoppene i bygden.

Vi så oss rundt om i hytten som ligger ved fyret. Her er det mye rart som folk har lagt igjen. Vi skreiv  i gjesteboken før vi gikk videre.

I det man går over haugen fra Gamneset til Lyngstuva ligger det en delvis sammenrast varde. Denne er ikke til å unngå å se da den ligger som en liten øy i det flate steinete landskapet som ligger ved foten av Russelvfjellet. Har lurt på hva den har vært brukt til, og det fikk jeg endelig svar på. I hytten ligger det en bildebok og en tilhørende dagbok lagd av en tysk kunstner. Han stod bak konstruksjonen av varden som er formet som en firkant på utsiden av fasaden og i en sirkel på innsiden.

Varden ble satt opp som en kunstinstallasjon i 2003. Fikk høre av en slektning at den tyske mannen bodde i hytten på Lyngstuva mens han konstruerte varden.Dette har han dokumentert i bilder og i tekst. Ganske tilfredsstillende å få svar på noe man har lurt på. Det som er merkelig er at jeg ikke har sett bildeboken eller dagboken på de andre turene jeg har hatt dit.

Etter turen besøkte vi tante R og onkel V. Fikk servert en god skuffekake og god kopp kaffe. Mamma hadde mye å snakke med de om. Det er så sjeldent mamma treffer pappa sin familie. Mens vi var der fikk vi vite at jeg har blitt tante, og mamma, bestemor for sjette gang. Det var en gledelig nyhet. Min eldste bror sitt fjerde barn.

På kvelden ble vi invitert på besøk til Tante H og Onkel H. Det var veldig hyggelig og mamma og de hadde mye å snakke om. Mange gode minner -og ikke fullt så gode minner ble snakket om, fra den tiden vi bodde i Lenangen.

Kan konkludere med at 17.09 var en herlig dag, tilbringt med fine folk,gode nyheter og fine opplevelser. Sjeldent jeg opplever så mye bra på en dag.

Tirsdagen den 18.09 dro vi til byen,så det var slutten på to fine uker i Lenangen. Forhåpentligvis får jeg til en tur til før jul. Tenk at det bare er tre måneder til jul,allerede! Er ikke det minste klar for en ny vinter og mørketid.

En tur opp batteriveien...

På lørdag hadde vi atter en fin solskinnsdag. Vi har til nå hatt en veldig fin høst, men et fåtalls dager med regn og skyer. Jeg bestemte meg for å ta turen til Russelva (igjen) . Denne gangen tok jeg turen opp batteriveien, her ligger ruinene fra et batteri fra 2.verdenskrig. Det skal være bunkerser, kanonstillinger, skyttergraver, tuneller og ruiner etter bygg. Har lest at Russelva ble okkupert, minelagt og bygd ut til et mindre fort i april 1942.

Kanonstilling - denne ruinen kom jeg først over. Jeg så ruiner etter flere kanonstillinger, men denne er den mest synlige og best bevarte av de.

En nedgrodd kanonstilling.

 

En liten bunker.

Innsiden av bunkeren.

Ruiner etter bygg.

Enda en ruin.

Denne runinen er den mest spennende av alle ruinene. Det er en større bunker med flere rom og ganger. Den har også utsikt mot fjorden. Inngangen er godt gjemt under skog og busker.

 

Døren som leder inn i bunkeren.

Fra døren og inn i gangen,jeg kunne se to andre dører - en som går til høyre og en til venstre. Turte ikke gå inn da jeg ikke vet om det er trygt. Mye hadde rast - som man kan se på bildet. Til at dette ble bygd i 1942, er det godt bevart.

Opp på taket på bunkeren. Her er det en firkant jeg ikke vet hva som har vært, vidre er det et hull som fører ned i bunkersen. Mye kalk - og salt utslag i betongen (hvitt), dette hadde en spesiell lukt.

En annen del av bunkeren dekt av skog. 

Usikten fra toppen av bunkeren. God utsikt over fjorden.

Fasaden som er vendt ut mot fjorden. Lurer på om dette kunne vært kommandoplassen som styrte hele batteriet. Ser for meg at de stod der å observerte all bevegelse utover fjorden og i luften med kikkert og sendte ordrer på telefon.

Ruinene er spredt rundt i et større område. Det er mange ruiner jeg ikke så på og noen er så godt gjemt av vegetasjon at jeg sannsynligvis ikke har ville funnet de. Det var interessant å se på det jeg kom over. 

En av mine onkler som vokste opp i området her etter krigen, fortalte at han og andre barn brukte å leke i bunkersene og tunellene når de var barn. Det er morsomt for meg å tenke på, nå som de er godt opp i 70-årene.

Før jeg avsluttet turen, tok jeg turen opp veien som ligger mellom Russelva elv og Svinryggen. Veien endte ved en vanndemning. Denne veien har jeg ikke gått på før. Fargesprakende natur mot blå himmel er noe av det fineste med høsten. Elsker fargekontrastene.

Utsikt over Russelv. Man kan se Russelvfjellet  og Lyngstuva til høyre. Bak ser man litt av Arnøya og Fugløya ut i havet.

Så ble dagen berget!