søndag 16. september 2018

En tur opp batteriveien...

På lørdag hadde vi atter en fin solskinnsdag. Vi har til nå hatt en veldig fin høst, men et fåtalls dager med regn og skyer. Jeg bestemte meg for å ta turen til Russelva (igjen) . Denne gangen tok jeg turen opp batteriveien, her ligger ruinene fra et batteri fra 2.verdenskrig. Det skal være bunkerser, kanonstillinger, skyttergraver, tuneller og ruiner etter bygg. Har lest at Russelva ble okkupert, minelagt og bygd ut til et mindre fort i april 1942.

Kanonstilling - denne ruinen kom jeg først over. Jeg så ruiner etter flere kanonstillinger, men denne er den mest synlige og best bevarte av de.


En nedgrodd kanonstilling.

 
En liten bunker.


Innsiden av bunkeren.

Ruiner etter bygg.


Enda en ruin.


Denne runinen er den mest spennende av alle ruinene. Det er en større bunker med flere rom og ganger. Den har også utsikt mot fjorden. Inngangen er godt gjemt under skog og busker.


 
Døren som leder inn i bunkeren.


Fra døren og inn i gangen,jeg kunne se to andre dører - en som går til høyre og en til venstre. Turte ikke gå inn da jeg ikke vet om det er trygt. Mye hadde rast - som man kan se på bildet. Til at dette ble bygd i 1942, er det godt bevart.


Opp på taket på bunkeren. Her er det en firkant jeg ikke vet hva som har vært, vidre er det et hull som fører ned i bunkersen. Mye kalk - og salt utslag i betongen (hvitt), dette hadde en spesiell lukt.


En annen del av bunkeren dekt av skog. 

Usikten fra toppen av bunkeren. God utsikt over fjorden.


Fasaden som er vendt ut mot fjorden. Lurer på om dette kunne vært kommandoplassen som styrte hele batteriet. Ser for meg at de stod der å observerte all bevegelse utover fjorden og i luften med kikkert og sendte ordrer på telefon.


Ruinene er spredt rundt i et større område. Det er mange ruiner jeg ikke så på og noen er så godt gjemt av vegetasjon at jeg sannsynligvis ikke har ville funnet de. Det var interessant å se på det jeg kom over. 

En av mine onkler som vokste opp i området her etter krigen, fortalte at han og andre barn brukte å leke i bunkersene og tunellene når de var barn. Det er morsomt for meg å tenke på, nå som de er godt opp i 70-årene.

Før jeg avsluttet turen, tok jeg turen opp veien som ligger mellom Russelva elv og Svinryggen. Veien endte ved en vanndemning. Denne veien har jeg ikke gått på før. Fargesprakende natur mot blå himmel er noe av det fineste med høsten. Elsker fargekontrastene.



Utsikt over Russelv. Man kan se Russelvfjellet  og Lyngstuva til høyre. Bak ser man litt av Arnøya og Fugløya ut i havet.



Så ble dagen berget!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar