Februar

Nå har jeg et stort behov for å lufte tankene.. Februar har vært som en emosjonell berg- og -dal-bane. Tidvis vanskelig å forholde seg til,men samtidig med mange små lysglimt. Lysglimt- som den dagen vi så solen for første gang i år,trur jeg aldri har vært så glad for å se sola. Dagene blir merkbart lysere for hver dag som går - det er godt å kunne gå til-og fra jobb i dagslys! Det betyr mye for meg.

Jeg har omsider også fått tatt en tur til Telegrafbukta. Der gikk jeg langs gangstien ytterst på Sydspissen. Den går fra Telegrafbukta til Lanes. Det var fint, nydelig vær var det også. Må gå dit flere ganger. Elsker å utforske nye steder-for gangstien der er ganske så ny.

 Panorama fra Telegrafbukta.

Helt ut på sydspissen. Nydelig skue! Missunner dem som bor der og har den utsikten.

Når jeg var på tur hjem etter turen,fant jeg disse rosene liggende innpakket på et fortau på Bjerkaker. Tok dem like så godt hjem- hadde dem i nesten to uker. Denne måneden har jeg vært mer sosial - truffet gode venner jeg desverre ikke ser for ofte. Vi var på kino og dro ut på Tangs og spiste etter kinoen. Det var en trivelig kveld og må innrømme jeg kjente på savnet etter å ha dem nærmere.

 Middag på Tangs. Min favoritt! Kommer ikke på hva retten heter.

Hadde også K på besøk på hybelen min for første gang. Det er kos å invitere venner hjem. En annen kveld spiste jeg sushi med K,C og A-m. C og A-m  hadde jeg ikke sett siden 2013 men likevel føltes det ikke som det hadde noe å si-det var som vi bare plukket opp tråden der vi slapp den sist. Da har man vennskap av kvalitet! Det er jeg så takknemlig for. Det er livets gull <3

C,K og A-m.

Mennesker beriker livet mitt,det er vel også derfor jeg i utgangspunktet valgte det yrket jeg har nå. På jobb har jeg også hatt mange små lysglimt som betyr mye for meg. Det er disse små lysglimtene som holder meg gående for tiden..Uten dem hadde livet for øyeblikket vært ganske mørkt- de mørke dagene har det vært betydelig flere av i år.

  

Er inne i en tung periode av livet nå..Har kjent mye på følelsen av å ikke strekke til - følelsen av dårlig samvittighet. Mye tristhet ganske enkelt. Det er som jeg har mistet noe. Og det har jeg vel på en måte. Har ikke hatt en eneste sykefri måned siden november. Nå  kan en liten forkjølelse sende meg gjennom flere dager med feber og verk i kroppen-som i skrivende stund. Ble forkjølet på torsdag og nå sitter jeg her med feber.. Har ikke telling på hvor ofte jeg har vært syk den siste tiden. Det har så langt gått åtte uker av 2017 -og jeg har garantert vært syk halvparten av den tiden.

I det yrke som jeg har,må man være “på” hele tiden. Det krever mye,både fysisk og psykisk. Det er en givende jobb,men som jeg smertelig erfarer er man ekstra utsatt for bakterier og virus- da det e mange mennesker tett på hverandre. Det er krevende å være dårlig form i en slik jobb da det er mye lyd og en del fysisk arbeid.

Innser nå at jeg ikke får til å yte 100% fordi jeg til stadighet er syk. Immunforsvaret mitt er svekket-jeg suger til meg virus som en svamp..Det er sånn det føles ut som iallefall. Det er vanskelig at det skal være sånn,for har lyst til å kunne stille opp på jobb hverdag. Den telefonen til jobb blir tyngere for hver gang jeg ringer for å fortelle at jeg har blitt syk-igjen. Er så redd for å ende opp med å ikke bli trodd på. Det e som jeg ufrivillig slites i to ulike retninger - den som vil være frisk og jobbe. Så kroppen- som jobber mot meg og som aldri gir meg ordentlig pause. Skulle gitt mye for å få noen friske måneder. Det gjør jeg forhåpentligvis når jeg får medisiner.

Nå vet jeg hvilken sykdom jeg har- og det var på en måte en lettelse å få vite det. Er glad det er oppdaget og kan behandles. Mange går i årevis uten å vite at dem er syk- så jeg har vært heldig der. Den 6.mars skal jeg på UNN til samtale og få medisiner som jeg skal leve med resten av livet. Vet enda ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette da det e så nytt for meg.Men det kan hende det blir annerledes når jeg vet mer - når jeg har snakket med spesialist på UNN. Lurer på hvordan fremtiden min vil bli.

Når jeg oppsøkte legen første gang (oktober 2016), trodde jeg bare at jeg var litt utbrent etter det siste semestret på Nord Universitet- da det krevde mye av meg. Men det er altså en kronisk autoimmun leversykdom som ikke kan kureres, men bare bremses ned av medisiner. Heldigvis er prognosene gode for oss som får det -men tanken på at det er en potensiell dødelig sykdom, om det ikke blir oppdaget og behandlet i tide- er skremmende. Livet er uforutsigbart..Det er noe jeg virkelig har fått KJENNE på i det siste. Man er så sårbar- og det skal så lite til for å endre det og snu det på hodet. Det er vanskelig å ha en kropp som ikke vil fungere- det er som et lite sjokk. Var nesten aldri var syk før- og nå føles det ut som livet styres av sykdom.

Men jeg prøver å tenke positivt-forhåpentligvis går livet i mot lysere tider snart. Det pleier bestandig å komme noe bedre :) Får ta dette som en lærdom- for det er en del av livet det også. Det kunne vært så mye verre.

Hverdagen uten filter - Klaging og rot

Så er man nesten på tampen av januar måned i det nye året 2017..For min del kan bare vinter måndene bare fordufte..Må innrømme jeg ikke er noe glad i vinteren på noen måte.Vinteren har i nord pleier å være kald,mørk og evig lang- det er som å leve i en hule. Det gjør noe med meg..Føles ut som om livsglede og energi suges ut av meg-sjelen min blir svart..Alt blir ekstra tungt.Men nå i januar har dagene blitt lysere,men har enda ikke sett snurten av den sola. Den 21.jaunar markerte vi soldagen her i Tromsø..Ser ut til at den er meget forsinket den sola..Ellers har jeg bodd for lenge i Trøndelag-at jeg har glemt at sola ikke ymter med sitt nærvær før i februar. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg flyttet hit nord igjen.Liker ikke klimaet her. Det blir liksom aldri særlig varmt om sommerene - og vinterene er evig lange og svarte.Våren kommer sent-ikke før i april/mai og høsten er kort - da vinteren pleier å melde sin ankomst i oktober/november..

Jaja nok syt om ting jeg ikke kan gjøre noe med..Får bare liksom "suck it up" og holde ut. Dessuten kan jeg jo bare flytte sørover igjen en gang i fremtiden. Det er bare så synd familien min bor her i denne forfrosne delen av landet..Kan de bare ikke flytte sørover dem også?

Men over til noe annet.Min hybel. Den har vært neglisjert den siste tiden med tanke på rydding og renhold..Det har sakte men sikkert grodd igjen her..Nå tenkte jeg å få gjort nåkka med saken - få ryddet og vasket! Det trengs virkelig. Derfor skal jeg legge ut bilder av hybelen-slik som den er nå i kaotisk tilstand etterfulgt av "etter" bilder.

Før:

Detter er min lille kjøkkenkrok..Den har sett bedre dager. Kaos på bordet og skittentøy slengt på gulvet..På tirsdag klarte jeg til og med å søle en masse havregryn utover store deler av gulvet..Dette ligger fremdeles.

Etter vasking og shining:

Mine nydelige mummikopper :D

Bordet med vinduet før vask:

Bordet er fylt over med frukt og poser og annet rot..Bordet trenger sterkt en vask! På utsiden kan man se inngangsdøra mi.

Bordet ser ikke mye ryddigere ut,men det er rent! 

Min lille oppholdskrok før vask:

Dette er den kroken jeg tilbringer meste parten av min tid. Det er en sovesofa som jeg aldri orker å holde orden på. På gulvet flyter et av klær,penner,søppel og annet rot som ikke trenger å ligge på gulvet. Her trengs det støvtørking,gulvvask og støvsuging.

Mer rot på gulver og bordflater..

Oppholdskroken etter rydding og vask:

Kommode og kleskap området før vask:

Greier virkelig ikke å holde det ryddig..Alt flyter- over alt! 

  

Rot,rot og litt mer rot..

Etter rydding og vask:

Godt å få orden rottereiret en gang for alle!

Oktober

Nå er noveber mnd. midtveis så det nærmer seg to uker siden oktober.. Men siden jeg ikke oppsummerte oktober når jeg skulle,vil jeg ta det nå.

Oktober begynte med en ny arbeidsuke barnehagen. Innen denne tiden hadde jeg fått tilbud om jobb i byen,som jeg takket ja til. 

Bodde fremdeles hos søskenbarnet mitt,som jeg da hadde gjort fra den 14.09,så begynte å bli temmelig lei av å ikke ha ordentlig alene tid. Det tar på for en person som meg,som er fullstendig avhengig av alene tid for å ladde meg opp igjen.

Ble invintert på middag hos tante Inger to ganger. Første gang på hjemmelagd lasagne ,andre gangen kjøttsuppa. Godt å slippe noen dager med matlaging.

Tante Inger har så mange fine detalsjer i stua sin.

Den 04.10 hadde vi foreldremøte i barnehagen.Først hadde styreren en felles samling med alle ansatte og foreldre,før alle gikk inn på avdelingen der dem hadde sine barn. Jeg ledet for første gang foreldremøtet inne på avdelingen jeg var ped.leder på. Det var ikke mange foreldre,men det var likevel en mestringsfølelse i det. Fortalte om det vi skulle gjøre gjennom hele barnehage året osv.

  

Avdelinen jeg jobbet på.

Den 05.10 - hadde en herlig tur ut til Ørnesset. Dette ble den siste turen dit, før jeg flyttet. 

Ellers gikk dagene sin vandte gang,frem til siste arbeidsdag i barnehagen den 14.10. Hadde sett frem til denne dagen. Lillebroren min kom å hentet meg den fredagskvelden og det var godt å vite at jeg ikke skulle trenge å ta bussen til Lyngen igjen. Skulle også få all den aleina tiden jeg hadde savnet på den mnd. jeg bodde sammen med søskenbarnet mitt. 

Likevel er det ting jeg savner med Lyngen tilværelsen allerede..Den fantastiske naturen man var omringet med. De fine sykkelturene til og fra jobb med musikk på ørene..Det lille og trivelige miljøet på jobben..og den elles relativt rolige atmosfæren som man bare kan finne på landet. Det er nåkka helt annet i byen for å si det sånn. Om det er noe jeg ikke savner,var det at man var fullstendig avhengig av å bli kjørt til butikken osv.

Avskjedsbrev fra avdelingen min.

De siste to ukene av oktober var jeg bare hjemme. Ventet på oppstarten i min nye jobb,som jeg til dags dato har jobbet i siden 01.11. Besøkte veninnen min K, som naturligvis bestandig er trivelig. Ellers gjorde jeg bare det jeg hadde lyst til og det er ikke feil! :) 

Det ble noen spaserturer.

Vakre solnedganger.

Siste rest av høsten.

Siste helgen i oktober bestemte jeg meg for å se på hybler. La inn en annonse på facebook og meldte min interesse på en hybel på Sør-tromsøya. Den lå helt perfekt i forhold til min nye jobb. Denne var jeg på visning i, søndagen samme helgen. Syntes man fikk mye for pengene! Selveste hybelen er 20 kvm. så den er ikke kjempe stor. Iallefall må jeg ha gjort et godt inntrykk,for ble tilbudt hybelen mandagen,den siste dagen i oktober (på selveste halloween).Da var jeg naturligvis kjempe glad..For tanken på å bo hjemme hos mamma,fristet lite. Sa til mamma da jeg fikk hybelen, at jeg må ha hele universet med meg..For har vært så heldig å blitt tilbudt to jobber på kort tid og fått en hybel på første forsøk..Trengte ikke å lete engang..Det var som om at den kom til meg. Er veldig takknemlig for all den flaksen jeg har hatt med meg. Så det ble en perfekt avslutning på oktober.

  To av mine tantebarn - I og L var hos oss den siste uka i oktober da min søster var på jobbreise.

Fortid

Oktober begynner å gå mot slutten.. Tenk at det begynner å gå mot en ny jul og et nytt år. Allerede. Syns 2016 har gått utrolig fort. Og den har vært innholdsrik. Det er så fascinerende hvor mye man kan få plass til inn i et år, og de ulike fasene man går igjennom på det året. Det virker som hvert år består av mange ulike lag. Lag av opplevelser, erfaringer, følelser osv. Alt har vært midlertidige perioder, om jeg kan si det på den måten. Nå er det borte, bare et minne om det som var. Kan fremdeles fremkalle det som skjedde og følelsene det gav meg. 

Hvordan det var å være ute i min aller siste praksisperiode i januar-februar. Dette var tatt på vei til min aller siste praksis dag. Husker jeg tenkte mye på det på vei dit. At jeg aldri mer skulle ha praksis. Og at det (mest sannsynlig)var aller siste gang jeg skulle se alle barna og voksne i den barnehagen. Det var en følelse av vemod, men også en følelse av lettelse. Aldri mer det evig varende presset om å være god nok, følelsen av å bli veid og målt. Og alle de praksis oppgavene man måtte igjennom for å få praksisen godkjent. Heldigvis har jeg vært veldig heldig med praksisplassene og praksislærerne mine! Har hørt mange skrekk historier om praksislærere som aldri i utgangspunktet skulle fått lov til å praktisere som  det i det hele tatt.

Mine siste eksamener på Nord universitet. Den nervepirrende spenningen i forkant og etterkant av dem. De nærmest maniske sekundene før jeg snudde oppgave arket. De sekundene jeg fant ut om jeg kunne svare på oppgavene. Kroppen spenner seg og hjertet banker. Kanskje er det en oppgave jeg ikke kan svare godt nok på, hjertet synker og jeg føler meg en smule fortapt. Men så ser jeg over den andre oppgaven og innser at: hei! den oppgaven kan jeg kanskje svare godt nok på. Den letthets følelsen i kroppen. Kanskje jeg ikke stryker likevel :) Har hatt noen slike opplevelser gjennom årene. Så den enorme mestringsfølelsen når jeg fikk en super god karakter på eksamener jeg ikke trodde jeg skulle stå på..

Turer jeg tok til Staup, Nesset, Røstad og togturer til Trondheim. 

Fra den kvelden tidlig juni da jeg gikk en lang og herlig tur på Nesset...Med stor lettelse i kroppen av å ha levert bacheloroppgaven. Stor glede av å vite at jeg aldri mer trenger å tenke på oppgaven igjen. Men også en følelse av vemod av at jeg ikke lenger var student og at dagene i Levanger kom til en slutt. 

September

September har føltes usetvanlig lang..På godt og vondt kan man si. Denne måneden har for meg vært en emosjonell berg og del bane.Et øyeblikk har jeg vært kjempe langt nede,i et annet -høyt oppe. Den har gitt meg mange nye opplevelser og erfaringer.

Tilbringte den første uken av september i Nord-Lenangen. Her var jeg i 1.mnd. før jeg returnerte til Tromsø den 09.09. Siste dagene før jeg dro til byen besøkte jeg noen tanter og onkler. Noe som alltid er koselig. På disse dagene hadde jeg søkt på flere stillinger,noe som gav resultater da jeg fikk en telefon fra en barnehage. Den stillingen jeg hadde søkt på var pedagogisk leder i et 100% svangerskaps vikariat. Ble etterhvert tilbudt stillingen.

 Et dårlig bilde av barnehagen. Den åpnet i fjor høst. En skole pleide å stå på tomten.

Når jeg hadde sagt ja til jobben dro jeg som sagt til byen for å forberede meg.Pakket saker og klær jeg trengte. Siden det er store avstander å forholde seg til på bygda,måtte jeg ha en sykkel. Derfor kjøpte jeg en brukt en på Finn. Ble litt stress med den for det viste seg at hånd bremsene på sykkelen ikke fungerte.Så var kjeden for slakk,derfor hoppen den av.Da var det bare å sende den til verksted. Så om det vat et godt kjøp,funderer jeg enda på..Men den funker iallefall nå.

I,meg og L hadde deg morsomt med snapchat filter.

Den 13.09 kjørte broren min meg og tingene mine til søskenbarnet mitt som bor på Ørnes,ca. 25 min. sykkling fra barnehagen. Den 14.09 hadde jeg første arbeidsdag som pedagogisk leder. Ble tatt godt i mot av personalet og kom fort i kontakt med de fleste barna på avdelingen.Nå har jeg jobbet i nesten tre uker og liker meg godt. Det er en fin størrelse på personal- og barnegruppen. Har omsier begynt å komme meg inn i rutiner,lært alle navnene på barna på min avdeling og på hele peronalet på huset.

Har skrevet min førte årsplan,noe som jeg vil kalle en milepæl. Det er morsomt å tenke på at avdelingen min skal jobbe etter denne planen. I og L mine kollegaer har naturligvis hjulpet meg med planen. Er nå i gang med å skrive måneds evaluering for september..og er ikke ferdig, Må skrive den ferdig til mandag.

Noe av det jeg har opplevd i barnehagen:

God lunsj ute i finværet. Det har vært nydelig vær store deler av september..Noe vi i barnehagen har benyttet oss godt av. Det er godt når man kan være ute store deler av barnehage dagen i fint vær.

Vi ble invitert til å høste poteter hos en av de nærmeste naboene til barnehagen. Snakket med noen av folkene som var der og det viste seg at vi er i slekt. Ei hadde til og med passet meg da bestefar ble begravet i 1990. Morsomt at hun husket meg. Så hilste jeg på ei som heter Ellinor. Hun jobbet en periode i Rødtoppen bhg når jeg gikk der på begynnelsen av 90-tallet.

Vi har hatt brannvernsvuke  og derfor besøk brannstasjonen. Barna fikk kjøre i brannbilden. Det gjorde jeg også for aller første gang. Så det var spennende. Måtte spørre han som kjørte brannbilen om de har mange utrykkninger i månden. Han fortalte at de har ca. en seriøs utrykning i mnd. resten er mer som oppdrag.

Denne uka tok vi opp poteter og gulrøtter som barna har sådd i barnehagen. Det var morsomt å få være med på dette. Kan ikke huske å ha gjort dette før. De største barna var kjempe ivrige. Vi fylte flere kurver med potet og gulrøtter. Noe av dette ble det lagd grønnsakssuppe av dagen etter.

Fikk en kjempe søt overraskelse til en lunsjpause. Min kollega L hadde lagd nydlige browies og bringebærmousse kopper. Det var koselig :)

Barnehagen har en fjøs som nærmeste nabo,vi var her om dagen og så på kuene. Noen barn ble litt skremte da vi i grunn var veldig nære dem. Kuene var ikke folkesky akkurat.

Jeg fylte 27 år den 25.september. Hadde en liten feiring med familien. Vi spiste fårikal til middag og brownies til dessert. Fikk til og med bursdagssang.

Fra en tur til Langgårdfjæra:

To vakre hester æ møtte på vegen ned til fjæra. Dem så ikke ut til å være spesielt folkesky. Hester er vakre skapninger.

På den lille øya ut i sjøen (delvis skjult bak naustene), pleide vi ofte å svømme- eller vasse til når vi var yngre.

Har mange minner fra Langgårdfjæra. Vi pleide ofte å være her nede å bade i sommerferiene. Det kunne være bare meg og søskenbarnet mitt K ,ellers kunne vi være mange. Husker at når mamma og tante Inger og dem var med,pleide vi å grille ved naustene.

Mellomjord. Her sykler jeg forbi hverdag til og fra jobb. På slike soldager er det bare herlig. Det er utrolig nydelig natur i Lyngen.

Så september har gitt meg utrolig mange fine opplevelser og nye inntrykk! Det er jeg veldig takknemlig for. Men alt har en bakside også, desverre.For selv om de fleste dagene har vært bra,har det vært noen tunge dager også som har vært vanskelig å komme gjennom.

Siden jeg bor med søskenbarnet mitt og nesten ikke har hatt noe aleina tid siden jeg kom hit,har hatt sin pris. Savner virkelig å kunne komme hjem fra jobb og vite at jeg kan være alene og bare gjøre som jeg vil. Det er noe jeg føler jeg ikke kan gjøre slik som det er nå. Har heller ikke lykktes med å finne noen som ønsker å leie ut noe i denne bygda.

En annen bakdel er at jeg ikke har lappen og at det omtrent ikke går busser. Noe som byr på problemer når vinteren kommer. Kan liksom ikke gå flere km i frost og snøfokk hverdag heller. Eller sitte å lure på om hvordan man skal komme seg til og fra jobb til en hver tid. Dette har vært noe som jeg har tenkt mye på denne mnd. Det går bra akkurat nå som det er passe tempraturer,men allerde til uken blir det nattefrost.

Siden det har vært usikkerhet rundt det om jeg får et sted å bo og hvordan jeg skal komme meg til og fra jobben,har jeg søkt på andre barnehagestillinger i Tromsø. Ble oppringt av en barnehage som ville ha meg på intervju. Men siden jeg bor i Lyngen og jobber fulltid,ble det til at vi hadde telefon intervju,noe som gikk helt fint. Følte selv at jeg gjorde mitt beste, og intervjuerne virket positive. Den 30.09,siste dagen i september ble jeg tilbudt jobben som pedagog uten leder ansvar. Da ble jeg veldig glad! Nå må jeg bare bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg bli i denne barnehagen, eller flytte tilbake til byen. Hadde i utgangspunktet lyst til å jobbe i byen da det gjør alt så mye enklere for meg.