2024 er nå over, og som alltid er jeg spent på hva det nye året vil bringe. Det blir godt å begynne på nye, blanke ark. Samtidig går vi mot lysere tider, og her i Tromsø ser vi fram til at solen vender tilbake mot slutten av januar. Det er en liten glede i seg selv, for mørketiden kan til tider føles ganske tung.

Det er noen år siden jeg sist satte meg konkrete nyttårsforsett, da jeg sjelden har klart å følge dem. Derfor tar jeg heller ting litt på sparket. Jeg vet at det som vil prege det nye året for meg, er å finne ut hva jeg skal gjøre videre karrieremessig, og hva helsen min tillater. Tidligere i høst startet jeg på et NAV-tiltak, og så langt har jeg tatt ulike personlighetstester, skrevet CV og søknader, samt hatt flere møter med veilederen min.

For å være ærlig føler jeg at denne typen tiltak er litt bortkastet, siden jeg allerede kan skrive både søknader og CV. Personlighetstestene gir heller ikke et reelt bilde av hvem jeg er, og de sier ingenting om arbeidsevnen min. Jeg har deltatt på lignende tiltak før jeg omskolerte meg. Veilederen ser ut til å ha stor lit på disse testene. 

Det jeg trenger nå, er å finne ut av arbeidsevnen min gjennom en arbeidsutprøving. Ideelt sett ønsker jeg noe innenfor det jeg er utdannet i, slik at jeg kan få relevant erfaring. Et arkiv eller bibliotek hadde vært perfekt, men jeg vet at det ikke er enkelt å få praksisplass der, siden det ofte er ventelister. I tillegg er det begrenset med biblioteker og arkiver her i Tromsø. Får se hva veilederen min og jeg finner ut av, og hva som er tilgjengelig.

Jeg har vurdert om det kanskje er bedre å søke på jobber rundt om i landet, selv om jeg vet at jeg ikke har full arbeidsevne. Dette er også påvist. Ønsker ikke å havne i en evig runddans med ulike praksisplasser. Jeg er kjent med hvordan NAV-praktikanter kan bli utnyttet ved at de blir forespeilet en fast ansettelse etter endt utprøvning, men som etter noen måneder heller blir erstattet av nye praktikanter. Jeg har opplevd lignende da jeg hadde praksisplass på en Europris-butikk gjennom NAV i 2011. Men det er en annen historie. Men det er en ren utnyttelse av sårbare mennesker. 

Ellers gikk adventen og jula rolig for seg.. Traff pappa og Wenche i begynnelsen av desember, vi spiste jule tallerken på Egon, bestående av jule pølse, ribbe og pinnekjøtt med annet tilbehør. Maten var god og selskapet trivelig. 

Fikk disse kjempefine vottene og læstan som Wenche hadde strikket. Det var ikke en julegave, men en gave gitt av ren godhet. De har holdt meg varm gjennom hele desember. 

De aller fleste desember dagene mine var relativt like. Handlet og sendte julegaver, pyntet litt til jul og bakte anis kringler, brød og pepperkaker. 

Selve julaften og romjula var helt annerledes enn slik jeg er vandt med å tilbringe den. Valgte (av ulike årsaker) å feire jula alene og det var faktisk veldig fint og avslappende.  Lagde meg middag (verken ribbe eller pinnekjøtt) og hadde riskrem til dessert. Så åpnet jeg julegavene senere på kvelden, til avslappende musikk og tente lys. Julegavene er flotte, og de vil både være nyttige og bidra til at jeg holder meg varm i det nye året.

Under papiret lå dette: Mandolin til å kutte frukt og grønnsaker med (i tillegg til grønnsaker har jeg nådd å kutte tommelen på den, og kan med det konstatere at den funker meget bra),ulltrøye med longs, nattbukse, singlet, en koselig julehilsen og en pakke dumle. Fikk også en svart ulltrøye og penger som ikke er med på bildet.

Nå vet jeg at jeg kan lage en fin jul uten å følge de vante tradisjonene. For meg har jul alltid handlet om å feire med familie – gaver under juletreet, ribbe med godt tilbehør på julaften mens Sølvguttene synger klokken 17, og pinnekjøtt på første juledag.

Jeg føler med dem som ikke ønsker å feire alene, men som av ulike grunner ender opp med å måtte gjøre det. Jula kan forsterke tunge følelser, spesielt når det er en forventning om at alle skal ha noen å feire sammen med, være glade og nyte høytiden.

I romjula fikk jeg endelig se broren min igjen etter nesten et år, og det var så godt å treffe ham. Fint å høre at han har det bra, trives med det han gjør, og liker stedet han bor. Han flyttet sørover for litt over et år siden.

Sånn har desember vært for meg i korte trekk, og nå er jeg mer enn klar for 2025! Jeg håper alle som stikker innom bloggen får et fantastisk godt nytt år, og at dere oppnår det dere måtte ønske.

Oslo 23.07 - 25.07

Det er noen måneder siden denne flotte turen til Oslo, og nå som det er mørkt og kaldt ute, er det ekstra hyggelig å drømme seg tilbake til varmere og lysere dager.

Dagene var generelt varme, med temperaturer rundt 25 grader. Onsdagen skilte seg ut med litt mer overskyet vær og temperaturer på rundt 18 grader. 

Turen startet med en pizza på "Mamma pizza", de har veldig god pizza! Deretter gikk jeg videre til Aker brygge, der stod en jordbær vogn som solgte de beste jordbærene, Kjøpte en kurv og satte jeg meg på en benk og ble sittende en stund, bare for å nyte. Etter hvert gikk jeg videre langs brygga.

Snudde ved denne lille badeplassen. Folk badet og koste seg, det var et yrende liv, overalt. 

Ikke langt fra hotellet mitt, kom jeg over denne nydelige gate kunsten av artisten Super A. Fant ut at verket heter "RøeKøe". 

Stakk innom en frisør for en klipp, før det ble flere spaserturer rundt i byen. Elsker det!

✷

Dag 2 var, som nevnt, preget av mer overskyet vær, noe som var ganske godt. Startet dagen med et besøk til Oslo domkirke, hvor jeg deltok på onsdagsmessen. Det er orgelmusikken som virkelig drar meg dit. 

Etter messen tok jeg turen innom et par kjøpesentre i nærheten av Oslo S, kjøpte en shampo bar på Lush og koste meg med en frappuccino på Starbucks før jeg fortsatte å utforske byen videre.

Litt tordenvær og regn var det også.

Jeg la ut på en lengre tur som tok meg helt til utkanten av Oslo, der jeg gikk av bussen på Klemetsrud. På veien passerte jeg Klementsrud kirke og en kirkegård og endte opp på en avsidesliggende vei kalt "Maurtuveien". I kontrast til det yrende livet i sentrum var det helt stille og folketomt her. På kartet hadde jeg sett at det er en bro (over E6) som forbinder Maurtuveien med bydelen Bjørndal, og jeg bestemte meg for å gå dit. Det var en fin og rolig spasertur. 

I grøftekantene fant jeg masse bringebær og markjordbær. Det vekket minner, for jeg hadde ikke smakt markjordbær siden barndommen – sannsynligvis sommeren 1999, da familien var i Luleå, Sverige. Jeg plukket en håndfull og smakte, og det smakte slik jeg husker det smakte. Godt!  

Bjørndal består hovedsakelig av boligfelt, så tok ingen bilder. Det var iallfall fint å vandre rundt der. 

Etter langturen til Bjørndal tok jeg bussen tilbake til sentrum og spiste på den indiske restauranten "Der pepperen gror" før jeg dro tilbake til hotellet. Var sliten og kjente antydninger til en kommende forkjølelse.

✷

På den siste dagen var det tid for å sjekke ut av hotellet. Heldigvis fikk jeg oppbevare kofferten der frem til avreise senere på dagen. I mellomtiden tok jeg turen til parken på St. Hanshaugen, hvor jeg ønsket å se tårnhuset og bassenget. Utsikten der i fra var upåklagelig. Ble sittende der en stund, bare for å se og lytte til omgivelsene. Formen var ikke helt på topp, så det ble mindre gåing enn jeg hadde håpet. 

Etter hvert dro jeg tilbake til sentrum og tok en runde i noen butikker langs Karl Johan. Jeg spiste på Mamma Pizza igjen, og mens jeg ruslet rundt, kom jeg over en mann som lagde bilder med spraymaling.  Han hadde mange fine bilder, kjøpte derfor med meg et, som et lite minne fra turen. 

Vel hjemme i Tromsø fant jeg ut at jeg hadde feber og var smittet med korona...Så de neste dagene gikk bort på å komme meg oven på igjen. Ellers ble også denne Oslo turen veldig flott. Kanskje jeg til neste gang skal vurdere å besøke en annen by? Men så elsker jeg å vandre rundt i Oslo, det er alltid noe nytt å se ♡

Søt hare utfor soveromsvinduet i natt ♡

Jeg plukker opp tråden der jeg slapp sist...Dette innlegget tar for seg perioden fra innleveringen av bacheloroppgaven og fram til høsten. Hva jeg holder på med nå, tenker jeg å skrive om i et senere innlegg.

Mai måned var en kaotisk tid full av følelser. Dette var nok aller mest på grunn av bacheloroppgaven. Kan ikke få sagt det nok, men jeg får helt hetta av akademiske tekster. Fristen for innlevering var 15. mai, men jeg innså at det var umulig å bli ferdig i tide. Heldigvis fikk jeg noen dagers utsettelse. 6. juni kom dagen jeg hadde gruet meg til – dagen for å forsvare oppgaven foran sensorene. Til tross for nervene gikk det mye bedre enn forventet. Sensorene var fornøyde og vurderte oppgaven til en B. 

Så vil jeg rette en oppmerksomhet og en stor takk til Tromsø bibliotek som lot meg ha praksis hos dem. Kunne neppe bedt om en bedre praksisplass. De to vennlige og hjelpsomme bibliotekarene på barne - og ungdomsavdelingen som stilte opp som informanter i oppgaven min, hadde ikke fått det til uten dem. Og til de to bibliotekarene som tok seg tid til å lese over oppgaven og gi konstruktive tilbakemeldinger. Til sist min vennlige og tålmodige veileder, som holdt ut med mitt stress og mine bekymringer. Han hadde troen, det betydde mye. 

Jeg burde ha vært overlykkelig i det jeg fikk karakteren, men det eneste jeg kjente på, var en stor lettelse over å kunne legge studiene bak meg. På Facebook fremstod jeg mer glad og fornøyd enn det jeg var i virkeligheten. Ikke det at jeg var misfornøyd med karakteren, var veldig fornøyd. Men det som stod i hodet på meg der og da, etter å ha forsvart oppgaven, var å komme meg hjem og legge hodet på puta. Jeg var utmattet etter å ha brent lyset i begge ender over lang tid. Sliter en del med fatigue, som kommer av mine autoimmune sykdommer. Stress og dårlig søvn gjør det bare mer utfordrende. 

Hadde minimalt med overskudd utover sommeren og høsten. Føltes som om kroppen var fylt med bly, og etter hvert fulgte hodet med. Hele perioden fra juni til september er nærmest en tåke for meg. Lite ble gjort, og dagene gikk i hverandre.  Det var mange fantastiske sommer- og høstdager som jeg lot gli forbi mens jeg slumret meg gjennom dem. Innimellom fikk jeg litt mer ut av dagene og greide å komme meg ut.

Det har vært noen innholdsløse måneder...Men sånn ble det og jeg tenker man av og til bare må ta det man får og gjøre det beste ut av det. Så kommer det alltids bedre tider. 

Var noen dager i Nord-Lenangen i midten av juli. Her besøkte jeg pappa og Wenche, plukket multer og besøkte slekt. Gikk og syklet noen enkle turer som ikke krevde for mye. Så solte jeg meg i skogen like ved her jeg bor, som jeg gjør hver sommer og det er like herlig hvert år💛  I slutten av juli var jeg i Oslo, gikk mye og koste meg der. Skal poste noen bilder fra turen i et eget innlegg. Ble også smittet med korona mens jeg var i Oslo, så brukte to uker på å komme meg etter det. Så ble det høst på ny, jeg begynte å få litt mer overskudd, så det ble noen bærturer på Tomasjord og på Kvaløya. 

Noen bilder tatt i sommer og ut over høsten:

I juni kom Pascal til Tromsø og da bare måtte jeg kjøpe makroner. De beste makronene som finnes ♡

Like herlig hvert år!

Fra en spasertur jeg hadde i lysløypa i Tromsdalen, det går en elv like ved løypa.

Multebær plukking ved Lenangsnesset.

Multebæra var usedvanlig store dette året.

Juli nettene er så utrolig fine, får aldri nok av solnedganger. For å ikke snakk om den fine og fredelige stemmingen.

En natt syklet jeg ut til Russelva og satte meg i fjæra der. Skulle jeg bodd i Lenangen må det ha blitt Russelva.

Etter å ha sett midnattssola gå ned bak Fugløya, syklet jeg videre utover til jeg kom til snuplassen.

I slutten av august og utover september ble det noen bærturer. Her fra Kvaløysletta. Reinene var ikke redd for folk. Det var flere skoleklasser på tur i området.

Koselig pause ved Kvaløysletta dam.

Skal man plukke blåbær, er Kvaløysletta plassen.

Fant lite blåbær på Tomasjord, tyttebær var det mye av. Så er det så flott å bare sitte å se ut på Tromsøysundet. Dette er en kort spasertur fra hjemmet mitt.

Rensing av tyttebær. Fikk sanket mye blåbær, multebær og tyttebær i år. Så det kom likevel noe godt ut av denne innholdsløse sommeren - og høsten min. 

Dette bildet ble tatt på 35 års- dagen min, 25.september. Det var en nydelig høstdag, jeg var veldig trøtt men presset meg ut døra og dro til byen. Ville se Marit Bockelies mosaikk kunst "Porten til Arktis", som hadde blitt avduket tidligere samme måned. Marit har utsmykket flere bygg i Tromsø med sin mosaikk kunst.

Feiret dagen med god mat fra Suvi og litt kake. Ellers sovnet jeg tidlig, var helt matt...Tar på å fylle 35 😅

Fikk en flott bursdagsgave fra min bror 💚

Så avrunder jeg dette innlegget med det vakre nordlyset som jeg så mye av i begynnelsen av oktober. Kameraet på telefonen er ikke det beste, men fikk likevel noen greie bilder.

Nå har det blitt en stund siden jeg la igjen noen ord her, mye har skjedd siden desember. Nå er jeg ganske snart ferdig med bachelorgraden i Medie - og dokumentasjonsvitenskap, så fremst at jeg får bestått på bacheloroppgaven, som jeg nå arbeider intensivt med for å bli ferdig med til fristen neste uke. Er faktisk usikker på om jeg rekker å bli ferdig til fristen som er 15.mai. Må bruke de kommende dagene på å se an om jeg burde søke etter utsettelse. Men tenk så nydelig det hadde vært å endelig kunne slappe av, med god samvittighet! Er en god stund siden sist jeg har kunnet gjøre det, uten å ha arbeidskrav, eksamen, praksis eller bacheloroppgaven gnagende i bakhodet. Det har vært noen hektiske måneder..

På grunn av stor arbeidsmengde og mye stress over lengere tid, står kortisol nivåene mine i taket og det kjennes på kroppen. Var på sykehuset i forrige uke og fikk se resultatene av blodprøver. Legen sa at hun ville frarådet meg å fortsette om det hadde vært snakk om flere uker. Men siden det er snakk om få dager, skal jeg prøve å fullføre. Er sliten...men hvem er ikke sliten, lei og umotivert helt på tampen av en bachelorgrad? Blir jeg ferdig med graden, skal jeg aldri mer studere, har fått arbeidskrav, akademiske tekster og eksamener helt i vrang halsen. Legen så at når bacheloroppgaven var levert, måtte jeg ta det med ro og få hvilt ordentlig. 

Av og til har jeg tenkt om det virkelig var verdt å ta disse bachelorgradene, alt stresset, den store arbeidsmengden for å ikke snakke om det store studielånet jeg slavisk må nedbetale de kommende 20 - 30 årene...Er utdannet barnehagelærer og får ikke bruk for de papirene ettersom jeg er for syk til å stå i en barnehagelærer jobb. Og det er jo ingen garanti for at jeg får en jobb som bibliotekar med det første, kanskje om jeg ikke er kresen og orker å flytte. Så er det sykdommene mine som ikke kommer til å bli bedre ettersom det er kroniske autoimmune sykdommer. 

Men skal fortelle litt om hva jeg har gjort de siste månedene.

Året startet med forelesninger i medie - og dokumentasjonsvitenskapelig metode, som er et obligatorisk emne man må ta når man skal skrive bachelor. Så januar og februar gikk bort på det, helt på slutten av februar var det muntlig presentasjon av prosjektskissen til bacheloren etterfulgt av en ukers hjemmeeksamen. Så bar det rett ut i praksis. 

Fra 11. mars til 26. april hadde jeg  praksis på Tromsø bibliotek og hadde det veldig fint der. Praksisen var nok det eneste lyspunktet hele dette semestret. Lærte masse nytt, snakket med mange hyggelige lånere på biblioteket og ble litt kjent med mange av de trivelige folkene som jobber der. Nå er alt bare veldig fine minner å se tilbake på. 

Avskjedsgave fra biblioteket. Digger totebags!

Så kom våren snikende, det hjelper både på humør og motivasjon. Så er det så mye fint å se frem til de kommende månedene - sommer, sol, varme og turer.