Fra turen jeg hadde innover Tromsdalen og Svarthammaren 26.juli. Begynte å gå relativt sent på kvelden. Gikk gjennom lysløypa i Tromsdalen.
Passerte noen områder med multebær ikke langt fra skytebanen, det var for det meste kart. Noe var modent men spiste ikke, ettersom det er funnet forurensinger av tungmetaller i området.
Stemningsfullt oppover Tromsdalen. Alle de herlige duftene fra skogen... Passerte et større område med gran lenger nede på veien, duftet en fin blanding mellom tjære og gran.
Over tregrensa, fin utsikt her i fra.
Når jeg kom til dette området innerst i Tromsdalen, strømmet minnene på. Det er ikke første gang jeg er her. Første turen var en skoletur for 20 år siden. Datoen var 3.september 2003, gikk i 9.klasse på Grønnåsen ungdomsskole (sjekket skoledagboka).
Klassen gikk fra snuplassen i enden av Turistvegen, med tursekker og telt ettersom vi skulle overnatte. Vi skulle få avspasere dagen etter på. Været var grått og tungt, det truet med regn mens vi gjorde oss klar til å gå (her kunne lærene bestemt seg for å avlyse turen). På turen opp, åpnet himmelens sluser seg og det tok ikke slutt med det første. Vel fremme (etter noen timers gåing) var sikkert de aller fleste våte, så vi trakk inn i teltene. Vi hadde nok ikke vært der i mer en 30.min før vi fikk beskjed om å pakke sammen igjen. Så da var det igjen på med de våte ytterklærne og pakke ned (et nå gjennomvått og tungt) telt og gå ned igjen. Litt av en tur, de lærerne skal ha for optimismen og den dårlige planleggingen (sjekket de egentlig været?). Så ble det ingen avspasering på oss likevel.
Nå er det bare komisk å tenke tilbake på.
Plassen i seg selv er nydelig, bare været er bra. Man ser Tromsdalstinden (1238 moh.) til venstre og Salen (785 moh.) til høyre.
På Svarthammaren satte jeg meg ned for å nyte usikta og stillheta. Vinden var sval og det var fremdeles varmt, tiltros for at det nærmet seg midnatt. Det luktet utrolig godt der, en slags mild duft av kanel og kardemomme.
Solen begynner å gå ned bak fjellet.
En ørn holdt meg med selskap.
Rødekors hytta, hadde en liten niste pause her.
Like ved Rødekors hytta ligger Litjevatnet.
En fin kjerrevei går opp lags Svarthammaren, forbi Pikevatnet og Litjevatnet så videre et godt stykke innover Djupdalen.
Har passert Litjevatnet (avbildet) og er på vei mot Pikevatnet.
Kjerreveien som går innover mot Djupdalen. Ved enden av veien finnes det tre gruver som ble bygget en gang på begynnelsen av 1900 - tallet i forbindelse med gruvedrift (lette etter malm) mellom 1907 og 1923 (Kilde).
Ved Pikevatnet. Fjellene bak vannet er Rødryggen (776 moh.) og Tromsdalstinden, til venstre. Snudde og gikk tilbake her. Kan tenke meg å ta en tur innover Djupdalen ved en senere anledning. Hadde vært interessant å se en av disse gruvene.
Tilbake ved Svarthammaren etter solnedgang, klokken var rundt 02.00 på natta. Nå var det ganske kjølig.
På tur hjemover. Det var en nydelig tur og jeg var glad og god sliten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar