Mitt stille sinn

Lenge siden sist jeg har ga livstegn fra meg her inne...Får aldri sagt det nok, men tiden går fort og jeg sliter av og til med å henge med, iallfall når det kommer til å oppdatere bloggen. 

Er for øyeblikket i Nord-Lenangen, denne gangen for et kortere opphold til søndag. Første dagen var broren min her så da benyttet vi muligheten til å gå en tur sammen, har blitt en god stund siden sist. Dessuten blir det nok lenge til neste tur ettersom han om få dager flytter sørover til nytt arbeid. Så da er det kun mamma jeg har av nærmeste familie (sett bort i fra godt voksne søskenbarn jeg ikke har særlig kontakt med) i Tromsø. Nå bor alle mine søsken sørpå...Kanskje jeg ikke har noe å tape på å flytte når den tid kommer, må bare først bli ferdig med studiet. 

Turen gikk til Arnenga siden R ikke hadde vært der siden barndommen. 

Vi gikk ut på kvelden, det var tropevarme og vindstille. Vi traff på en del rein, de var mer redd oss enn vi var dem.  Ellers var det ekstremt mye fluer. Men til tross for fluene, hadde vi en kjempefin tur. 

Fremme på Arnenga, vi satte oss i gapahuken som er her. Spiste litt og snakket mens vi så solen gå ned.

Det er så stemningsfullt på kveldene denne tiden av året nå som vi går mot mørkere tider igjen.