Mitt stille sinn

Har bodd i denne leiligheten i fem år og på de årene har det verken gått mye tid eller penger på interiøret. Er ikke typen som følger trender og og har derfor sjeldent utskiftninger av puter, gardiner eller pyntegjenstander. 

Siste gang jeg ommøblerte var i 2019, stuen har sett omtrent slik ut frem til i høst da jeg bestemte meg for å gjøre noen små endringer. Man kommer til et punkt der man trenger litt forandringer. Bor ikke i den største leiligheten så det er begrensinger på hva som lar seg gjøre, likevel er dette stort nok for meg.

Kjøpte nye gardiner som er okergul, nye putetrekk i ulike farger. Foretrekker de litt mørkere fargene. Det lille bordet har vært i bruk i ca. to år. Det store bordet var så stort og tok unødig med plass så det ble solgt på Finn. Flyttet vitrineskapet og kjøpte et større bilde på Desenio. Dette for å skjule en masse stygge hull etter et veggfeste til TV. 

Veggfeste sparer nok mye plass, men etterlater en delvis herpet vegg om man bestemmer seg for å ta den vekk. Ser for meg at det da er mer lønnsomt å ha TVn på et tv-bord. Men så har jeg aldri hatt en TV i denne leiligheten og kommer neppe til å skaffe meg en, så slipper den lille utfordringen. 

Motivet er av den meksikanske maleren Frida Kahlo. Likte fargene veldig godt, fresher litt opp i alt det grå og hvite. Desenio hadde også noen fine og enkle naturmotiver, kanskje jeg må gå for et sånt bilde etter hvert når jeg har fått nok av Kahlo. 

Under bildet kan man se to store hull i veggen. Har lurt på hva tidligere leieboer(e) har hatt på veggene som etterlates så sykt svære hull overalt. Er flere slike hull på soverommet.

Det er ikke store forandringene, men liker hvordan det ble. Vurderer å bytte ut bildet over sofaen til noe større.

Litt lenger inn i rommet står denne bokhylla. Den sto allerede her da jeg flyttet inn. Ikke helt min smak men tenker å ha den inntil videre, så har jeg heller ingen planer om å bo her til evig tid. 

Slik så det ut før.. Litt kaotisk utrykk over det.

Inni vitrineskapet var det litt av hvert. Ikke vanskelig å se at jeg er glad i mummi.

Når jeg alt snakker om mummi...Så traff jeg Hanna på Backstube forrige helg, vi hadde mye å ta igjen ettersom vi ikke har møttes på nesten et år.. Det var kjempe hyggelig som alltid, fikk denne fine mummikoppen i bursdagsgave. 

Og når det kommer til ting...

Har kvittet meg med mange saker og ting de siste årene. Mye er solgt, noe kastet og mye gitt bort. Blant annet det lille vitrineskapet. Er så mye hyggeligere når jeg har oversikt over det jeg eier. Så fremstår leiligheten mer ryddig og oversiktlig. Dessuten er det enklere å holde rent. 

Har blant annet kvittet meg med en del ting jeg har tatt vare på gjennom livet, som gamle dagbøker, pynteting, brev osv. Når jeg tok tingene opp av esken strømmet mange gode minner på, men i kjølevannet av alle de gode minnene kom også de dårlige minnene. 

Tingene representerte noe som hadde vært, på et gitt tidspunkt i livet mitt. Tok vare på alt for å holde på de gode minnene og følelsene. Det er ingenting galt i ville ta vare på mest mulig ting, men for meg var det på tide å gi slipp. Tingene har ingen bruksnytte eller mening for meg, det tar bare opp masse plass. Har selvsagt tatt vare på noen få ting av betydning. 

Ting kan være et bevis på at ikke alt er permanent og at vi mennesker er uforutsigbare ettersom vi hele tiden skifter meninger og forandrer oss. Man kan være gode venner i et øyeblikk og i et annet - totalt fremmed for hverandre. Smak, holdninger og prioriteringer kan også endre seg med årene. Ja egentlig kan det aller meste forandre seg.

Gamle pyntegjenstander som jeg likte før kan være usmakelig for meg nå. Gamle dagbøker, spesielt de med mye negativt innhold er ikke til mye glede. De bare børster støv av gammel elendighet. På en annen side sier dagbøkene mye om hvor mye jeg har forandret meg over årene, hvordan jeg har vokst som menneske og det er jo ganske artig å se. For en del år siden dreiv jeg på med Postcrossing. Et konsept der man kan motta postkort fra hele verden, man mottar like mange kort som man sender. Holdt på med dette i noen år og det ble etter hvert veldig mange kort. Nå er det ca. ti år siden jeg sluttet, så har kvittet meg med det meste. Det var en gang en fin hobby.

Trenger ikke masse ting for å huske gamle vennskap eller gode opplevelser som har hatt en betydning, det vil alltid være med meg unnsett hvor mange år som går.