Har bodd i denne leiligheten i fem år og på de årene har det verken gått mye tid eller penger på interiøret. Er ikke typen som følger trender og og har derfor sjeldent utskiftninger av puter, gardiner eller pyntegjenstander. 

Siste gang jeg ommøblerte var i 2019, stuen har sett omtrent slik ut frem til i høst da jeg bestemte meg for å gjøre noen små endringer. Man kommer til et punkt der man trenger litt forandringer. Bor ikke i den største leiligheten så det er begrensinger på hva som lar seg gjøre, likevel er dette stort nok for meg.

Kjøpte nye gardiner som er okergul, nye putetrekk i ulike farger. Foretrekker de litt mørkere fargene. Det lille bordet har vært i bruk i ca. to år. Det store bordet var så stort og tok unødig med plass så det ble solgt på Finn. Flyttet vitrineskapet og kjøpte et større bilde på Desenio. Dette for å skjule en masse stygge hull etter et veggfeste til TV. 

Veggfeste sparer nok mye plass, men etterlater en delvis herpet vegg om man bestemmer seg for å ta den vekk. Ser for meg at det da er mer lønnsomt å ha TVn på et tv-bord. Men så har jeg aldri hatt en TV i denne leiligheten og kommer neppe til å skaffe meg en, så slipper den lille utfordringen. 

Motivet er av den meksikanske maleren Frida Kahlo. Likte fargene veldig godt, fresher litt opp i alt det grå og hvite. Desenio hadde også noen fine og enkle naturmotiver, kanskje jeg må gå for et sånt bilde etter hvert når jeg har fått nok av Kahlo. 

Under bildet kan man se to store hull i veggen. Har lurt på hva tidligere leieboer(e) har hatt på veggene som etterlates så sykt svære hull overalt. Er flere slike hull på soverommet.

Det er ikke store forandringene, men liker hvordan det ble. Vurderer å bytte ut bildet over sofaen til noe større.

Litt lenger inn i rommet står denne bokhylla. Den sto allerede her da jeg flyttet inn. Ikke helt min smak men tenker å ha den inntil videre, så har jeg heller ingen planer om å bo her til evig tid. 

Slik så det ut før.. Litt kaotisk utrykk over det.

Inni vitrineskapet var det litt av hvert. Ikke vanskelig å se at jeg er glad i mummi.

Når jeg alt snakker om mummi...Så traff jeg Hanna på Backstube forrige helg, vi hadde mye å ta igjen ettersom vi ikke har møttes på nesten et år.. Det var kjempe hyggelig som alltid, fikk denne fine mummikoppen i bursdagsgave. 

Og når det kommer til ting...

Har kvittet meg med mange saker og ting de siste årene. Mye er solgt, noe kastet og mye gitt bort. Blant annet det lille vitrineskapet. Er så mye hyggeligere når jeg har oversikt over det jeg eier. Så fremstår leiligheten mer ryddig og oversiktlig. Dessuten er det enklere å holde rent. 

Har blant annet kvittet meg med en del ting jeg har tatt vare på gjennom livet, som gamle dagbøker, pynteting, brev osv. Når jeg tok tingene opp av esken strømmet mange gode minner på, men i kjølevannet av alle de gode minnene kom også de dårlige minnene. 

Tingene representerte noe som hadde vært, på et gitt tidspunkt i livet mitt. Tok vare på alt for å holde på de gode minnene og følelsene. Det er ingenting galt i ville ta vare på mest mulig ting, men for meg var det på tide å gi slipp. Tingene har ingen bruksnytte eller mening for meg, det tar bare opp masse plass. Har selvsagt tatt vare på noen få ting av betydning. 

Ting kan være et bevis på at ikke alt er permanent og at vi mennesker er uforutsigbare ettersom vi hele tiden skifter meninger og forandrer oss. Man kan være gode venner i et øyeblikk og i et annet - totalt fremmed for hverandre. Smak, holdninger og prioriteringer kan også endre seg med årene. Ja egentlig kan det aller meste forandre seg.

Gamle pyntegjenstander som jeg likte før kan være usmakelig for meg nå. Gamle dagbøker, spesielt de med mye negativt innhold er ikke til mye glede. De bare børster støv av gammel elendighet. På en annen side sier dagbøkene mye om hvor mye jeg har forandret meg over årene, hvordan jeg har vokst som menneske og det er jo ganske artig å se. For en del år siden dreiv jeg på med Postcrossing. Et konsept der man kan motta postkort fra hele verden, man mottar like mange kort som man sender. Holdt på med dette i noen år og det ble etter hvert veldig mange kort. Nå er det ca. ti år siden jeg sluttet, så har kvittet meg med det meste. Det var en gang en fin hobby.

Trenger ikke masse ting for å huske gamle vennskap eller gode opplevelser som har hatt en betydning, det vil alltid være med meg unnsett hvor mange år som går.

I sommer var jeg på den årlige sykehus kontrollen av mine autoimmune sykdommer. Der tas det blant annet blodprøver og gjennomføres ultralyd av lever og galleganger. Jeg har overlappsyndrom mellom autoimmun hepatitt (AIH) og primær biliær cholangitt (PBC) som er kroniske leversykdommer. Har skrevet mer utdypende om disse i dette innlegget fra 2017, det året jeg ble diagnosert. 

Kort og godt er autoimmun hepatitt en sykdom der immunforsvaret feilaktig tar leverceller for å være utenforstående fremmedlegemer.  Immunforsvaret produserer antistoffer som angriper levercellene. Dette fører til at det over tid blir betennelse i leveren, det dannes cirrhose eller arr, som igjen fører til nedsatt leverfunksjon.  Med Primær biliær cholangitt angriper immunforsvaret cellene i gallegangene i leveren. Som med autoimmun hepatitt, utvikles det betennelse og cirrhose. 

Det er fremdeles uklart hva som kan være årsaken til disse sykdommene, men leger sier det kan være genetisk disposisjon kombinert med utløsende miljøfaktorer som for eksempel bakterier, virus eller kjemikalier. Det er mulig å drikke på seg leversykdom, noe som ikke er mitt tilfelle ettersom jeg har en historie med svært lite drikking. 

Verken jeg eller legene kan se noe fra min fortid, som kan sette en finger på hva som kunne ha vært den utløsende faktoren for mine autoimmune sykdommer. Det jeg vet er at noen slektninger av meg har andre typer autoimmune sykdommer, bl.a. ulcerøs kolitt, bekhterevs og vitiligo. Så det kan godt være at det er noe generisk. 

Tilbake til kontrollen i sommer. Blodprøvene vise at leverbetennelsen har tatt seg opp igjen, så jeg måtte øke medikamentdosen. Har de siste tre årene levd fint på 5 mg. Prednisolon, men har nå gått opp til 10 mg. Skal ta nye blodprøver i høst for å se om det har hjulpet å få ned betennelsen. Merker på formen at betennelsen har tatt seg opp, er mer sliten og uopplagt enn vanlig. Det påvirker også det mentale, har vært mer nedstemt.

Har vært plaget med tørr munn, tørr kløende hud og tørre øyne en god stund. Tørr munn har jeg vært plaget med i vertfall to år. Tok dette opp under kontrollen i sommer og de tok prøver på det for å se hva det kunne komme av. Prøvesvarene viste at jeg kunne ha Sjøgrens syndrom.

Nå i september har jeg vært til utreding for Sekundær Sjøgrens syndrom, sekundær fordi jeg har de andre autoimmune sykdommene i tillegg. Sjøgrens syndrom er en autoimmun bindevevssykdom som rammer kroppens slimhinner og fuktutskillende kjerter, spesielt tårekjertler og spyttkjertler, som fører til tørre øyne og tørr munn. Det kan også ramme skjede, spiserøret, lungene, hud og muskler.

Under utredingen for Sjøgrens tok jeg Sialometri, en spytt-test for å se hvor mye spytt jeg produserte. Satt fremoverbøyd med munnen åpen over en kopp i 15 min. Testen viste at jeg har nedsatt spyttproduksjon. Tok også Schirmers test, måling av tåreproduksjon. Man sitter i 5 min. med en papirstrimmel på hvert øye i 5.min. Denne testen viste at jeg har nedsatt tåreproduksjon. Begge testene var ubehagelig på sine måter, men overkommelig. Det ble i tillegg til disse testene gjennomført andre undersøkelser og tatt blodprøve. 

Bildet viser hvordan Schimers test ser ut, bilde lånt her.

Jeg har allerede brukt sugetabletter og munn-gel i snart et år og skal fortsette med det ettersom det ikke finnes noen medisinsk behandling for Sjøgrens. Munnsprayen smaker som papp, så den vurderer jeg å droppe. Har også startet opp med øyendråper og må nok på sikt begynne med andre forebyggende geler og kremer for å lindre plagene som kommer med denne sykdommen. Som sagt finns det ikke medisinsk behandling så jeg må belage meg på å bli mer plaget med årene...Vanlige plager utenom tørrhet kan være fatigue, leddsmerter, muskelsmerter og tannråte.

Så er det medisinene for AIH og PBC, disse har hatt god effekt på meg. Av og til må doseringen justeres på ettersom det går litt opp og ned. Medisinene bremser ned på sykdomsforløpet og lindrer noen av plagene. Det kjøper ekstra tid og kan gi meg flere gode år med minimale plager. Hadde ikke sykdommene blitt oppdaget i 2017 hadde ting sett litt annerledes ut nå. Det har mye å si hvor man er i utviklingsforløpet før medisinsk behandling blir satt i gang. 

En daglig dose for meg:

Så nå angriper immunforsvaret mitt levercellene (AIH), cellene i gallegangene (PBC) og  kroppens veske kjertler (PSS).  Så langt er formen grei, men sykdomsbildet vil forandre seg med årene. 

Velger å ta en dag av gangen. Man har dette øyeblikket og er man heldig har man neste uke, neste måned og år. Det hjelper lite å bekymre seg for mye eller sørge over noe som potensielt kan skje om 10, 15 eller 20 år.

Heldigvis har jeg ikke de verste sykdommene og jeg lider ikke. Lever et normalt liv og har ingen vesentlige begrensinger, uten om noen få utfordringer som foreløpig er overkommelig. Har det så bra som jeg kan ha det, akkurat nå. 

Krokvatnet i Kroken

For noen dager siden hadde jeg en flott tur opp til Krokvatnet i Kroken. Dette var min første tur dit, tiltross for at det ikke ligger så langt unna her jeg bor. 

Dette er en utmerket løype om man bare vil ha en rask ettermiddagstur som ikke er for krevende og samtidig ha en nydelig naturopplevelse. Det går en tydelig sti hele veien frem til vannet, det var ikke veldig vått eller gjørmete heller ettersom det hadde vært relativt tørre dager i forkant. 

Stien går opp ved trykkbassenget i Kroken. Her er det mye forskjellig graffiti. 

Man følger elva oppover..

Alle de vakre fargene..😌

Etter hvert havner man et lite stykke unna elva, her er det ikke så veldig langt igjen til målet. Vannet ligger bak haugen der fremme.

Oppe på haugen finner man denne postkassa og i den ligger en bok man kan skrive i.

 

Krokvatnet. Her var jeg alene med unntak av to ravner som fløy i området rundt vannet. Det var også en del sauer, kunne også høre lyden av sauebjeller. Utrolig fint og avslappende å sitte her. Var en del vind så ble ikke sittende for lenge, ble i kaldeste laget. 

En turselfie må til. Liker spesielt godt å ta slike bilder på denne tiden av året på grunn av alle de flotte fargene. 

Gikk rundt vannet. Kan tenke meg å fortsette oppover der elven renner ned, men det får bli en annen gang.

På tur ned til Kroken igjen. Alle de flotte fargene i lynget 💛

Var som nevnt alene med vannet, sannsynligvis for det var formiddag. Gikk ned i 16-tiden og møtte masse folk på vei opp, telte 17 personer.  Så man kan si turen var godt timet. 

Nydelig tur! Må ikke bli siste gang eller for lenge til neste gang. Kanskje en tur til før snøen kommer?

Vel hjemme bakte jeg TV2 Wenche sine hveteboller, eller Bestemors boller. De ble kjempegode, fint å ha på lur i fryseren når man blir fysen på noe godt.