En kveldstur opp Nordfjellet og ned Kløftbakken

For noen dager siden tok jeg årets første tur opp Norfjellet. Gikk opp langs Tverrelva fra Tomasjord. Syns det er bedre å gå der da det ikke er bratt. Man kan også ta snarveien opp via Kløftbakken som går opp på øversiden av Tromstun skole.

💚

Endelig oppe. Her har man god utsikt innover Tromsdalen.

Det lå en del snø som man måtte passere, kunne høre lyden av små elver som rant under snøen. Det gjaldt å ikke tråkke for hardt så man ikke gikk gjennom. På denne tiden i fjor var det snøfritt her oppe, det er tydelig at årets vinter har vært lang.

Utsikten fra Norfjellet mot Tromsøya og Tromsdalen. Virkelig flott! Det var litt vanskelig å få gode bilder i det sterke sollyset.

Her fra går Kløftbakken. Hadde ingen planer om å gå ned Kløftbakken, men siden det hadde blitt sent og jeg ikke orket å gå hele veien tilbake (gjennom vann og snø for å så gå ned Tverrelva) spurte jeg noen folk om jeg fikk slå følge med de. Tørr ikke å gå alene, det er for bratt for meg. Kan fint gå så lenge noen er med. Det er en trygghet i det. Folkene var hyggelig og lett å prate med, så turen ned gikk  knirkefritt. Det virker som folk er mer pratsom når de er på tur, har noen ganger stoppet opp/slått følge og pratet med folk. Traff på en hyggelig mann da jeg var på tur opp Tverrelva. Han hadde vært ved Tromsøs geografiske midpunkt. Dit vil jeg også ta en tur senere i sommer.

Vel hjemme måtte jeg i dursen. Kløftbakken er veldig sandete når det ikke har regnet på flere dager. Sandfokken sto når vi gikk, var dekket av brun sand fra topp til tå. Hadde en haug med sand i skoene. Tror jeg vil foretrekke å ta den bakken når bakken er litt fuktig så slipper man sandfokken.

Turen ble kjempeflott! Det er så fint å endelig kunne gå turer i fjellet. Dette ble årets første fjelltur og flere skal det forhåpentligvis bli.

Sitter vel hjemme i leiligheten med gode minner etter to flotte uker i Lenangen, mitt sommerparadis 💛 Det blir ingen fullverdig sommer for meg uten noen uker der. Tenker å ta en tur til litt senere i sommer, ser frem til det. Bildene kan fortelle at det ble mange turer ut i naturen og det er akkurat det jeg liker å holde på med på sommeren. Sørger for å nyte den maksismalt når jeg kan. Det er ikke like enkelt på vinteren når snøen ligger. Vi har lengere vintre enn somre her i nord.

Det ble dårlig med familiebesøk, håper på å få sett slekta senere denne sommeren. Bygda er ikke den samme uten de. Heldigvis fikk jeg tilbrakt tid med pappa, han var også en uke i Finnmark for å fiske sammen med en kompis.

Gi mer f i hva andre måtte synes. Vær sann for deg selv.

Det er mye som jeg skulle ønske jeg hadde gjort annerledes. Jeg har så å si hele livet vært opptatt av hva andre syntes om meg. Slik har det vært på alle plan - skole, jobb, venner, familie. Ja det aller meste. For veldig mange år siden turte jeg for eksempel ikke å gjøre ting alene i frykt for at noen skulle tro at jeg ikke hadde venner. 

Det at jeg var så opptatt av hva andre måtte mene om meg, begrenset livet mitt og det gjorde meg til en people pleaser. I en større del av livet har jeg utgitt meg for å være noe annet enn den jeg er. Opp i alt dette glemte jeg meg selv. Det førte til mye frykt og engstelse. Det gikk så langt at jeg begynte å mislike meg selv. Jeg tror at mye kunne vært unngått, hadde jeg bare turt å være sann for meg selv. Si det jeg egentlig mente og gjøre de tingene jeg egentlig hadde lyst å gjøre. Men som jeg verken sa eller gjorde i frykt for andre folks meninger om meg.

Man burde aller helst ikke omgås folk som på en eller annen måte får deg til å føle seg dårlig med deg selv. Det er noen ganger slik at man ikke kan velge. Man kan for eksempel ikke velge hvem man går på skole med eller jobber med. Eller i verstefall hvem man er i slekt med. Er man grenseløs har man som regel flere falske mennesker rundt som kun er der fordi de vet at du lar deg utnytte. Utnytterne vet at du er villig til å strekke deg langt for dem. Slike relasjoner er destruktive. Det er ikke takhøyde for grenser og prøver man å sette grenser, kan de for eksempel gi deg dårlig samvittighet. Du kan ende opp med å føle deg underdanig og mindreverdig, det er også det disse folkene vil.

Derfor er det så viktig å tørre å stå opp for deg selv når du føler at noen tråkker over dine personlige grenser. Sett klare grenser for hva du finner deg i. Er man tydelig og har klare grenser, blir det enklere å sile ut de folkene som ikke er bra og tiltrekke de som liker deg og respekterer deg for akkurat den du er. Si det du mener og stå for det. Har man respekt for seg selv, tillater man seg selv å være akkurat den man er - på godt og vondt.  Man slutter å ta til takke med dårlig oppførsel fra folk når man skjønner at man er god nok. Det er ikke det minste slemt å leve etter disse prinsippene, heller en måte å vise andre hvordan de skal behandle deg på og at du ikke lar deg hesje med. Det er nødvendig for å ta vare på seg selv og for å kunne ha sunne relasjoner til andre. Min erfaring er at om man ikke har et godt forhold til seg selv, vil man oftere havne i dårlige relasjoner.

Se på dette med å sette grenser, utrykke behov og si "nei" som en utrent muskel. Det smerter og gir mye ubehag i begynnelsen. Det er skummelt fordi man kjenner på noe man kanskje ikke har kjent like mye på før, om ikke i det hele tatt. Etter hvert som man trener seg frem, vil man bygge opp nok styrke og utholdenhet til å stå i det. Da vil det ikke føles like ubehagelig som det gjorde i starten. Følelser er ikke farlig, den gir bare et kroppslig ubehag i det øyeblikket man står i en situasjon, så går det over. Jeg mener at så lenge man har sier i fra om noe på en ordentlig og respektfull måte, får det være opp til mottakeren hvordan hen velger å ta det.

En ting som er sikkert er at når jeg ikke utrykte mine personlige grenser, inviterte jeg angsten inn i livet. For hvor skremmende er det ikke når man gir egen makt til andre? Man blir en nikkedukke som føyer seg etter alt og alle. Man går på akkord med seg selv selv, mens man kjenner følelsene river og sliter. Kroppen skriker " dette vil ikke jeg!"  Jeg følte at jeg sviktet meg selv når jeg prøvde å leve opp til andres forventninger. Jeg lyttet til alle andre og glemte meg selv. Det ble etter hvert vanskelig å kjenne på mine egne personlige behov og vanskeligere ble det å utrykke dem. Jeg følte meg på en måte fanget i meg selv, for ingen visste hva jeg egentlig ville og hvordan jeg hadde det. Det var ikke uvanlig for meg å føle meg ensom i andres selskap, jeg følte meg ikke sett eller hørt. Man blir tilslutt usyngelig når man slutter å ta sin plass.

Jeg vet veldig godt, i teorien, at jeg betyr noe og at jeg er bra nok. Syns likevel det av og til kan være vanskelig å praktisere det. Men jeg jobber med saken og det fungerer. Til gjengjeld har selvtilliten blitt bedre og jeg føler meg mye mer avslappet. Det er lettere å ta avgjørelser som føles rett for meg og som ikke er basert på hva andre måtte synes. Det har med andre ord blitt mye lettere å gi faen. Jeg tenker at likevel man må kunne lytte, se og respektere andres meninger uten å dømme. Man skal ikke være en veivalser, heller prøve å finne en sunn balanse.

Man skal gjøre de tingene som man har lyst til og som man har glede av å gjøre. Ta den jobben eller begynn på det studiet, drit i hva andre måtte mene og synes om det. Det er kun deres mening, man trenger da ikke føye seg på noen måte. Vi er her for å leve livene slik vi ønsker å leve det, ikke danse etter andes pipe. 

Det er vel egentlig først som sist å bare innse at jeg ikke kan blidgjøre alle. Noen vil uansett bli skuffet eller misfornøyd med de valgene jeg tar. Men som sagt er det ikke mitt ansvar, jeg har kun ansvar for meg selv. Uansett hvor grei og snill jeg prøver å være, er det noen som ikke vil like meg. Noen folk misliker andre folk helt uten grunn, de bestemmer seg bare for det. Slike trenger man ikke kaste bort noe tid på. Drit i dem. Jeg har ikke likt alle folk som jeg har truffet på i livet. Vi er forskjellig som mennesker. Det er helt naturlig og en mening med det. Derfor er det ingen poeng i å være en people pleaser.

Man må bare finne ut av hva som er sannheten for en selv og leve den ut.

Nordlenangsbotn

Våknet opp til en deilig varm sommerdag. Det var uvanlig varmt til Nord-Norge å være, 20 grader. Bestemte meg for å bruke dagen godt, tilbrakte store deler av den i Nordlenangsbotn. Her ligger den gamle familiehytten som min familie eier sammen med min tante og onkel. Nå har det gått ca. 6 år siden sist jeg var her, den gang var vi flere som hadde dugnad på hytta. Tante H og jeg malte mens pappa og onkel H, snekret, la nytt tak og malte i høyden. De satte inn nye vindu, det trengtes. Nå er det bare et godt minne fra den sommeren. Tanten og onkelen min begynner å dra på årene så det blir mindre turer på dem, hvert år. Det er litt trist når familien blir gammel. Kan ikke tenke meg hvordan det vil bli uten de.

Hytten ble bygd i 1980 av pappa og onkel H. Til tross for alderen er den i god stand.

Utsikten nedfor hytta, de vakre lyngsalpene.

En liten tur inni hytta. Her er det som tiden har stått stille, med unntak av noen få møbler fra dette århundre. Den grønne sofaen var bestemor sin.

Da jeg var mindre trodde jeg sjømennene på bildet var pappa og onkel H. Jeg så et likens bilde på en bruktbutikk, da forstod jeg at det er brodert etter oppskrift. 

Å se gjennom de gamle hyttebøkene er artig. Da mine eldste søsken var små, tegnet de mye i bøkene, det er fint å se tilbake på nå. Jeg vil tro de hadde et nærmere forhold til hytten enn det jeg og lillebroren min har, for vi flyttet fra Lenangen til Tromsø i 96 og etter det var vi ikke like ofte der. Nå er vi alle veldig sjeldent på innom. Hytteboken kan dokumentere mitt første besøk 17.07.90, nesten 30 år siden. Årene går.

Jeg satt på balkongen i le for vinden. Det var skikkelig varmt så jeg kunne fint sitte i bikinien. Stilt var det, kunne bare lyden av elven som ligger like ved. Leste en bok som har tatt plass i bokhyllen min i lang tid men som ikke hadde blitt åpnet. Erlend Loe sin Naiv. Super. Leste til det var på tide å avrunde turen og gå tilbake. Ble litt solbrent etter timer ut i den steikende solen, det blir det fin farge av.

Kvelden og natten var fin, det var usedvanlig varmt ute. Tok en liten tur ut for å forevige det nydelige fargespillet vi hadde den natten. Midnattssolen som bader i farger.

Endelig tilbake...

..på mitt favoritt sted og nå har sommeren for alvor kommet til oss. Befinner meg i Lenangen på andre dagen og tenker å være en stund. På grunn av omstedighetene i år, har jeg ikke hatt muligheten til å dra hit før nå. Det er godt å være tilbake, så er det godt å se pappa og at han har holdt seg frisk.

I går hadde vi et helt fantastisk vær, sol og varmt fra morgen til langt ut på natt. Tok årets første tur til Nordlenangsnesset og Arnenga. Stien som fører utover var relativt tørr å gå på, for uten om noen våte områder, som kommer av at det fremdeles ligger noe snø som smelter. Turen min var preget av en deilig stillhet. Lyden av fuglene, vinden og bølgene som slo ivrig innover mot land var det eneste selskapet jeg hadde. Herlig! Da jeg nærmet meg lykten på Lenangsnesset, gikk jeg resten av biten langs fjæra. Tenkte helt plutselig mens jeg vandret der, at det hadde vært artig å finne flaskepost, før tankene vandret videre.

Gikk litt lengre og så, der delvis under en stein skimtet jeg en flaske. Gikk nærmere for å se om det var noe inni den - og det var det. Det viste seg å være en flaskepost! For en artig tilfeldighet, trur det var meningen at jeg skulle finne den. Kanskje den tanken om å finne flaskepost var en intuisjon?

Så spennende og for en fin gave! Ble skikkelig overrasket og glad over at det faktisk var en flaskepost. Det var prikken over i'en for en perfekt dag. Det tok dagen til et nytt nivå 😄

Flaskeposten ble kastet fra hurtigruta MS Nordlys den 14.05.18. Tok kontakt med begge avsenderne på SMS, har fått svar fra den ene kvinnen. Hun fortalte at hun holder til i Molde og at det var overskyet og mild temperatur der. Hun fortalte videre at hun hadde glemt helt av flaskeposten før hun takket for hilsen og ønsket meg en nydelig helg 😊 Så koselig! Denne flaskeposten er SÅ mye bedre enn om jeg skulle fått en alminnelig gave. Skal ta vare på brevet💙 Denne turen vil bli husket.

Trengte litt tid for å komme over flaksepost funnet så tok en liten matpause ved Lenangsnesset før jeg vandret videre mot Arnenga. Liker å vandre langs fjæra fra Lenangsnesset til Arnenga for her er det mange fine steinformasjoner. Mye fint å ta bilder av, ekstra fint er det på godværsdager.

En fin stein. Jeg er den typen som samler på fine skjell og steiner. Men så får jeg aldri bruk for noe av det, så det nøyer seg med et bilde.

Denne steinen ser ut som en fantasi figur. Utrolig hva man finner i naturen.

Disse blomstene lukter godt, spesielt når de er varmet opp av solen.

Det var lunt og varmt på Arnenga. Traff på en gutt, slo av en prat med ham før han gikk videre. Deretter var jeg helt alene, tok av meg t-skjorten. Skrev i gjesteboken før jeg fant en fin plass å sitte ned, ble sittende en stund for å få litt sol på kroppen. Den følelsen turene i naturen gir meg er bedre enn de fleste ting, naturen er fantastisk. Spesielt når man kan kjenne duften av varm lyng og nyutsprungne knopper. Høre lydene av bølgene som slår mot land, den fjærne lyden av båter som går forbi ut i havet, fuglesang og gjøkene sine karakteristiske "ko-ko". Det var to gjøker i nærheten der jeg satt.

På Arnenga er det ikke mye liv, annet enn dyreliv. En gang bodde det mange familier her. Har skrevet om Arnenga i dette inlegget fra i fjor sommer.

På tilbaketuren mot Lenangsnesset og videre hjem. Turen varte i seks timer. Koste meg fra begynnelse til slutt. Noen dager er livet rett og slett godt. Dette er en av de beste dagene jeg har hatt på lenge. Kroppen er sliten på en god måte, en slags følelse av velvære og glede. For meg kan en tur ut være nok til å gjøre en dag bedre. Naturen har en helbredende effekt.

Midnattssolen like over midnatt😌

Track: Afternoon Spirits - "Cora Zea"

En nydelig sommerlig dag i Tromsø, andre pinsedag. Dagen min startet med å spasere til byen, det har blitt mange spaserturer hit den siste tiden. Det føles godt å ha slike lange turer, både for kroppen og for sinnet mitt. Det gir meg mye glede. Min plan for denne dagen var å nyte godværet og få brukt kroppen.

Endte opp på Fagereng, her er det et veldig fint fjæreområde. Det ligger nært veien, likevel er det ikke mye lyd, vertfall ikke der jeg ende opp med å sitte. Trur jeg har funnet meg et nytt favorittsted. Det som gjør at jeg liker Fagereng fjæra så godt må være at det er lite folk, så kan man gjemme seg litt unna ved å sitte ved et naust.  Det er heller ikke mye "gjennomtrekk" med folk heller. Det er noe helt annet i Telegrafbukta, der var det nærmest sild i tønne tilstander i dag. Ikke uvanlig på en dag som denne, alle vil ut å nyte godværet.

Leste for ikke så lenge siden at det er snakk om å "tilrettelegge" området ved Fagereng fjæra. Bygge hus og blokker på det som i dag består av et større område med urørt natur - en eng som strekker seg fra Kvaløyvegen og ned til Fagereng fjæra. Om byggeprosjektet blir noe av, mister byen enda en naturlig strandsone. Det er ikke mye igjen av den naturlige strandlinjen etter all den byggeaktiviteten som har foregått på Tromsøya de siste årene. Etterhvert blir det vel også mindre grøntområder på øya ettersom det stadig bygges nytt. Det er rett og slett bare trasig om dette blir godkjent. Jeg holder med de som protesterer mot Fagereng prosjektet. Fjæra og området rundt er tilgjengelig for alle slik den står i dag, det kommer ikke til å forbli slik om området blir bebygget.

Kan ikke dette friområdet få stå i fred slik at alle (mennesker og dyreliv) kan nyte godt av det?

Sist jeg var her (som ikke er så lenge siden), satt jeg ved de to naustene som ligger like ved lykten.

Utsikten fra det naustet jeg satt ved i dag. Fint å sitte her og bare nyte roen. Lese en bok og la blikket gli over fjæra og sjøen. Høre sildret fra elven som renner like ved. For en lykke, og den er helt gratis💚 Det er ikke mye som kan måle seg med dette, spør du meg.

Av og til er det godt å bare lene seg tilbake, lykke øynene og kjenne varmen mot ansiktet. Det var så varmt at man fint kunne solt seg i bikini. På den tiden jeg satt her, gikk det kun et få talls personer forbi. Det var to damer som luftet en flokk med hunder. De var så skjønne og så små 😊 Slo av en prat med den ene kvinnen, hun sa seg enig i at vi hadde en fantastisk fin dag i dag.

Liker å se etter sommerfugler. Bare la blikket følge bevegelsene til sommerfuglen. Det er mange av dem i Fagereng fjæra, de jeg observerte var brune. Om jeg ikke tar feil er det nestlesommerfugler. Utrolig vakre er de, hadde så lyst å prøve å få et bilde av en. Det er ikke lett for de er så raske og flyktige. Likevel var én som satt lenge nok til at jeg fikk et fint bilde.

Den forflytet seg raskt til en stein.

Timene gikk fort. Så før jeg visste ordet av det hadde dag blitt til kveld, det var på tide å tenke på hjemturen. Kjente jeg var sulten, ville rekke hjem å lage middag før det ble for sent, så dro i 19-tiden. Mens jeg ventet på neste buss i Giæverbukta, kjentes det på temperaturen av det var kveld.

Jeg har hatt en veldig fin pinse! Vært mye ute å kost meg, sommeren er den fineste tiden på året.