Prokrastinering

Jeg en typisk skippertaks-person som utsetter det jeg kan til siste liten, spesielt ting jeg ikke har lyst til å gjøre. Jeg husker tilbake til studietiden og innleveringsfrister. Til tross for det, gikk det bra. Kanskje jeg bare jobber bedre under press. Men det å skyve gjøremål forran meg, gjør meg bare urolig og stresset. Jeg blir gående å tenke på at jeg må få ting gjort og at jeg har dårlig tid. 

Jeg overtenker og analyserer ting. Det som må gjøres, ting jeg har gjort og ting som skjedde for flere år siden kan jeg gruble over. Så har jeg veldig med å krisemaksimere ting som KAN skje. Som regel går ting mye bedre enn det jeg tror. Det går bort mye energi på å tenke slik. Det er som å gå rundt grue seg for noe som aldri kommer til å skje. Det er en vond sirkel.

Her om dagen tok jeg meg selv i nakken og gjorde de tingene jeg hadde utsatt og gnagd mye på de siste dagene:

- Jeg tok den telefonen til en mann som skal komme å utføre service på varmepumpen. Det gikk  naturligvis helt fint, jeg er bare ikke så glad i å ta telefon til fremmede folk. Ikke liker jeg å ta telefonen når ukjente nummer ringer. 

- Jeg tok kontakt med en nettbutikk for å be om å få en returseddel for en pakke de feilsendte meg.

- Jeg fikk skjekket bankkontoen min, betalt noen regninger og ordnet med en annen konto. Jeg har litt anspent forhold til alt som handler om penger og økonomi, selv om jeg ikke har hatt problemer med det nevnte. 

Nå som det meste er gjort, kan jeg bare håpe at alt går som det skal. At service mannen kommer til avtalt tid og at jeg får den returseddelen fra netthandelen, som vi avtalte. Dette er ting jeg ikke kan kontrollere, så jeg må prøve å ikke tenke på det. Heller ta det som det kommer når tiden er der.

Det er godt å få ting gjort. Deilig å bare få alt avklart og gi slipp på bekymringene. Jeg burde gjøre dette oftere. Det lille ubehaget jeg føler ved å gjøre enkelte ting, er verdt den letthetsfølelsen og ikke minst mestringsfølelsen som kommer når jeg har fått det overstått.