Jeg opprettet facebook kontoen i 2008 -så i år gikk jeg inn i mitt tiende år på denne sosiale plattformen. På det tidspunktet gikk jeg på folkehøgskole i Nord-Trøndelag. Etter den tid,har det blitt utallige facebook innlegg og bilder. Facebook venner har kommet og gått. Bruksmåten har endret seg over de ti årene. Før var den nesten ingen reklame som prydet sidene. Jeg opplevde de siste årene at facebook ble mer kjedelig å holde på med. Det ble for mye reklame og link-delinger. Jeg snakket så og si ikke med noen folk der, foruten om ca. to-tre faste personer,som jeg eller har mye kontakt med utenfor sosiale medier.
Man kan vel si jeg var hekta på facebook,selv om det ikke gav meg noe som helst. Kunne sikkert svitsje inn og ut opp til 20-30 ganger om dagen,uten å legge merke til det. Det ble en slags automatisert handling uten noen mål og mening. Dette la jeg ekstra godt merke til dagene etter at jeg slettet kontoen. Tok meg ofte i å gå inn på facebook siden. Nå er det ikke et problem lenger-for nå har det sunket inn at jeg ikke har noen konto.
Jeg vil si jeg var gangske aktiv på facebok når det kom til å poste bilder og meldinger på facebook veggen. Jeg er veldig glad i å skrive - på facebook kunne jeg skrive lengere innlegg om livet og andre tema som jeg interesserte meg for. Jeg elsket å få den oppmerksomheten slike innlegg kan gi en. Likes og kommentarer. Da følte jeg at folk brydde seg -jeg følte meg sett og akseptert. Det er en fin følelse. Men når innlegg og bilder fikk mindre "likes" og kommentarer enn det jeg hadde håpet på,ble det en slags nedtur. Jeg kunne slette innlegg og bilder som ikke fikk nok "likes".
Noe av det verste med facebook for meg var på bursdagen min. De siste årene har jeg fått opp til 20 gratulasjoner på facebook på bursdgen min. Jeg husker at det fikk meg til å føle meg så dårlig med meg selv. Følte at folk ikke brydde seg - fordi jeg hadde flere ganger så mange "venner" på facebook enn det jeg fikk gratulasjoner. Mens andre venner på facebook kunne få opp i 70 gratulasjoner,fikk jeg knapt 20. Jeg sammenlignet meg hele tiden med andre- det var ingen god følelse. Det er drøyt å si det men jeg tror jeg av og til kunne føle meg mindre verdt som menneske, basert på hvor mange likes og kommentarer andre fikk på sine innlegg, i forhold til meg. Det er sprøtt. Det er ikke sånn det skal være - og det vet jeg selv også. Man er så mye mer enn antall "likes" og kommentarer på sosiale media.
Facebook er en glansbildebok der man kan være det man vil være. Det er ytterst få som forteller om dårlige dager,ensomhet,negative tanker og følelser. Der deler det glade og positive meldinger,bilder av glade og lykkelige mennesker. Ferieturer,gode middager og bilder fra andre arenaer som bygger opp under det image man vil at andre skal få av en. For meg så ble facebook en påminnelse over det jeg selv føler mangler i livet mitt. At jeg ikke har mange venner nok,ikke sprek nok ,ikke sosial nok osv..Listen er lang. Facebook kunne få meg til å føle meg veldig bra- men jeg kunne også føle meg veldig dårlig. Når man lar seg påvirke i så stor grad,vil jeg si at det sosiale mediet har kontroll på en.
Jeg hadde facebook,da ville det være lettere å holde kontakt med folk. Det er det også. Så det er fordelen med facebook. Med årene samler man opp en god sum med "venner" - folk som man gikk på grunnskolen med,folkehøgskole,folk fra ulike jobb sammenhenger osv. Da blir det tilslutt mange mennesker. Jeg begynte etterhvert å rydde venneslisten gjevnlig da jeg innså at jeg ikke hadde noen kontakt eller relasjon med alle disse "vennene". Jeg hadde ingen interesse av å følge med på deres liv. Så tilslutt hadde jeg bare familie,slekt og noen få venner gjennom årene på vennelisten.
Jeg innså at jeg hadde mange "falske" relasjoner på facebook - jeg følte tilknyttning til folk jeg var venner med før,men som jeg nå ikke hadde noe kontakt med. Trodde jeg viste mer om de enn det jeg faktisk gjorde -det tror jeg kommer av at vi likte hverandres bilder og kunne kommentere hverandre innlegg og bilder. Det skape en illusjon om at vi fremdeles har den samme gode relasjonen som vi hadde før. Men sannheten er at man forandrer seg mye på årene som går - vi er andre mennsker i dag,enn det vi var når vi f.eks. var venner på folkehøgskolen i 2008 eller gikk i samme klasse på høgskolen for fem år siden. Som sagt er bare facebook en glansbildebok - man ser ikke det som skjer bak "kulissene". Så egentlig kjenner man ikke disse gamle vennene så godt som man skulle tro.
En annen ting når det kom til vennskap på facebook- var den forventningen fra andre om at man skulle legge de til på facebook. Ny jobb eller ny skole - nye "venner" på facebook. Jeg følte meg av og til presset til å legge til mennsker jeg egentlig ikke ville legge til på siden min. For om jeg ikke la de til,kunne det bli dårlig stemning og man kunne bli møtt med mistenksomhet -"hva har du å skjule?" Jeg liker å skille mellom privatliv og jobb. Selv om jeg ikke la til hvem som helst på facebook,hadde jeg ingenting i mot de. Jeg var selektiv med hvem jeg ville ha på facebook.
Jeg har opplevd at folk har tatt seg nær av at jeg ikke la de til på facebook eller at jeg slettet de. Men hvorfor har det så stor betydning når man i utgangspunktet ikke hadde noe kontakt? Jeg klarte å heve meg over slike ting -så jeg ble ikke sur eller lei meg om jeg opplevde at noen ikke la meg til eller slettet meg.
Om jeg skal nevne noe positivt med facebook er det "kjøp og salg" og "til leie/ønskes leid" sidene. Disse er gode å ha når f.eks. man trenger møbler. Da kan man skaffe seg møbler og ting,uten å bruke masse penger. Så bidrar man til å spare miljøet. Jeg ble kontaktet på facebook av de jeg leier hos nå,da jeg la ut en annonse på en "til leie/ønskes leid" side. Så det må være en av de beste erfaringene jeg har med facebook. Man kan nå langt ut med å poste noe på offentlige sider der.
Så hvor viktig er facebook sånn egentlig? De mennskene som står meg nærmest har jeg kontakt med utenfor facebook uansett. Sånn tenker jeg ellers også - de man har en god relasjon til tar man kontakt med uavhengig om man har facebook eller ikke. Desuten har jeg nok å hanskes med i mitt eget liv,hvorfor skal jeg ta på meg flere undødvendige problem? For facebook gav meg heller flere dårlige følelser,enn positivte til slutt. Jeg orker ikke å la facebook påvirke hverdagen min mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar