En herlig fredag

Er for øyeblikket i Lenangen, i stillheten og roen som jeg ikke finner i byen. Det er så godt å ha et hus på landet å trekke seg tilbake til når bylivet blir for intenst.Jeg dro hit med hurtigbåten på torsdagen i forrige uke.

Fredagen dro jeg og pappa til Lyngseidet for å gjøre noen ærend der. Turen fra Nord-Lenangen til Lyngseidet er en naturopplevelse i seg selv. Det er spesielt fint nå som solen har kommet tilbake.

Fra Vågen med utsikt mot Straumen,Engenes og Fugløya som ligger ute i havet.

Sør-Lenangen med utsikt til Lenangsøyra. 

 

Når vi kjørte fra Nord-Lenangen,kunne vi skimte solen bak fjellene. Den ligger for lavt til at vi kunne se hele.

På Lyngseidet derimot var havneområdet der badet i herlig sol. Mens jeg sod der å kjente på gleden og lykken over å ha sett solen ordentlig for første gang i år,kom jeg i prat med en hyggelig mann som også var der for å få noen bilder av solen. Det er trivelig å prate med ukjente folk.

Fikk et glimt av Gollis - en 9 meter høy plast nisse som ble bygd en gang på 90-tallet. Den er kåret til Norges styggeste turistattraksjon.

Vi kjørte fra fergekaia på Lyngseidet,i retning Kvalvika med solen i ansiktet. Her kjørte vi gjennom Solhov.

 Vi besøkte tanten og onkelen min- det var et fint gjennsyn. Det er så sjeldent vi treffer hverandre. Siste gangen jeg besøkde de var i oktober 2016. Så jeg kjenner det var fint å se og snakke med de igjen. Jeg og tanten min hadde mye å snakke om - da jeg nå er i en fase i livet,som hun har vært igjennom.Så vi har noen felles opplevelser og erfaringer fra dette. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å føle det jeg føler.

Vi snakket en del om fortiden - den tiden da jeg brukte å være hos dem i to til tre uker hver sommer. Det var tider det da jeg og søskenbarnet mitt var barn/tenåringer. Det er sommrer med bading,grilling i hagen,soving i telt og gapahuk. Hytteturer,kvelder der vi lekte boksen går med flere av våre andre jevnaldrene søskenbarn,kortspill langt ut på natt og misslykkede hveteboller - etterfulgt med mye latter. Det er mange minner. Minner av en fin barndom.

Tante I er veldig glad i fargen blå. Hun hadde heklet denne luen til seg selv,men gav den til meg. Det var en fin gave - jeg er glad for den. Dessuten er jeg selv også glad i fargen blå -gjerne flere nyanser av blå.

Etter noen hyggelige timer hos tanten og onkelen min,vendte vi nesen mot Nord-Lenangen igjen. Det var ettermiddag og solen begynte å gå ned.

Fra Jægervatnet med utsikt mot Isskardtindan. Innsjøen er dekket av is.

 Vakkert vinter landskap.

Det var en sjeldent herlig dag.