Tander

Dagen i går (som omtrent alle dagene i februar) var fin. Bestemte meg for å gå en lengere tur til Tromsdalen på formiddagen for å få mest mulig ut av den fantastiske solen. Dette var første gang jeg gikk fra Tomasjord til Tromsdalen,og jeg må si at det ikke tok så lang tid som jeg trodde det ville ta. Jeg elsker å utforske nye steder. Nå er ikke Tromsdalen -området helt ukjent for meg da jeg ofte var i dette område i tenårene, da en venninne av meg engang bodde her. Dette er nok den beste vinteren jeg har opplevd på veldig lenge. Nå gjør det meg ingenting om det er to mnd. til våren..Så lenge solen er oppe, er vinteren virkelig upåklagelig. 

Baksiden av Ishavskatedralen.

Når jeg går tur,liker jeg å ha musikk på ørene. Da er det som jeg forsvinner i min egne lille bobble. Hørte på en del norsk musikk under denne turen. Helene Bøksle sin låt Skumring er så vakker. Det er nesten som hun visker i øret mitt - nesten trøstende. Veldig avslappende -helt min smak. 

Når jeg var kommet til Tromsdalen,i byggefeltet der gatene har navn etter diverse arktiske landdyr,hadde jeg Sigvart Dagsland sin låt Røst på ørene. Denne låten er utrolig vakker.

Jeg gikk inn på en mindre sti,omkranset av trær og med solen i fjeset - da plutselig tårene begynte å renne. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg gråt - kanskje det ble for mange inntrykk. Kanskje jeg trengte et utløp - jeg gråter ikke ofte.

En annen låt jeg har forelsket meg helt i denne måneden er Tadpoles av artisten Poemme. Hun har mye vakker og stemningsfull musikk man kan drømme seg bort i. Annen fin musikk jeg har oppdaget i det siste,må være artist duoen Groundfold. Denne låten The Tale Of The Broken Bird er veldig fin - som jeg også hadde på ørene i løpet av turen.

Etter å ha kommet et lite stykke innover stien,så jeg at det har begynt å komme gåsunger på noen av seljene. De er tidlig ute. Kan kanskje komme av at det har vært unormalt mange soldager i vinter. Et veldig fint funn,som minner meg om at det ikke er sååå alt for lenge til våren gjør sin annmars her i Tromsø.

Det var en flott tur. Dette er noe av det beste jeg kan bruke tiden min på. 

Jeg følte meg så tander hele denne dagen. Kunne gråte for alt, hadde ikke en dårlig dag heller, tvert i mot. Rart hvordan jeg gikk fra å le til å plutselig ville gråte, så le igjen. Tenker det er bra med slike dager også - at man tillater seg å gi følelsene utløp.

En tur over brua

Vinteren vi har hatt her i Tromsø i år har kanskje vært den beste på lenge,spør du meg. Det har nesten ikke vært noe nedbør,for uten om et lettere snøfall i begynnelsen av denne måneden. Ellers har det vært tørt og kaldt. Solen har for lengst kommet tilbake og det er herlig. Det er akkurat som om livet blir litt lettere når lyset kommer tilbake. Februar har bydd på mange fine soldager. 

Nå har vi dagslyset til langt ut på ettermiddagen. Dagslyset varer ca. ti min. lengere for hver dag som går, frem til vi skrur klokken en time frem til sommertid den 25.mars. Deretter vil vi som bor nord for Polarsirkelen tilslutt ha dagslys hele døgnet,men det er ikke før i midten av mai.

Dagen i dag har vært en fantastisk fin soldag. Jeg ble så inspirert, at jeg bare måtte ut for å nyte det. 

Her fra Tomasjord med utsikt mot Tromsøya. Man kan se Ishavskatedralen og Tromsøbrua.

Vakker fuglesang. 

Tromsdalen,nedfor Ishavskatedralen. 

På tur over Tromsøbrua. Fantastisk utsikt ut over Tromsøysundet. Fra venstre ligger Reinen, Tromsøya til høyre.

Symboler på evig troskap langs rekkverket. Det har blitt mange flere siden sist jeg gikk turen her. Det var i fjor sommer.

En vakker fugl ble med en tilfelighet med på bildet.

Snart over på Tromsøya. 

Det ble en frisk og herlig tur. Neste gang må jeg kle meg litt bedre. Det var meget kaldt. Nå har solen kommet såpass høyt på himmelen, at den skinner inn i stuen min og det er så koselig.

Facebook

For to uker siden bestemte jeg meg for å slette facebook kontoen min. Dette hadde jeg vurdert frem og tilbake i nærmere et år før jeg omsider tok grep. Jeg angrer ikke og har heller ikke kjent noe savn av å ikke være på.

Jeg opprettet facebook kontoen i 2008 -så i år gikk jeg inn i mitt tiende år på denne sosiale plattformen. På det tidspunktet gikk jeg på folkehøgskole i Nord-Trøndelag. Etter den tid,har det blitt utallige facebook innlegg og bilder. Facebook venner har kommet og gått. Bruksmåten har endret seg over de ti årene. Før var den nesten ingen reklame som prydet sidene. Jeg opplevde de siste årene at facebook ble mer kjedelig å holde på med. Det ble for mye reklame og link-delinger.  Jeg snakket så og si ikke med noen folk der, foruten om ca. to-tre faste personer,som jeg eller har mye kontakt med utenfor sosiale medier.

Link

Man kan vel si jeg var hekta på facebook,selv om det ikke gav meg noe som helst. Kunne sikkert svitsje inn og ut opp til 20-30 ganger om dagen,uten å legge merke til det. Det ble en slags automatisert handling uten noen mål og mening. Dette la jeg ekstra godt merke til dagene etter at jeg slettet kontoen. Tok meg ofte i å gå inn på facebook siden. Nå er det ikke et problem lenger-for nå har det sunket inn at jeg ikke har noen konto.

Jeg vil si jeg var gangske aktiv på facebok når det kom til å poste bilder og meldinger på facebook veggen. Jeg er veldig glad i å skrive - på facebook kunne jeg skrive lengere innlegg om livet og andre tema som jeg interesserte meg for. Jeg elsket å få den oppmerksomheten slike innlegg kan gi en. Likes og kommentarer. Da følte jeg at folk brydde seg -jeg følte meg sett og akseptert. Det er en fin følelse. Men når innlegg og bilder fikk mindre "likes" og kommentarer enn det jeg hadde håpet på,ble det en slags nedtur. Jeg kunne slette innlegg og bilder som ikke fikk nok "likes".

Noe av det verste med facebook for meg var på bursdagen min. De siste årene har jeg fått opp til 20 gratulasjoner på facebook på bursdgen min. Jeg husker at det fikk meg til å føle meg så dårlig med meg selv. Følte at folk ikke brydde seg - fordi jeg hadde flere ganger så mange "venner" på facebook enn det jeg fikk gratulasjoner. Mens andre venner på facebook kunne få opp i 70 gratulasjoner,fikk jeg knapt 20. Jeg sammenlignet meg hele tiden med andre- det var ingen god følelse. Det er drøyt å si det men jeg tror jeg av og til kunne føle meg mindre verdt som menneske, basert på hvor mange likes og kommentarer andre fikk på sine innlegg, i forhold til meg. Det er sprøtt. Det er ikke sånn det skal være - og det vet jeg selv også. Man er så mye mer enn antall "likes" og kommentarer på sosiale media.

Facebook er en glansbildebok der man kan være det man vil være. Det er ytterst få som forteller om dårlige dager,ensomhet,negative tanker og følelser. Der deler det glade og positive meldinger,bilder av glade og lykkelige mennesker. Ferieturer,gode middager og bilder fra andre arenaer som bygger opp under det image man vil at andre skal få av en. For meg så ble facebook en påminnelse over det jeg selv føler mangler i livet mitt. At jeg ikke har mange venner nok,ikke sprek nok ,ikke sosial nok osv..Listen er lang. Facebook kunne få meg til å føle meg veldig bra- men jeg kunne også føle meg veldig dårlig. Når man lar seg påvirke i så stor grad,vil jeg si at det sosiale mediet har kontroll på en.

Jeg hadde facebook,da ville det være lettere å holde kontakt med folk. Det er det også. Så det er fordelen med facebook. Med årene samler man opp en god sum med "venner" - folk som man gikk på grunnskolen med,folkehøgskole,folk fra ulike jobb sammenhenger osv. Da blir det tilslutt mange mennesker. Jeg begynte etterhvert å rydde venneslisten gjevnlig da jeg innså at jeg ikke hadde noen kontakt eller relasjon med alle disse "vennene". Jeg hadde ingen interesse av å følge med på deres liv. Så tilslutt hadde jeg bare familie,slekt og noen få venner gjennom årene på vennelisten.

Jeg innså at jeg hadde mange "falske" relasjoner på facebook - jeg følte tilknyttning til folk jeg var venner med før,men som jeg nå ikke hadde noe kontakt med. Trodde jeg viste mer om de enn det jeg faktisk gjorde -det tror jeg kommer av at vi likte hverandres bilder og kunne kommentere hverandre innlegg og bilder. Det skape en illusjon om at vi fremdeles har den samme gode relasjonen som vi hadde før. Men sannheten er at man forandrer seg mye på årene som går - vi er andre mennsker i dag,enn det vi var når vi f.eks. var venner på folkehøgskolen i 2008 eller gikk i samme klasse på høgskolen for fem år siden. Som sagt er bare facebook en glansbildebok - man ser ikke det som skjer bak "kulissene".  Så egentlig kjenner man ikke disse gamle vennene så godt som man skulle tro.

En annen ting når det kom til vennskap på facebook- var den forventningen fra andre om at man skulle legge de til på facebook. Ny jobb eller ny skole - nye "venner" på facebook. Jeg følte meg av og til presset til å legge til mennsker jeg egentlig ikke ville legge til på siden min. For om jeg ikke la de til,kunne det bli dårlig stemning og man kunne bli møtt med mistenksomhet -"hva har du å skjule?" Jeg liker å skille mellom privatliv og jobb. Selv om jeg ikke la til hvem som helst på facebook,hadde jeg ingenting i mot de. Jeg var selektiv med hvem jeg ville ha på facebook.

Jeg har opplevd at folk har tatt seg nær av at jeg ikke la de til på facebook eller at jeg slettet de. Men hvorfor har det så stor betydning når man i utgangspunktet ikke hadde noe kontakt? Jeg klarte å heve meg over slike ting -så jeg ble ikke sur eller lei meg om jeg opplevde at noen ikke la meg til eller slettet meg.

Om jeg skal nevne noe positivt med facebook er det "kjøp og salg" og "til leie/ønskes leid" sidene. Disse er gode å ha når f.eks. man trenger møbler. Da kan man skaffe seg møbler og ting,uten å bruke masse penger. Så bidrar man til å spare miljøet. Jeg ble kontaktet på facebook av de jeg leier hos nå,da jeg la ut en annonse på en "til leie/ønskes leid" side. Så det må være en av de beste erfaringene jeg har med facebook. Man kan nå langt ut med å poste noe på offentlige sider der.

Så hvor viktig er facebook sånn egentlig? De mennskene som står meg nærmest har jeg kontakt med utenfor facebook uansett. Sånn tenker jeg ellers også - de man har en god relasjon til tar man kontakt med uavhengig om man har facebook eller ikke. Desuten har jeg nok å hanskes med i mitt eget liv,hvorfor skal jeg ta på meg flere undødvendige problem? For facebook gav meg heller flere dårlige følelser,enn positivte til slutt. Jeg orker ikke å la facebook påvirke hverdagen min mer.

Oppholdet går mot slutten

I skrivende stund har jeg vært her i Nord-Lenangen siden forrige torsdag. I morgen skal jeg dra til byen. Det ble et kort opphold i denne omgang, grunnet at det er saker og ting som må ordnes med når jeg er tilbake i byen. Skulle ønske jeg kunne bli lengere,men det får bli til neste gang.

Det har som altid vært et fint og avslappende opphold. Jeg og pappa har besøkt -og hatt besøk av mine tanter og onkler. Det er et must å besøke de når jeg er på bygda. Vi dro også (som skrevet i forrige innlegg) til Lyngseidet der vi besøkte mamma sin søster (min kjære tante) og onkelen min.Det var utrolig hyggelig - det er så rart hvordan vi egentlig bor nært,men likevel er så fjern. Det ligger bare en to timers kjøretur mellom Tromsø og Lyngseidet.

Ellers har ikke været her vært det beste. Vi hadde et skikkelig væromslag her i går som førte til varmegrader og regn - med glatteveger og tåke som resultat. Sånt vær er ikke så hyggelig. Nå har heldigvis gitt seg.Forhåpentligvis vil det komme snø og legge seg over isen. Regner med det er speilblanke veger når vi skal til byen i morgen,så man må kjøre med fornuft.

Dagene her har også vært preget av at jeg har probler med søvn. Det har jeg vært plaget med i noen måneder allerede. Men forhåpentligvis blir det bedre nå som dagslyset er tilbake. Mørketiden gjør noe med meg - ikke minst gjør den noe med døgnrytmen. Det er tungt å fungere optimalt når det føles ut som man bor i en mørk hule. Det er en av bakdelene med å bo nord for polarsirkelen..Mørketiden har jeg aldri vært særlig glad i. Nå er det heldigvis et år til neste gang.

Jeg har merket litt forandringer de siste dagene med tanke på søvnmangelen og energi. Jeg har startet opp med Prednisolon igjen. Denne gikk jeg på i høst - med veldig gode resultat. Medisinen gjør at jeg har mer engri,tiltross for manglende søvn. Sist gang hadde jeg også mye indre uro,som gjorde at jeg hadde vanskelig for å sitte stille. Dette er en av mange vanlige bivirkninger man kan få ved bruk av medisinen. Nå går jeg på 30 mg frem til 14.02. Dertetter trapper jeg ned 5 mg annen hver uke frem til jeg er ferdig. Deretter skal jeg starte opp med Entocort - denne har jeg ikke brukt tidligere. I følge spesialisten skal den være lik Prednisolon i virkning. Den skal være litt mildere i bruk enn det Prednisolon er.

Det har skjedd litt denne uken når jeg tenker etter..Det er så bra når ting ser ut til å gå mot en løsning. Da jeg flyttet inn i leiligheten i november var det ikke fiberuttak innstalert der,så jeg har lånt internett hos husvert. Men nå ser det ut til at jeg skal slippe det fremmover. Jeg bestilte fiber hos en internett levrandør samme måned jeg flyttet inn. Men pga en feilbestilling har prosessen tatt lenger tid. Så har de ikke vært noe flink til å gi tilbakemeldinger på hvordan det lå an med bestillingen og mulighetene med installasjon av fiber der jeg bor. Så jeg sendte meldinger pr. chat og ringte flere ganger for å få svar. Bare den ventetiden tærte på meg. Hadde de i det miste oppdatert meg,hadde jeg kanskje sluppet å tenke så mye på det. Iallefall snakket jeg med entreprenør som skal installere fiberen og han skal komme på fredag. Så da håper jeg at jeg har mitt eget internett når denne uka er omme! 

Jeg har også bestille meg en ny telefon. Det trenger jeg. Denne jeg har nå har for dårlig lagringsplass - så må tilstadighet slette bilder eller apper som tar for mye plass. Utrolig frustrerende når mail eller andre apper ikke vil fungere fordi det ikke er mer langringsplass. Telefonen er en Iphone 5C med kun 8GB langsringsplass..Så det er på tide med noe nytt. Den nye telefonen er en Iphone SE med 32 GB langringsplass. Forhåpentligvis har denne telefonen et bedre kamera, enn den jeg bruker nå.

Det skjer litt spennede ting i livet mitt,likevel! Mens jeg var opptatt med å sove tidligere i kveld,var pappa hos en av tantene mine. Hun sendte med nybakte boller og sjokoladekake. Så det blir litt nattekos før jeg skal prøve å få litt søvn. Vi skal kjøre til byen i morgen tidlig.  

En herlig fredag

Er for øyeblikket i Lenangen, i stillheten og roen som jeg ikke finner i byen. Det er så godt å ha et hus på landet å trekke seg tilbake til når bylivet blir for intenst.Jeg dro hit med hurtigbåten på torsdagen i forrige uke.

Fredagen dro jeg og pappa til Lyngseidet for å gjøre noen ærend der. Turen fra Nord-Lenangen til Lyngseidet er en naturopplevelse i seg selv. Det er spesielt fint nå som solen har kommet tilbake.

Fra Vågen med utsikt mot Straumen,Engenes og Fugløya som ligger ute i havet.

Sør-Lenangen med utsikt til Lenangsøyra. 

 

Når vi kjørte fra Nord-Lenangen,kunne vi skimte solen bak fjellene. Den ligger for lavt til at vi kunne se hele.

På Lyngseidet derimot var havneområdet der badet i herlig sol. Mens jeg sod der å kjente på gleden og lykken over å ha sett solen ordentlig for første gang i år,kom jeg i prat med en hyggelig mann som også var der for å få noen bilder av solen. Det er trivelig å prate med ukjente folk.

Fikk et glimt av Gollis - en 9 meter høy plast nisse som ble bygd en gang på 90-tallet. Den er kåret til Norges styggeste turistattraksjon.

Vi kjørte fra fergekaia på Lyngseidet,i retning Kvalvika med solen i ansiktet. Her kjørte vi gjennom Solhov.

 Vi besøkte tanten og onkelen min- det var et fint gjennsyn. Det er så sjeldent vi treffer hverandre. Siste gangen jeg besøkde de var i oktober 2016. Så jeg kjenner det var fint å se og snakke med de igjen. Jeg og tanten min hadde mye å snakke om - da jeg nå er i en fase i livet,som hun har vært igjennom.Så vi har noen felles opplevelser og erfaringer fra dette. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å føle det jeg føler.

Vi snakket en del om fortiden - den tiden da jeg brukte å være hos dem i to til tre uker hver sommer. Det var tider det da jeg og søskenbarnet mitt var barn/tenåringer. Det er sommrer med bading,grilling i hagen,soving i telt og gapahuk. Hytteturer,kvelder der vi lekte boksen går med flere av våre andre jevnaldrene søskenbarn,kortspill langt ut på natt og misslykkede hveteboller - etterfulgt med mye latter. Det er mange minner. Minner av en fin barndom.

Tante I er veldig glad i fargen blå. Hun hadde heklet denne luen til seg selv,men gav den til meg. Det var en fin gave - jeg er glad for den. Dessuten er jeg selv også glad i fargen blå -gjerne flere nyanser av blå.

Etter noen hyggelige timer hos tanten og onkelen min,vendte vi nesen mot Nord-Lenangen igjen. Det var ettermiddag og solen begynte å gå ned.

Fra Jægervatnet med utsikt mot Isskardtindan. Innsjøen er dekket av is.

 Vakkert vinter landskap.

Det var en sjeldent herlig dag.