Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet

April har kommet til en ende, dagene til nå har bare rast unna. Jeg er glad vi går inn i en ny måned og med det, nærmere sommer. Det tok litt tid før våren kom til oss, men nå er den endelig her og det er lite som tyder på at det vil komme mer snø. Vi har de siste dagene hatt noen nydelige dager med solskinn og jeg har ikke hatt hjertet til å sitte inne.

I går gikk jeg hjemmefra og til Telegrafbukta. Det er et godt stykke å gå, det var faktisk ganske fint og jeg ble ikke så sliten som jeg hadde trodd jeg ville bli. Skulle tatt tiden på hvor lang tid jeg brukte, kanskje neste gang om jeg finner det for godt til å gjenta den lange gåturen.

Solen varmer godt nå, og nå som snøen har begynt å tine og veiene er bare, er det mye svevestøv i luften noe som kan gjøre det litt tungt å puste. Gikk over Tromsøbrua og gjennom sentrumsgatene, kunne kjenne sandkornene mellom tennene. Forhåpentligvis blir det bedre så snart veiene er kostet.

På gamle stier. Ned i bakken der, ligger Bjerkaker skole. Der gikk jeg i 1.klasse og på denne veien pleide mamma å slippe meg av hver morgen. Det har ikke forandret seg mye på de 23 årene som har gått siden den gang.

Målet med turen var Telegrafbukta. Her var det en sval vind og deilig bølgesus. Gikk langs fjæra en stund, stoppet opp for å trekke inn den friske luften. De folkene som bor like ved fjæra her, er heldig som har dette rett utfor døren, de kan bare åpne et vindu så hører de bølgesuset. Kanskje er de så vant med det, at de ikke enser det på samme måte som oss som bare er innom en gang i blandt.

Det var mange folk som var her å grillet og koste seg. En kontrast til hvordan det har vært den siste tiden med tanke på koronaviruset. Det er godt å se folk. Litt normalitet opp i en unormal tid.

Vel hjemme kjente jeg det prikke i ansiktet, har fått litt farge. Det er så herlig med sol, den så vi lite til i vinter så nå gjør det seg ekstra godt med godværsdager.

Det har vært en nydelig dag i dag også. Gikk ned til Tomasjordneset for å nyte solen fra bryggen, så  er det så fint å gå langs bryggene. I morgen 1.mai ser det ut til å bli atter en fin solskinnsdag. Jeg skal treffe en gammel bekjent i byen. Håper og tror at det vil bli et fint gjennsyn og en fin start på en ny måned.

Musikken er en venn

 Jeg kom over dette nydelige verket av Vangelis i natt. For en nydelig start på denne dagen!

Opprinnelsen til denne vakre låten står beskrevet under videoen, inne på Youtube siden : "Michael Hoppé composed this song and played it to Vangelis in 1986, who was visiting Los Angeles at the time. Then Vangelis played his version, the one you are listening here. Hoppé recorded that improvisation and presented it in his album "Solace", 17 years later. We are so glad he saved that beautiful moment in time for us." Ja jeg er helt enig! Tenk om den ikke hadde blitt gitt ut på noen album. Michael Hoppé har selv kommentert og bekreftet opprinnelsen til låten i kommentarfeltet på Youtube.

Jeg har lenge vært glad i musikken til Vangelis, helt siden tenårene. Han har bl.a. laget soundtracket til filmen "Blade Runner" (1982). Finner stadig ny musikk av Vangelis, som jeg ikke har hørt før. Ikke all musikk som han har laget, ble gitt ut ut på album.

Når jeg oppdager musikk som treffer meg rett i hjertet, hører jeg meg nesten i hjel på den. Akkurat slik som med denne låten av Vangelis, jeg er totalt trollbundet. Det er ikke første gang jeg hektes av musikken til Vangelis. Musikk generelt gir meg veldig mye glede i livet, den har vært en viktig del av min hverdag helt siden tenårene. Er på stadig jakt etter ny musikk. Når jeg oppdager musikk som treffer meg i hjertet, kjenner jeg på en naturlig gledesrus. Jeg legger låtene i forskjellige spillelister sånn at jeg alltid kan gå tilbake når jeg har lyst å høre på en speifik låt, kjenne på følelsene som kommer når jeg hører på den. Jeg velger musikk etter sinnsstemning.

Musikken hjelper meg å huske. I stedet for å skrive alle minner ned, memoreres mye i musikken. Musikk er som en reise i tid. Det er minner av mennesker som har vært, eller som er i livet mitt. Små øyeblikk og opplevelser vi delte sammen. Minner fra steder, korte - eller lengere perioder av livet. Det er fantastisk at det er mulig. Musikk kan hjelpe på mye, den kan gi trøst og komfort. Spre glede, til og med sinne. Som en god venn. Musikken er der uansett, til en hver tid og passer til alle sinnsstemninger. Et liv uten musikk hadde vært utenkelig for meg. Musikken setter farge på hverdagen. Gir dager, uker og år et soundtrack som på et blunk kan ta meg tilbake.

Jeg kan sitte her i stuen min i 2020, sette på albumet til Emiliana Torrini "Fisherman's woman" og musikken vil ta meg tilbake til våren 2008. Til en av flere kvelder sammen med J, vi spilte scrabble, pratet og tullet. Vi bodde på samme korridor på folkehøgskolen. J likte "Jungle drum" speiselt godt. Musikken til Emiliana minner meg i grunn om hele den våren, på folkehøgskolen i Trøndelag. Men det er J som "bor" i musikken.

Kan høre musikken til Alice Cooper og jeg vil være tilbake til 9 og 10.klasse (04 og 05). Sittende på skolebussen på vei til Grønnåsen ungsomsskole, med bestevenninna mi ved siden av meg. Vi hørte ofte på Alice Cooper på hennes disckman, så hadde vi en øreplugg hver. Etterhvert begynte jeg å like mye av musikken hannes. Vi hørte mye på musikken når vi var sammen ellers også. To av flere favoritter: "Die for you"  og "How you gonna see me now" . Det er C som jeg først tenker på når jeg hører på Alice.

I Keiko Matsui sitt album "Moyo" er venninnegjengen min, anno 2007. Vi var tenåringer, gikk andre året på VGS og livet var flott. Det var uttalige slabberas, overnattinger, mye prat og latter. Det var K som oppdaget musikken og spilte den til oss andre i gjengen. Det ligger mange hjertevarme minner i albumet. "When i close my eyes"  og "Marula"  er mine favoritter.

Noen artister som har en spesiell evne til å få frem et vidt spekter av følelser i meg, f.eks. George Michael. Trenger jeg utløp kan jeg sette på "Jesus to a child" og tårene vil stømme på, jeg føler med han. En vakker og melankolsk hyllest fra George Michael til kjæresten Anselmo, som gikk bort alt for tidlig.

Om jeg bare trenger en oppmuntring eller litt komfort så kan "Why worry?" av Dire Straits eller "No matter what" av Boyzone hjelpe på. For konsentrasjon eller avkobling, er all musikk av Jonn Serrie god å lytte til. Jeg elsker musikken hans. "Dawn dancing" av Adiemus liker jeg veldig godt. Den fungerte som et lyspunkt i en tung tid vinteren 16 - 17. Var mye syk, inn og ut av sykehus. Hadde ikke overskudd til å gjøre noe, var mye sengeliggende. Sangen var en god følgesvenn opp i det hele, et godt selskap. Tiltross minnene, hører jeg fremdeles på den.

 "City of angels" er en energisk gladlåt fra Laleh, og er rake motsetningen av "Jesus to a child". Denne kan jeg høre på når jeg er i godt humør, så minner den meg om våren i fjor da jeg svevde på rosa skyer. Noen låter har et godt budskap som kan være gode å lytte til. Låten "Play" av Robyn gir meg gode følelser og tar meg tilbake til sensommeren 2017. Budskapet i låten syns jeg også er verdt å få med seg. Helsen ble litt bedre den sommeren og med det, økte livskvaliteten. Jeg gikk min første tur opp Rundfjellet alene. Det var en fantastisk følelse av mestring, etter flere måneder uten noe overskudd til å bruke dagene som jeg ville.

Musikken har blitt en venn som jeg tilbringer mye tid med, og som jeg deler alle følelser med. Føler meg sjeldent alene når jeg hører på musikk. All musikk vekker noe i meg. Musikken er min venn, i tykt og tynt 💓

Tilfreds

Nå har våren endelig kommet hit. Som jeg har ventet og lengtet de siste ukene. I dag kjente jeg virkelig våren på kroppen. Solen skinner og den varmer godt, så nå har snøen fått bein å gå på. Man kan gå tørrskodd på veien. Så er det så god duft av vår i luften, av skog som tiner frem. Vi har hatt en lang vinter på over 6.måneder. Snøen la seg i oktober i fjor og det er først nå den har begynt å tine.

Har tatt frem de lette vår/sommer jakkene og vansket vinterjakken slik at den er klar til neste vinter. Snart skal alt av luer og skjerf også vanskes. Nå er det varmt nok til at man ikke behøver lue og votter, i vert fall på dagtid. Vi har fremdeles litt kjølige kvelder. Nå går det heldigvis bare mot sommer, den beste tiden på året, spør du meg.

I sentrum var det mye folk, man skulle ikke tro at vi var rammet av coronaviruset. Det var mange folk som satt ute i sola og koste seg. Det var så fint å se. Har savnet å se folk i bygatene. Fint når folk trekker ut, så lenge de holder avstand. Virker som folk har senket skuldrene med tanke på smitte. Butikker som har vært stengt holder nå åpnent. Barnehagebarna er tilbake barnehagen og snart skal skolebarna på skolen. Så ting begynner å likne normalen igjen. Har gått lei av denne isolasjonen. Er ikke like engstelig for viruset som jeg var i starten. Likevel har jeg i baktankene at viruset kan blomstre opp igjen, så holder avstand når jeg er ute blandt folk.

Hestehov som strekker seg mot sola. Et sikkert vårtegn 💛 Det var mange av dem i byen, sikkert fordi det nesten er helt bart der. Blir glad når jeg ser dem, hvert år. 

En ny regnbue har dukket opp, den ligner den som er ved inngangen på rådhuset. Denne regnbuen er ved inngangen på Tromsø havn på Prostneset. The edge speiler seg i bakgrunnen.

Et par støvler ble med hjem, så nå er jeg klar for regfulle dager. Håper det blir litt regn innimellom godværsdagene den nærmeste tiden sånn at søen forsvinner. Ser frem til turer i skog og mark, lange vandringer i fjæra. Gleder meg allerede! 

Har blitt vrangsøvd under denne pandemien, så det er ofte at jeg blir liggende våken før  søvnen innhenter meg. Det hender jeg ligger så lenge at jeg blir sulten, da har jeg en tendens til å fantasere om mat. I natt var en slik natt og jeg fikk så vanvittlig lyst på hjemmelaget pizza. Så det ble middagen i dag og det smakte forteffelig. Lenge siden sist jeg lagde pizza fra scratch, å jobbe med deig er ikke det morsomste jeg vet.

Dagen ble godt brukt, fikk unnagjort en del husarbeid. Støvsugde hele leiligheten. Tok sofaen  i samme slengen, flyttet den slik at jeg kom til bak og fikk tatt alt støvet som lå der. Som nevnt har jeg også fått vansket vinterjakken, det trengtes. Vasket badet i samme slengen, det tar jeg en gang i uken.

Det har vært en fin dag fra begynnelse til slutt, jeg er tilfreds med hvordan dagen har vært  ☀️

En kjapp bytur og regnbuejakt

Jeg måtte innom byen for et ærend. Det har blitt en stud siden sist, og jeg må si det føltes rart å være tilbake. Dette var i ettermiddag. Vanligvis, på en lørdag ettermiddag bruker det å være et yrende liv her. Nå var det stille og folketomt. De fleste butikkene i Storgata er stengt. Stillheten over byen er nesten litt dyster. På en annen side er det jo positivt, for det betyr at folk tar reglene om å holde seg hjemme, seriøst.

Etter en kjapp til innom Nerstranda, gikk jeg på en liten regnbuejakt før hjemturen. Fant denne store regnbuen, bestående av post-it lapper. Har sett andre bilder av den, tatt på kveldstid med lyset påtent i det rommet regnbuen er i. Da var den skikkelig flott. Det er så fint med folk som får slike ideer og som har handlekraft til å gjøre positive ting, som kan lyse opp i en grå hverdag. Denne regnbuen er ikke bare fin å se på, den pynter opp et ellers så grått bygg, i en grå tid.

Regnbuen har, under denne corona krisen, blitt en fin symbolikk på at - Alt blir bra.
Det vil bli bra, til slutt. Det kommer bare til å ta litt tid. Lurer på hvor lenge dette vil vare..

Den "nye" hverdagen er ikke alltid like lett å forholde seg til. Savner å kunne treffe folk uten å rissikere å smitte eller bli smittet av andre. Dette er nok for min del den biten av isolasjonen som tidvis kan være vanskelig å forholde seg til. Det å ikke kunne dra hvor som helst, uten å få dårlig samvittighet kan også føles vanskelig. Jeg har ikke vært syk de siste ukene, men som jeg har skjønt kan man likevel være bærer av Coronaviruset og smitte andre. Det er det som er så skummelt, man aner ikke hvem som er bærer av viruset. Derfor er jeg forsiktig når jeg skal noen steder og drar ikke noen steder med mindre jeg trenger mat eller medisiner.

Er glad jeg trives såpass godt i mitt eget selskap, at jeg kan være alene noen uker uten å gå i veggen. Heldigvis kan jeg snakke med folk på messenger og telefon og det hjelper mye på. Så finner jeg mye støtte i å vite at jeg ikke er alene om å kjenne på disse følelsene. De aller fleste sitter tross alt hjemme nå.

En annen flott regnbue som pryder inngangen på rådhuset i Tromsø. Han som fikset dette, stod ute i kulden i timesvis for å få det ferdig.

Håper det dukker opp flere regnbuer. Trenger litt farger og positivitet i denne tiden. Våren i Tromsø lar vente på seg. Det var vært en usedvanlig lang vinter. Snøen har ligget siden oktober, så nå er jeg mer enn klar for våren.

Minner fra en "once in a lifetime" reise

Låt: A.R Rahman - Latika's theme

For elleve år siden (januar 2009) dro jeg sammen med de andre på fotolinjen til India. Det var en studietur der vi skulle fotografere og oppleve en kultur som for oss var ukjent. Det ble 17 innholdsrike dager med spennende matopplevelser, en masse nye inntrykk og litt kultursjokk. 

Vi var innom fire byer - og mindre landsbyer. Turen begynte i hovedstaden i Karnataka, Bangalore. Vi bodde på et bedre studenthjem som vi brukte som hovedbase gjennom hele oppholdet i India. Vi dro på en lengere togtur til Hoskote og Hampi. I Hoskote ble klassen ble fordelt på tre mindre landsbyer, der vi gruppevis bodde sammen med en indisk familie hver i noen dager. Før vi dro videre med tog til Goa og var der i tre dager, før vi fløy tilbake til Bangalore før hjemreise.

Det var masse vakre templer og annen arkitektur som jeg ikke hadde sett før. Interessant var det å lære om hvordan folk levde og bodde. Vi så filmen "Slumdog Millionaire" på en kino i Bangalore. Filmen ble filmet i India, bl.a. i et slumområde i Mumbai. Filmen gir meg en følelse av å være tilbake i India når jeg ser den.

India er som en annen verden sammenlignet med Norge.

Virupaksha Tempel, som ligger i Hampi. Den står på UNESCO verdensarvliste.

Ved inngangen til tempelet.

 

 Søte små aper krydde det av inne i tempelruinene i Hampi.

Ruiner av små bygg/templer bygd på fjell. Vi sto opp midt på natten for å dra til dette stedet som ligger i Hampi.

Vi dro hovedsakelig for å få bilder av soloppgangen. Det var riktig så stemingsfullt og ikke minst vakkert.

Dette er fra da vi bodde hos vertsfamiliene våre i Hoskote. Jeg bodde med R og fotolæreren vår Janne, som tok dette bildet. En tidlig morgen før frokost.

Et nydelig drivhus lignende bygg som ligger i en større park i Bangalore. Her inne var det mye overdådig og vakker blomsterkunst å se på.

En kvinne som vasker opp, en kveld i Hampi.

Farger til salgs, på et marked i Hampi. Disse fargene brukes bl.a. under Holi - festivalen som markeres i Nord - India. Markeringen foregår ved vårens ankomst, der de markerer at naturen kler seg i sin fargeprakt. Fargene kaster de på hverandre som en del av markeringen.

Jeg, to andre fra klassen min og fotolæreren vår Janne bodde i noen dager hos en familie på seks. Familien bestod av foreldrene, tre barn og en bestemor. De hadde en ku som også bodde i huset, den stod like innfor inngangsdøren. Huset var lite og spartansk innredet. Foreldrene hadde eget rom med en smijernseng uten madrass, barna som rett på gulvet og bestemoren sov på en benk i samme rom som barna.

Her hadde vi akkurat fått servert Chai, en krydder te, som er veldig vanlig i India.

Et litt utydelig bilde av vertsfamiliens hjem. På gulvet sitter Janne og de to andre medstudentene mine. Som man ser i taket, var det kun en lyskilde i hele huset. Det ble ganske mørkt på kveldene.

Meg kledd i en sari, en tradisjonell klesdrakt båret av kvinner i India. Vi fikk låne klær hos kvinnene i vertsfamiliene i forbindelse med avskjedsmiddagen vi hadde før vi dro tilbake til Bangalore.

Tatt samme dag vi hadde avskjedsmiddag sammen med vertsfamiliene våre. Bildet har fotolæreren vår Janne tatt av oss.

Fargerike armbånd. 

En morgen, ved Tungabhadra elv i Hampi.

Den travle og bråkete trafikken i Bangalore. Et virrvarr av biler, motorsykler og rickshawer. Her var det ingen trafikkregler skulle man tro. Man krysset vegen på eget ansvar.

Smilende og glade barn, tatt i slummen i Bangalore.

Lukten og synet av slummen var sterkt og ubeskrivelig. Det er trasig å vite at mennesker bor under slike forhold. Kuene er hellig i India, de gikk løs over alt. Det spillte ingen rolle om det var i en storby eller ut på landsbygdene. Her spiser kuene av det søppelet som ligger.

Et større tempel i Bangalore som vi var innom. Vi måtte ta av skotøy og rense føttene før vi på rad og rekke gikk inn mens vi gjenntok mantraet: 

"Hare Krishna, Hare Krishna Krishna, Krishna, Hare, Hare Hare Rama, Hare Rama Rama, Rama, Hare, Hare".

Klassen sammen med vertsfamiliene tatt rett før avreise fra Hoskote. Bildet har fotolæreren vår Janne tatt.

Denne reisen var litt av et eventyr! Jeg kommer nok sannsynligvis aldri til å dra til India flere ganger i livet. En "once in a lifetime" opplevelse!

Dette innlegget er litt hummer og kanari når det kommer til innhold. Har nesten ikke tatt bilder i vinter så i dette innelgget er det mye tekst.

Føles ut som dagene bare renner i fra meg. Det er nesten ikke til å tro at det snart er mars. Betyr bare at vi sakte men sikkert nærmer oss vår, to måneder er ingenting. Egentlig har denne vinteren vært ganske grei, muligens fordi jeg for en gang skyld ikke har fokusert på det negative med vinteren. Det kan man vel egentlig ikke når man bor i Nord-Norge og har 6. mnd. med vinter hvert år. Nå har solen for lengst kommet tilbake og dagene blir lysere for hver dag. Herlig! Denne uka skinte solen endelig inn i leiligheten min. Vinteren er ekstra fin på dager som denne.

Bloggen har ofte vært i tankene mine, på lik linje med mange andre ting jeg ikke har fått gjort. Bruker mer tid og energi på å tenke på alt jeg skulle ha gjort, enn å faktisk få de tingene unnagjort 😅 Men litt har jeg fått gjort i februar så det har ikke vært en helt uproduktiv måned. 

Har tatt en opprydding i noen esker med sentimetale ting som jeg har samlet gjennom livet. Dagboken har vært en fast følgesvenn siden 2008. Etter mange år med skriving har det blitt en stor samling med bøker. Har makulert halvparten av disse da de tok mye plass, noen av dagbøkene ble skrevet i perioder av livet som jeg ikke har noe større ønske om å huske tilbake til. Det fineste stundene fra de årene trenger jeg ikke dagboken til for å huske. Resten av dagbøkene skal jeg beholde.

Ellers når det kommer til rydding og declutting har jeg kvittet meg med noen klesplagg som lå innerst i skapet og som aldri var i bruk. Når min gode gamle discman takket for seg her om dagen bestemte jeg meg for å kvitte meg med det meste av CD-plater, foruten om noen få av sentimetal verdi. CD-spiller har jeg heller ikke hatt på flere år, så ser ikke poenget i å ha masse CDer som ikke kan spilles av. Så nå er det noen andre som skal få gleden av mine gamle CDer. Alt har sin tid.

I månedskiftet januar til februar lå jeg syk med luftveisinnfeksjon og følte meg som et ufrivillig gissel i egen seng. Det er ikke morsomt å måtte ligge når man ikke har valgt det selv og lysten til å gjøre andre ting er større. Måtte avlyse noen avtaler og det er ikke noe jeg ønsker å gjøre. Så er det viktig og ta seg tid til å bli frisk.

Har vært på avklaringsmøter, som jeg har skrevet om tidligere her på bloggen. Jeg må finne ut av hva jeg kan tenke meg å gjøre, med tanke på jobb eller studier i fremtiden. Det har ført til at jeg har måtte ta mange runder med meg selv for å finne ut av f.eks. hva jeg har likt med tidligere jobber, hva som motiverer og interesserer meg. Det er vanskelig å skulle finne ut av det siden jeg ikke har all verden med arbeidserfaring, så er det ikke alltid enkelt å komme på hva jeg er god til, heller tvert i mot. Er for selvkritisk, men innerst inne vet jeg at jeg har mange ressurser og kan mer enn det jeg vil innrømme for meg selv.

Tok en personlighets test gjennom et program for å finne ut av hvilken personlighets type jeg er. ISJF ble resultatet og det var meget treffende. Det var som å lese om meg selv. Ressurs bruker dette programmet på alle som er inne på avklaring. Denne testen kan også være veiledende på hvilke yrker som kan være passende, og gi noen pekepinner på hvilken styrker og svakheter man har. Jeg syns testen var veldig treffende og ga meg en god beskrivelse på hvordan jeg er og fungerer som person.

Nå vet jeg helt sikkert at en jobb i barnehage eller skole ikke er noe for meg. Ikke har jeg helse og ikke har jeg den gleden eller interessen av å ha slik jobb. Skulle ikke ha utdannet meg til barnehagelærer, da kunne jeg heller bare ha jobbet som assistent. For som assistent får man mer tid med barna, så har man ikke alt det ansvaret som følger med når man er barnehagelærer. Er ikke noen ledertype i det hele tatt. Liker å jobbe med mennesker, men da må det være en form for kundebehandling der jeg ikke trenger å forholde meg til de samme menneskene for lenge av gangen. Vil trolig utdype meg mer i et annet innlegg.

Har hatt mange flotte turer ut nå som solen er tilbake. Her om dagen gikk jeg fra sentrum til Prestvannet. Det var ustabilt vær og meget hvitt, så ikke mye å ta bilder av. Var ganske folketomt ved Prestvannet men kom over en snømann som sto ensom ute på isen. Det var en forfriskende herlig tur.

Februar har også bydd på mange fine stunder med venner og familie. Det har blitt noen familiemiddager og bursdagsfeiring av min bror. Nå på tampen av februar skal jeg i bursdag til to av mine venninner som skal feire 31 - års dagene sine sammen, så det blir nok bra.

I dag var jeg på bentetthetsmåling på UNN. Dette for å finne ut om jeg har benskjørhet. Heldivis var resultatene gode, selv om det ble påvist at jeg har mindre bentetthet i nedre del av ryggraden. Senere ut på dagen hadde jeg det første møtet med en mestringsgruppe som jeg skal delta på, en gang i uken i noen uker fremmover. Håper at dette vil gjøre meg godt, trenger å lære strategier for å håndtere ting som jeg føler er krevende i hverdagen min. Det hjelper mye på å høre på hva andre har å si, så får man så mange flere perspektiv på ting enn om jeg skulle holdt alt for meg selv. Det er ikke så overveldende og skummelt når vi er flere i samme båt. Den første økten i dag var bra, selv om det var vanskelig å skulle sette ord på de tingene jeg sliter med, mens de andre hørte på. Om dette vil hjelpe på meg, avhenger mye av min egen innsats og hvor mye jeg utfordrer meg selv på de tingene som er vanskelig. 

Så det var noen glimt fra min februar. Ikke veldig spennende, men ellers helt grei . Har funnet ut en del nytt om meg selv og gjort meg noen nye erfaringer,så har kommet noe ut av denne måneden. Håper på å finne mer motivasjon til å få ting gjort i mars.