Opptur

Trur den siste månden har vært de beste dagene jeg har hatt dette året. Har tilbringt de fleste dagene i Nord-Lenangen,foruten om noen dager i byen. Måtte til UNN- som har blitt en fast rutine en gang i måneden. Her på Molund har jeg nytet freden og tatt alt i mitt eget tempo. Det som er så fantastisk med Lenangen er at man har sjøen,skogen og fjellet rett utfor døren. Det er rene lykken for meg - jeg blir så inspirert av å være her. Lysten til å gå ut og oppleve er nesten konstant! Har opplevd så mye bra den siste tiden.

Den 29.08 tok jeg turen til Lyngstuva. Her er det minst ti år siden sist jeg har vært. Turen ble flott. Var litt vind og regn,men det bedret seg etterhvert. Fantstisk natur utover fra Russelva til Lyngstuva.

Lyngstuva lykt og hytten som er åpen for alle. Her satt jeg en stund med litt niste og nytet utsikten.

Meg ved fyrlykten. 

Har blitt to turer til Rundfjellet. Første turen hadde jeg den 23.08. Det hadde vært flere dager med regn og tett tåke,men denne dagen var det blå himmel og en herlig tempratur.

Ved Rundfjellnasen. Enda et lite stykke opp til Rundfjellet. Nord-Lenangen i bakgrunn. 

På tur opp Rundfjellet. 

På Rundfjellet. Stoppet ved denne varden,kjente at kroppen begynte å bli sliten. Jeg valgte å lytte til kroppen. Gikk enda lengere på den andre turen som jeg hadde den 06.09. Denne dagen var fantastisk varm og deilig. Siden jeg hadde vært oppe ved Rundfjellet og sett hvordan terrenget var,følte jeg meg klar til å utforske fjellet mer denne siste turen. Fjellet er relativt flatt på toppen. Jeg hadde først-på veg opp et inntrykk av et det var smalt og bratt.

Meg ved varden,som jeg avsluttet den første turen ved. Her fra min andre tur. Denne gangen hadde jeg en kort kakaopause her før jeg gikk videre opp Rundfjellet.

Ved en annen varde oppe på Rundfjellet. Min far sa at det skulle være en postkasse med en bok inni ved en varde på Rundfjellet. Med denne fant jeg ikke. Jeg gikk kanskje ikke langt nok. Men utsikten her oppe er helt fantastisk. 

På den måneden jeg har vært i Lenangen ,har det blitt noen fjæraturer også. Er så heldig å ha sjøen få meter nedfor huset.

På fjæratur den 08.09. Det var blå himmel og sol, men ufattelig mye vind. Det var flere dager etter en annen med kraftig vind hele døgnet.

Fant en ørnefjær - tok den med meg til Molund. 

Fant mange brennmaneter på fjæraturen jeg hadde i går den 16.09. Den lilla var vakker,har aldri sett en så lilla brannmanet før.

 Panorama over fjæra og fjellene. Her var jeg halveis inn i Botn.

Noen bærturer har det også blitt og mye bær har æ funnet- multer og blåbær. Det bugner av blåbær,krøkebær og tyttebær i skogen nå. Hadde ikke regnet med at det skulle være så mye blåbær på denne tiden i september.

Fant masse multer den 20.08. Må ha vært et godt multebær år i år,for på samme tiden i fjor fant jeg ingenting.

 Den var en tåkete og regnfull dag,men det blir hva man gjør det til..Dette ble en fin dag.

Meg i mitt rette element-nemlig i naturen.

Plukket 1 kg blåbær den 28.08. Noe har jeg hatt til frokost,mens resten er fryst ned. Lurer fremdeles på hva jeg skal bruke bærene til.

I går den 16.09 ble det atter en bærtur. Været var nydelig og nå er vi over halvveis ut i september..Så nå blir det mindre av de varme fine dagene. Så måtte dra nytte av denne fine dagen. Fant litt under 1 kg blåbær denne gangen. Nå bugner skogen av tyttebær,men jeg er ikke noe fan av tyttebær så ble bare en smak mens jeg gikk rundt i marka.

Høstfarget skog.

Følelsen disse turene gir meg,er bedre enn de fleste ting. Kroppen er sliten på en god måte-det er en slags følelse av velvære og glede. For meg kan en tur ut være nok for å gjøre en dag,bedre. Naturen har en helbredende effekt.

Naturen har vært god å ha etter jeg startet opp på nye medisiner i august. Denne medisinen har gitt meg mye indre uro,som har ført til rastløshet og stress. Da er det godt at man bare kan gå en tur i marka,bare for å få andre ting å tenke på. For meg har disse turene en beroligende og avbalanserende effekt. Denne rastløsheten og stresset kommer som en bivirkning av medisinen. Heldigvis har dette blitt bedre,det var til tider ille i start fasen. Da kunne jeg nærmest stress-spise bare for å ha noe å ta uroen og stresset ut på. Når man bruker denne medisinen er det også lurt å holde seg i aktivitet da man over tid kan få nedsatt kraft i musklaturen. Andre bivirkninger er månefjes og vektøkning. Utfra det jeg har lest av andre som bruker medisinen,legger man veldig mye på seg på kort tid. Men for meg er dette bare småtteri med tanke på hvor mye bedre jeg føler meg nå etter å ha brukt medisinen i en mnd. Før medisinen,hadde jeg mye kløende utslett over deler av kroppen,var mye utmattet. Jeg sugde til meg virus som en svamp..På våren begynte jeg å kjenne på mye smerter i rygg og bein etter bare korte turer ut osv. Dette kommer av sykdommene jeg har. Disse plagene er typiske kjennetegn,som flere andre som har samme sykdom plages med.

Så jeg er overbevist om at denne medisinen virker på meg-jeg føler meg bedre enn på lenge. Men blodprøvene vil fortelle hvordan det virkelig går med meg-om det går fremmover. Den 25.09 skal jeg på atter en UNN kontroll. Jeg er veldig spent på hva resultatene vil bli. Det var ikke gode resultater sist,som da førte til at jeg måtte begynne på en til medisin (i tillegg til den jeg har brukt siden mars i år). Selv om jeg er inne i en god periode nå,er det dager der jeg ikke føler meg bra i det hele tatt. Men nå kan jeg endelig telle flere friske dager,enn syke dager

Jeg føler meg ofte isolert i byen..Bor i et tett nabolag,relativt sentralt til sentrum.. Det er fint det,men skulle gjærne bodd mer landlig. Da er jeg i mitt rette element. Skal man oppleve de fine natur perlene i Tromsø,må man ha lappen og bil..Så der blir mine muligheter mindre. Håper på å få meg en større leilighet til neste år. Jeg føler at jeg ikke kan ta folk på besøk da plassmangelen er stor. Hybelen jeg bor på nå,føles meget trang og kvelende til tider. Husvertene mine har jeg vært heldig med. Det er virkelig fine folk.

Ja..Så selv om de første måndene av 2017 var vanskelig,så må uten tvil oppholdet her i Lenangen være den store oppturen i år. Det kan naturligvis også komme av at jeg føler meg bedre-endelig! Et opphold på et sted der man kan finne ro, er perfekt når man skal bygge opp kreftene igjen etter en tid med mye sykdom. Sommeren i år ble ikke som jeg hadde tenkt. Hadde planer om å gå mange turer,treffe folk oftere,ta flere bilder,være mer kreativ..Ja den gang ei. Det ble bare ikke. Hadde den flotte turen med Maria i juni-den levde jeg lenge på. Det gjorde seg med en sydentur! Det går alt for mange år mellom hver tur.

Tenk det har blitt høst..Dette året har gått utrolig fort syns jeg. Det betyr at vi snart går mot vinter,som betyr kulde og mørketid. Jeg må innrømme jeg gruer meg litt..Mørketiden har en dårlig effekt på meg. Jeg får håpe jeg slipper å bli så syk som det jeg var i vinter,på nytt. Men akkurat no kjennes livet bra. Høsten er fin og formen er bedre enn på lenge. Så får man ta den dag av gangen. Denne sensommeren/høsten har vært fantastisk indeed,for meg! Med masse positive og fine opplevelser som nå er gode minner som jeg vil ta med meg videre.

"Ikke visste jeg at disse timer som forsvant var selve livet"

Denne bloggen ligger litt i fortiden etter som jeg ikke har vært noe flink å oppdatere den. Men den har vært i bakhodet mitt. Selv om 2017 har hatt mange tunge stunder med seg,har det vært mye som har vært bra også.

Derfor vil jeg oppsummere noen av de forbigåtte månedene i bilder.

Som den dagen i april da jeg kjente våren i luften.Satt en times tid i solveggen,ved et naust i Folkeparken.

Da Krokusen stod i full blomst rett utfor ytterdøra.

Årets første softis med min far, søster og mine tante barn.

Fra den dagen jeg var på arbeidsplassen å tok avskjed med de flotte barna og ansatte den 1.juni.

  

En av mine nærmeste venninner fylte 29 år i juni.

Vi i gjengen feiret hjemme hos henne med pizza og kake. 

  

Jeg var ute å spiste med K og C i juli. Det var veldig koselig.

Tok turen til den botaniske hagen. En liten grønn lunge midt på Tromsøya <3

På en deilig sommerdag gikk jeg over Tromsøbrua. Vi hadde noen fine sommer dager,tiltross for alt for mye regn og overskyete dager. Spiste is i parken i sentrum ett par ganger.

En dag i juli tok jeg turen over til Kvaløya for å gå på "gamle stier" der pappa bodde. Det er veldig fint på Kvaløya. Nært hav og natur,akkurat sånn som jeg liker det. Føler meg fort isolert på Tromsøya.

Meg med de vakre Lupinene. Elsker lupiner. De er fine å se på,så lukter dem utrolig godt.

På Kvaløya vokser dem i hopetall langs veikantene. Tok med med en bukett for å ha på hybelen,slik at de kunne fylle den med sin herlige duft.

Sommeren ble ikke helt som jeg hadde tenkt..Hadde så mye jeg ville gjøre. Ville gå turer,treffe folk og være mer kreativ. Men den gang ei. Tilbringte meste parten av tiden på hybelen. De to første ukene i juni var jeg og min søster på Kreta. Det var en flott tur! Trengte å komme meg langt bort for en liten stund. Da vi reiste fra Tromsø var det fremdeles ikke blitt ordentlig sommer..Heldigvis var sommeren på plass når vi reiste hjem den 17.juni.

Frisk til kronisk syk

Nå er vi inne i den siste uken av august måned. Vi står på terskelen til en ny høst-allerede! Hvor blir dagene av. Dette året har gått veldig fort tiltross for langsomme perioder preget av sykdom og dager med lite overskudd. Dette året opplevde jeg å gå fra å være frisk til kronisk syk. Nå har det snart gått 6.mnd. siden "bomben" falt og jeg har enda ikke greid å ta det ordentlig innover meg. Det merkes også når jeg snakker med mine nærmeste om sykdommen - trur jeg lever i fornektelse. Det vil nok ta litt tid for det synker ordentlig inn. 

I januar og februar var jeg jevnlig innom UNN for å ta blodprøver + en leverbiopsi. Jobbet fremdeles 100% i barnehagen, noe som førte til at jeg var mye syk og egentlig aldri ble helt frisk. Dermed var jeg mye sykemeldt fra jobben store delen av vinteren, frem til vikariatet mitt gikk ut i mai. Jobbet bare 50% fra mars til mai, noe som fungerte bedre enn å jobbe fulle dager, for å så bli dårlig og ha flere dager i strekk med sykemelding. Likevel var det dager jeg ikke kunne jobbe 50% heller. Når jeg først ble syk, tok det flere dager å bli helt fin igjen. Vinteren og mørketiden i Nord-Norge er så dryg og lang. Og det ble ikke bedre av at jeg til stadighet var i dårlig form med utmattelse og feber. I tillegg til det, rev og slet den dårlige samvittigheten i meg. For jeg ville jo være på jobb. Det ble etter hvert vanskelig å ta de telefonene til jobb om at jeg ikke kunne komme fordi jeg var dårlig. Heldigvis ble jeg møtt med forståelse, selv om det innebar at dem måtte ta inn vikarer. Så det var en ugunstig situasjon for oss alle.

I mars fikk jeg diagnosen PBC (Primær Biliær Cholangitt). "En autoimmun leversykdom der det er en kronisk betennelsestilstand i de aller minste gallegangene i leveren. Betennelse i og rundt de små gallegangene vil på lang sikt føre til arr og bindevevsdannelse i lever som erstatter det aktive levervevet. Dette kan føre til redusert leverfunksjon og etter hvert leversvikt (skrumplever)"(https://www.fal.link/diagnoser/primaer-biliaer-cirrhose-pbc/).

Siden da har jeg brukt medisin for å bremse ned sykdomsforløpet og dempe symptomene som kommer med sykdommen. Bruker Ursochol hver morgen og kveld. Til nå har jeg ikke merket at medisinen har hatt noen særlig effekt. Har siden oppstart på medisin, vært innom UNN for oppfølgingssamtaler. Til nå har jeg hatt to samtaler, den tredje har jeg den 25.09. På disse kontrollene snakker vi om symptomene, om sykdommen generelt og muligheter for videre behandling- alt etter hvordan kroppen min reagerer på medisinen.

Nå i august fikk jeg også diagnosen AIH (Autoimmun Hepatitt) - som er en overlapp med PBC. Det hender disse sykdommene overlapper hverandre. Begge sykdommene er leversykdommer som oppstår når immunsystemet angriper leveren. Ved AIM angripes levercellene, mens ved PBC angripes gallegangene. AIH er som PBC en kronisk tilstand og kan føre til cirrhose (arrdannelse) på leveren og (til slutt) leversvikt. Begge sykdommene er ganske så like ved beskrivelse og symptomer. Med dagens behandling kan de fleste leve relativt normale liv, mens andre har blitt så plaget at det har gjort dem ufør. Så det er ingen fasitsvar for disse sykdommene. Sykdommen(e) oppleves- og utarter seg ulikt for de som får den.

Symptomer som jeg har akkurat nå er utmattelse, svekket immunforsvar og kløende utslett på kroppen. Har gått ned mange kilo de siste 18 mnd. på grunn av dårlig matlyst. Når man er mye dårlig, er matlysten deretter. De siste mnd. har jeg også begynt å kjenne mye ubehag/vondt i lårene og ryggen om jeg går eller står over lengere tid. Det er slitsomt, for de bare forteller meg at formen er dårligere nå, enn det den var i fjor. Det at jeg ikke vet hvordan sykdommen vil utarte seg videre, gjør meg både lei og usikker. 

Da jeg fikk diagnosen PBC i mars, hadde jeg hatt tydelige symptomer i over et år. Spesialisten sa at utfra resultater på blodprøver som er tatt, og leverbiopsi - har jeg hatt sykdommen i noen år. Slike autoimmune sykdommer kan komme snikende over tid. Om man behandles tidlig i sykdomsforløpet, er det større sjanser for at man kan leve med den samme leveren livet ut. Man har også større sjanser for å leve et normalt langt livsløp. 

Så hvordan sykdommen vil utarte seg for meg får tiden vise. For øyeblikket går jeg på Ursochol som er for PBC og Prednisolon som er for AIH. Prednisolon startet jeg opp med den 11.08. Har tatt 30mg om dagen i to uker i dag. I morgen skal jeg trappe ned til 20mg om dagen. I hvor lang tid vet jeg ikke enda, men skal få videre instrukser fra UNN. 

Første uken i september skal jeg til UNN og ta flere blodprøver for å se om medisinene har hatt effekt. Hadde brukt Uroschol i fire mnd. da jeg tok nye blodprøver i juli. Blodprøvene fortalte at leverprøvene fremdeles var forhøyede. Målet er å få ned verdiene til et normal nivå. Så lurer på om medisinen har hatt noen virkning på meg i det hele tatt. Har som sagt ikke kjent noen forskjell etter å ha brukt Ursochol i noen mnd. Spent på hva resultatene for september- blodprøvene blir.

       Min faste følgesvenn.

Februar

Nå har jeg et stort behov for å lufte tankene.. Februar har vært som en emosjonell berg- og -dal-bane. Tidvis vanskelig å forholde seg til,men samtidig med mange små lysglimt. Lysglimt- som den dagen vi så solen for første gang i år,trur jeg aldri har vært så glad for å se sola. Dagene blir merkbart lysere for hver dag som går - det er godt å kunne gå til-og fra jobb i dagslys! Det betyr mye for meg.

Jeg har omsider også fått tatt en tur til Telegrafbukta. Der gikk jeg langs gangstien ytterst på Sydspissen. Den går fra Telegrafbukta til Lanes. Det var fint, nydelig vær var det også. Må gå dit flere ganger. Elsker å utforske nye steder-for gangstien der er ganske så ny.

 Panorama fra Telegrafbukta.

Helt ut på sydspissen. Nydelig skue! Missunner dem som bor der og har den utsikten.

Når jeg var på tur hjem etter turen,fant jeg disse rosene liggende innpakket på et fortau på Bjerkaker. Tok dem like så godt hjem- hadde dem i nesten to uker. Denne måneden har jeg vært mer sosial - truffet gode venner jeg desverre ikke ser for ofte. Vi var på kino og dro ut på Tangs og spiste etter kinoen. Det var en trivelig kveld og må innrømme jeg kjente på savnet etter å ha dem nærmere.

 Middag på Tangs. Min favoritt! Kommer ikke på hva retten heter.

Hadde også K på besøk på hybelen min for første gang. Det er kos å invitere venner hjem. En annen kveld spiste jeg sushi med K,C og A-m. C og A-m  hadde jeg ikke sett siden 2013 men likevel føltes det ikke som det hadde noe å si-det var som vi bare plukket opp tråden der vi slapp den sist. Da har man vennskap av kvalitet! Det er jeg så takknemlig for. Det er livets gull <3

C,K og A-m.

Mennesker beriker livet mitt,det er vel også derfor jeg i utgangspunktet valgte det yrket jeg har nå. På jobb har jeg også hatt mange små lysglimt som betyr mye for meg. Det er disse små lysglimtene som holder meg gående for tiden..Uten dem hadde livet for øyeblikket vært ganske mørkt- de mørke dagene har det vært betydelig flere av i år.

  

Er inne i en tung periode av livet nå..Har kjent mye på følelsen av å ikke strekke til - følelsen av dårlig samvittighet. Mye tristhet ganske enkelt. Det er som jeg har mistet noe. Og det har jeg vel på en måte. Har ikke hatt en eneste sykefri måned siden november. Nå  kan en liten forkjølelse sende meg gjennom flere dager med feber og verk i kroppen-som i skrivende stund. Ble forkjølet på torsdag og nå sitter jeg her med feber.. Har ikke telling på hvor ofte jeg har vært syk den siste tiden. Det har så langt gått åtte uker av 2017 -og jeg har garantert vært syk halvparten av den tiden.

I det yrke som jeg har,må man være “på” hele tiden. Det krever mye,både fysisk og psykisk. Det er en givende jobb,men som jeg smertelig erfarer er man ekstra utsatt for bakterier og virus- da det e mange mennesker tett på hverandre. Det er krevende å være dårlig form i en slik jobb da det er mye lyd og en del fysisk arbeid.

Innser nå at jeg ikke får til å yte 100% fordi jeg til stadighet er syk. Immunforsvaret mitt er svekket-jeg suger til meg virus som en svamp..Det er sånn det føles ut som iallefall. Det er vanskelig at det skal være sånn,for har lyst til å kunne stille opp på jobb hverdag. Den telefonen til jobb blir tyngere for hver gang jeg ringer for å fortelle at jeg har blitt syk-igjen. Er så redd for å ende opp med å ikke bli trodd på. Det e som jeg ufrivillig slites i to ulike retninger - den som vil være frisk og jobbe. Så kroppen- som jobber mot meg og som aldri gir meg ordentlig pause. Skulle gitt mye for å få noen friske måneder. Det gjør jeg forhåpentligvis når jeg får medisiner.

Nå vet jeg hvilken sykdom jeg har- og det var på en måte en lettelse å få vite det. Er glad det er oppdaget og kan behandles. Mange går i årevis uten å vite at dem er syk- så jeg har vært heldig der. Den 6.mars skal jeg på UNN til samtale og få medisiner som jeg skal leve med resten av livet. Vet enda ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette da det e så nytt for meg.Men det kan hende det blir annerledes når jeg vet mer - når jeg har snakket med spesialist på UNN. Lurer på hvordan fremtiden min vil bli.

Når jeg oppsøkte legen første gang (oktober 2016), trodde jeg bare at jeg var litt utbrent etter det siste semestret på Nord Universitet- da det krevde mye av meg. Men det er altså en kronisk autoimmun leversykdom som ikke kan kureres, men bare bremses ned av medisiner. Heldigvis er prognosene gode for oss som får det -men tanken på at det er en potensiell dødelig sykdom, om det ikke blir oppdaget og behandlet i tide- er skremmende. Livet er uforutsigbart..Det er noe jeg virkelig har fått KJENNE på i det siste. Man er så sårbar- og det skal så lite til for å endre det og snu det på hodet. Det er vanskelig å ha en kropp som ikke vil fungere- det er som et lite sjokk. Var nesten aldri var syk før- og nå føles det ut som livet styres av sykdom.

Men jeg prøver å tenke positivt-forhåpentligvis går livet i mot lysere tider snart. Det pleier bestandig å komme noe bedre :) Får ta dette som en lærdom- for det er en del av livet det også. Det kunne vært så mye verre.

Hverdagen uten filter - Klaging og rot

Så er man nesten på tampen av januar måned i det nye året 2017..For min del kan bare vinter måndene bare fordufte..Må innrømme jeg ikke er noe glad i vinteren på noen måte.Vinteren har i nord pleier å være kald,mørk og evig lang- det er som å leve i en hule. Det gjør noe med meg..Føles ut som om livsglede og energi suges ut av meg-sjelen min blir svart..Alt blir ekstra tungt.Men nå i januar har dagene blitt lysere,men har enda ikke sett snurten av den sola. Den 21.jaunar markerte vi soldagen her i Tromsø..Ser ut til at den er meget forsinket den sola..Ellers har jeg bodd for lenge i Trøndelag-at jeg har glemt at sola ikke ymter med sitt nærvær før i februar. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg flyttet hit nord igjen.Liker ikke klimaet her. Det blir liksom aldri særlig varmt om sommerene - og vinterene er evig lange og svarte.Våren kommer sent-ikke før i april/mai og høsten er kort - da vinteren pleier å melde sin ankomst i oktober/november..

Jaja nok syt om ting jeg ikke kan gjøre noe med..Får bare liksom "suck it up" og holde ut. Dessuten kan jeg jo bare flytte sørover igjen en gang i fremtiden. Det er bare så synd familien min bor her i denne forfrosne delen av landet..Kan de bare ikke flytte sørover dem også?

Men over til noe annet.Min hybel. Den har vært neglisjert den siste tiden med tanke på rydding og renhold..Det har sakte men sikkert grodd igjen her..Nå tenkte jeg å få gjort nåkka med saken - få ryddet og vasket! Det trengs virkelig. Derfor skal jeg legge ut bilder av hybelen-slik som den er nå i kaotisk tilstand etterfulgt av "etter" bilder.

Før:

Detter er min lille kjøkkenkrok..Den har sett bedre dager. Kaos på bordet og skittentøy slengt på gulvet..På tirsdag klarte jeg til og med å søle en masse havregryn utover store deler av gulvet..Dette ligger fremdeles.

Etter vasking og shining:

Mine nydelige mummikopper :D

Bordet med vinduet før vask:

Bordet er fylt over med frukt og poser og annet rot..Bordet trenger sterkt en vask! På utsiden kan man se inngangsdøra mi.

Bordet ser ikke mye ryddigere ut,men det er rent! 

Min lille oppholdskrok før vask:

Dette er den kroken jeg tilbringer meste parten av min tid. Det er en sovesofa som jeg aldri orker å holde orden på. På gulvet flyter et av klær,penner,søppel og annet rot som ikke trenger å ligge på gulvet. Her trengs det støvtørking,gulvvask og støvsuging.

Mer rot på gulver og bordflater..

Oppholdskroken etter rydding og vask:

Kommode og kleskap området før vask:

Greier virkelig ikke å holde det ryddig..Alt flyter- over alt! 

  

Rot,rot og litt mer rot..

Etter rydding og vask:

Godt å få orden rottereiret en gang for alle!