En vanskelig avgjørelse

Er nå halvveis ut i eksamens uka og har kommet til en erkjennelse: jeg har rett og slett ikke overskudd til å gjennomføre eksamen. Jeg er trist og maktesløs. Føler meg svak som lar det stoppe meg, men så kan man bestandig ikke klare alt. Sånn er livet av og til.

Om korte stunder er også dette glemt, uansett hvordan det måtte gå med studiet. Snakket med studieveileder og hun sa at jeg kan få utsatt eksamen til februar mot legeerklæring. Hun kunne også fortelle at det emnet jeg tår nå blir lagt ned til neste år, så om jeg evt. ikke består utsatt eksamen, hva da? Dette emnet har vært litt utfordrende å henge med i da alt av undervisning har vært på dansk og engelsk, pensumet er tunglest og på engelsk. Så ja..

Noe fint med denne uka: Disse vakre isrosene, tatt like ved huset. 

Ser ut som englevinger eller fjær.

I morgen går startskuddet av for eksamen i MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn. 1 ukers hjemmeeksamen der vi skal skrive 12-15 sider. Det vil med andre ord bli en av de beste ukene så langt i år! Gleder mæææi *not*. 

Har en gang tidligere skrevet samme antall sider på en eksamen, men det var en semesteroppgave som vi hadde flere uker på å skrive, derav semesteroppgave. Så regner med at kravene på denne eksamen ikke er fult så strenge når vi må skrive så pass mye på en uke. Har merkelig nok vært ganske rolig og avslappet, vanligvis pleier jeg å ha nerver. Kanskje det slår inn i morgen tidlig. 

28. november blir en gledens dag - uansett hvordan det har gått på eksamen, for da er jeg ferdig. Og går det i dass er det ikke verdens undergang, men så skal man ikke ta sorgene på forskudd. Har enda til gode å stryke på noen eksamener i Medie- og dokumentasjonsvitenskap, så det går sikkert bra denne gangen også. Så er det ingen krise om karakteren ikke blir den beste. Men blir selvfølgelig kjempeglad om det blir en bra karakter (B eller C, blir vel neppe A).

Når eksamen i dette emnet er gjennomført har jeg juleferie. For jeg bestemte meg for å ta siste året av studiet på deltid. 

Kom med et hjertesukk i dette innlegget i september og bestemte meg kort tid etter for å gå for planen om å ta et fremfor to emner nå i høst. Som vil si at jeg tar MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering neste år,  høsten 2023. Fullfører utdannelsen våren 2024. Har fremdeles ikke angret på valget. 

Hvorfor stresse vettet av seg for å komme i mål innen normert tid? Kunne sikkert gjort det, men som jeg har fått erfare på de to årene jeg har studert under konstant stress og press med arbeidskrav og eksamener, takler kroppen det utrolig dårlig. Antar det kommer av de autoimmune sykdommene og medikamentene jeg går på. Helsa er det viktigste man har og går den dundas er det ikke mye håp for fremtiden...Og helsen min er jo allerede ganske langt ute å kjøre, med årene blir det sannsynligvis bare verre i og med at sykdommene mine gradvis utvikler seg, tiltross for medisinsk behandling. 

Siden jeg ikke skal studere til våren, må jeg finne på noe annet å gjøre frem til høsten 2023. Men det trenger jeg ikke å forholde meg til riktig enda. Først, eksamen  - og aller helt bestå den.

Årets siste (?) tur til Krokvatnet

Våknet opp til fint vær og det ville jeg dra nytte av. Ble derfor en spontan til til Krokvatnet, min andre og muligens siste for i år. 

Mange områder av stien er dekket av is, har man brodder er man berget. 

Krokdalen er relativt nytt område for meg, så er ikke veldig godt kjent med stier og slikt.  Stien opp til vannet er delvis merket med røde markeringer og refleks. Likevel hender det at man kan kommer over på en annen sti.

Å gå på tur på denne tiden av året er nesten som å vandre i et univers bestående av rimfrost og iskunst.

Frossen elv.

Krokvatnet

Når solen gikk ned, oppstod et vakkert fargespill.

Kroken.

Tilbake på Tomasjord. Nydelig tur og nydelig dag!

Høyde 430

Har nesten ikke vært ute å gått denne høsten, noe som er uvanlig for meg. Har hatt en plan om å ta en tur opp til Høyde 430 hele høsten, men ikke blitt noe av før tirsdagen denne uka. Det var en perfekt dag å gå med klarvær, sol og temperatur på frysepunktet. 

Siden mørketida er like om hjørnet og sola går tidlig ned, dro jeg tidlig av gårde mot Kvaløya. Ville få med meg mest mulig av dagslyset. 

Det er mange veier til Høyde 430, jeg tok rute 40 og gikk av ved Smørblomstvegen og videre opp til Nerdammen, som vist på kartet (rød markering). Man kan også ta rute 42 og gå av med bussterminalen (blå markering). Jeg pleier vanligvis å ga av her.

Utsikten fra Nerdammen, sola varmer fremdeles.

Isen har lagt seg, har ikke vært her så sent på året før så det er både fint og annerledes å se det slikt.

Vakkert og stemningsfullt. Her er jeg like ved veien som går helt opp til Nedrevatnet.

Svarthammardalen. Veien var isete hele veien opp, men med gode brodder var det lett som en lek.

Måtte stoppe opp å ta litt bilder nå og da. 

I snøen kan man skimte tuneller som gnagerne har laget og som de bor i. Var litt redd for å tråkke på noen av dem. Så noen små Lemen som lurte frem mellom steiner og forfrosne gresstuster, de var skikkelig søte.  På avstand skulle man tro det var marsvin.

Utsikten fra toppen av veien, har har man god oversikt over Svarthammardalen og utover mot Tromsøya og deler av fastlandet.

Nedrevatnet. Her fortsetter det en vei til noen andre vannkilder og en sti opp til Kjølen.

Like ved ligger et større vann - Mellomvatnet. Vannene er drikkevannskilder som forsyner Tromsø med vann. 

Her, ved Nedrevatnet tok jeg av fra veien og gikk opp i terrenget. Gikk radig helt til toppen. Må vel ha vært ca. 15-20 cm. med skaresnø på det meste (noen steder var det nesten bart). Likevel gikk det fint å gå.

Utsikten fra Høyde 430. Ble ikke sittende for lenge da det var bra kaldt. Strømmen på mobilen fikk føtter å gå på i kulda, så før jeg visste ordet av det var den tom for strøm. Heldigvis rakk jeg å få noen bilder fra toppen. 

Hadde heldigvis tatt med ledning sånn at jeg fikk ladet mobilen på bussen, de laderne er bare geniale.

Ellers kan man si at dette er en relativt rask og enkel tur som de aller fleste kan ta.