Ikke så flink pike lenger

En måned ut i semestret og har allerede møtt veggen. Spørsmålet er om jeg klarer 76 dager til, få seks arbeidskrav godkjent, to eksamener der det ene av dem er et svært prosjekt. Klarer jeg flere uker til med stress, tristhet ,utilstrekkelighet og en følelse av å ha vann over hodet?

Nei, må innrømme at tanken bare gjør meg motløs.

Jeg har ikke tenkt å snu ryggen helt til studiet, bare ta det i mitt eget tempo. Etter å ha presset meg gjennom to studieår med mye pensum, et konstant jag etter å få arbeidskrav i boks før frist og eksamensstress, er jeg tom. Null motivasjon eller lyst. Trenger sårt et avbrekk, noen andre impulser. 

Har allerede hørt med studieveileder og hun forteller at man kan utvide studieretten med ett år uten dokumentasjon. 

Det jeg tenker å gjøre er å bare ta et emne denne høsten, fremfor to. Så ta det andre emnet neste høst. Det betyr at jeg ikke skal ha praksis eller skrive bacheloroppgave før våren 2024.Fremdeles er denne planen bare en tanke og ikke iverksatt. Men nå vet jeg at jeg har studierett om jeg skulle gå for planen. 

Det emnet jeg tenker å fortsette med har bare to arbeidskrav, har allerede levert ett. Nå venter jeg på å høre noe fra foreleser, om det blir godkjent/ikke godkjent. Leverte forrige uke og siste frist for innlevering er 25.09. Irriterende at enkelte forelesere tar seg så god tid på å gi et arbeidskrav godkjent/ikke godkjent, denne innleveringen var bare på knappe to sider. Hvor mange dager trenger man på skumme gjennom to sider? Denne ventingen er seigpining. For hadde jeg fått tilbakemelding litt kjappere kunne jeg rekke å levere på nytt, om det ikke skulle bli godkjent. 

Det er sjeldent jeg følger hjertet, og hjertet sier dette er det rette å gjøre. Hva har det å si om jeg bruker et år ekstra på å komme i boks med studiet? Det burde ikke ha noe å si for noen, for det angår ingen andre enn meg. 

Men jeg vet at når jeg forteller dette, til for eksempel mine foreldre kommer de garantert til å reagere på en måte som vil tilsi at mine valg angår dem. Sånn har det bestandig vært...Det er nok også derfor jeg alltid har tatt valg med hodet, fremfor hjertet. Virkelig lyttet til meg selv.

Mine valg har nok alltid vært litt påvirket av andres meninger eller hva jeg tenkte andre ville tenke om meg.

Kjenner at jeg trenger påfyll med gode opplevelser nå...Merket det i helgen da jeg traff tre andre på Tiger (spisested i byen).  Det var kjempe hyggelig og jeg kjente at jeg trengte det. Se folk, leve livet og fokusere på andre ting enn studiet. Luftet planen min til dem og de sa seg enig at jeg måtte gjøre det som føltes rett for meg og ikke ta hensyn til andres synspunkt. 

Høsten har glidd forbi utfor leiligheten mens jeg har sittet inne med pc'n i fanget og følt meg dritt i en måned nå...Skal jeg virkelig la det pågå i tre måneder til?

Sommeren bestod av...

Fine avslappende timer i fjæra. Noen ganger for å lese en bok, andre ganger bare for å nyte omgivelsene. 

Liker spesielt godt å sitte i fjæra for her kan man høre det fjerne suset av båtene som går forbi. Se på padlerne og seilbåtene, spesielt mange av dem skulle man tro passerer Vangberg. Hver gang jeg har vært der, passerer det padlere eller seilbåter.

Man kan også høre fugler - som oftest tjelder og måser. I Vangberg fjæra er det mye sommerfugl, spesielt mange brune. Liker å følge dem med blikket og er man heldig kan man få et fint bilde.

  En strikkagenser fra mamma, i en nydelig blåfarge 💙

Båltur ved Rundvannet med trivelige folk. 

Sommeren bydde på mange godværsdager, spesielt i juni. Opp mot 30 grader på de varmeste dagene. Man kan si jeg gjenoppdaget skogen like ved her jeg bor, hvorfor stresse med å dra i fjæra (lang avstand) når jeg bare kan stikke i skogen for å nyte godværet? Så det ble til at jeg stakk i skogen for å sole meg, her kunne jeg ligge uforstyrret i timevis.

Utsikten er upåklagelig.

Frukten smakte ekstra godt i 25 - 30 grader...

Var i Nord-Lenangen i juni og august. Her besøkte jeg familie, gikk flere korte turer blant annet til Lenangsnesset, Arnenga, Lyngstuva og til Vaggashytta i Nordlenangsbotn, som jeg gange nylig blogget om. Hadde ønsket å gå på flere større turer, men slik ble det ikke denne sommeren. 

På Arnenga kom jeg over denne vakre engen med Ballblom. Så fint å se på, så lukter de så utrolig godt.

Så er det mulig å få en smak av de viltvoksende grasløkene. Minne av barndom. Plukket med meg en bunt og fryste ned, god i middagsmat.

En vandring fra Lenangsnesset til Arnenga er en opplevelse...Det er alltid noe vakkert å se. Om du drar til Nord-Lenangen, ta turen hit. Det er like flott som en spasertur fra Strymannstøa til Ravika, et innlegg om turen har du her.

Pappa har masse rabarbra i hagen, hvert år fryser jeg ned noe som jeg tar med til byen. Man kan lage mye godt av rabarbra..Suppe, smuldre pai eller grøt.

Fikk litt mer trening i å tenne bål. Gikk fint, det var bare det at det var litt mye vind.. Men pølsa ble stekt ✌

Satt på denne steinen en stund...Lukten fra buskene rundt var bare helt amazing! Skulle ønske man kunne tappe duften på en flaske å bruke som parfyme. De beste duftene lukter jeg uten tvil i skogen. Dette var i juni og bladene hadde nylig sprunget ut.

Mye deilig natur å nyte på bygda 💚

 

Blir aldri lei av dette synet.

Lyngstuva

Mange tar turen hit for å se på vraket til Sandra B. Har skrevet mer utdypende om båten i dette innlegget. 

Tilbake i byen ble det også noen fine turer, blant annet til Tromsøs geografiske midtpunkt. Denne doble regnbuen dukket opp, etterfulgt av et heftig regnvær.

Det klarnet fort opp. Utsikten ned til Tromsdalen og Tromsøya.

Livet er best utendørs 💚

En etterlengtet tur til Stor - Kjølen (790 moh), fra Kvaløysletta

Helt på tampen av juli hadde jeg en kjempeflott tur til Kjølen, eller ut i fra kartet - Stor-Kjølen. Det var varmt og solen skinte. Tok bussen til Kvaløya og gikk av med Kvaløysletta terminal, gikk deretter opp langs gangstien ved Kvaløysletta ungdomsskole. 

Ut i fra kartet og informasjon lånt fra ut.no (link i kartet) er det  ca. 7 km gåing og varighet kan komme på 3 timer og 30 min. Selv brukte jeg mye lenger tid ettersom jeg aldri har det travelt på slike turer. 

Man går på grusvei et godt stykke opp helt til man kommer til Mellomvannet, her går stien videre opp til Kjølen. 

Stien er godt merket med varder og stolper, så det skal godt gjøres å ikke finne frem.

Snart i mål. Den siste biten er ganske steinete.

Utsikten er fantastisk. De fjellene som ligger helt bak i bildet, bak havet er Russelvfjellet, Lillegalten og Storgalten i Nord-Lenangen.

Her kan man se fastlandet og Tromsøya.

Her ser man blant annet deler av Kvaløya, Håkøya mellom Kvaløya og Tromsøya, Fastlandet og Vikran. 

Hadde med pannekaker som ble middag og kvelds, det gjorde seg etter å ha gått  så langt. Tiltross for at det var kveld, varmet solen godt. 

Satte meg slik at jeg hadde utsikt til Vengsøya og Vengsøyfjorden. Man kan også se mange av de små øyene, blant annet Musvær og Risøy. Solen var for skarp til at det ble noen vettige bilder fra den utsikten.

Stemningsfullt på tur ned i de sene kveldstimene. 

Det begynte å nærme seg midnatt før jeg var nede ved bussterminalen. 

Rødtinden (470 moh),Storbogtind (568 moh) og en tur innom Fjelly

Nå har det for alvor blitt høst, sommeren gikk som vanlig kjempefort. Flere av dagene ble fylt med fine turer og opplevelser. 

I midten av juli hadde jeg to turer opp til Rødtinden (470 moh) på Kvaløya. På den andre turen gikk jeg videre til Storbogtind (568 moh). Deretter ble turen avrundet på hytten Fjelly (rød markering) før jeg gikk tilbake til Rødtinden og ned. 

Startet ved skistadion på Storelva, derfra følger man lysløypen før man kommer til en sti som fører opp til Rødtinden. Det er en del myr og deler av stien kan være ganske gjørmete. Heldigvis er mye dekket av klopping.

Turen er lett å gå, ut fra kilder på nettet skal turen opp/ned fra Storbogtind ta ca. 2 timer og 30 min. Jeg brukte mye lenger tid ettersom jeg hadde mange stopp på veien. 

Her starter stien, godt markert med et skilt.

Kom over litt multebær, den kom tidlig i år.

Fortsette oppover på klopping, var ganske vått.

En morsom buske.

Begynner å komme litt opp i høyden, man trenger ikke gå langt for å få utsikt.

Nærmer meg toppen på Rødtinden.

Flott utsikt ned til Kaldfjord (rett frem), Eidkjosen, Håkøya og Håkøybotn.

Det går mange små stier fra toppen på Rødtind, en av stiene leder til denne varden. Her er en nydelig utsikt utover Kaldfjorden som leder ut mot Vengsfjorden. 

Gikk deretter til Storbogtind, stien dit er slakk med unntak av en mindre stigning i det man når toppen. På bildet under kan man se utsikten fra Storbogtind, Kaldfjorden i retning Vengsøyfjorden. 

Gikk litt lenger ut mot kanten, utsikten er bedre her i fra. Her fra en annen vinkel - Kaldfjorden, Ersfjordbotn og ut mot Ersfjorden.

Gikk deretter ned til Fjelly, en hytte som er åpen for alle. Den er ikke helt ukjent for meg, var der for første gang i 2019. 

Har ikke forandret seg noe siden sist. Skreiv i gjesteboken.

Deretter en liten fika til nydelig utsikt. Var en del vind, men ellers lite å klage på. Ble sittende en stund, i total stillhet. Perfekt avrundning på en flott tur!