2022 er om få timer bak oss, året gikk fort, syns tiden bare går fortere med årene. Jeg sitter her, som årene før, med glede og forventning til hva det nye året vil bringe. Ser frem til å starte med nye blanke ark, forhåpentligvis blir 2023 et godt og innholdsrikt år. 

Har de siste dagene tenkt litt gjennom alt som har skjedd i 2022, i mitt liv, men også det som har skjedd ute i samfunnet og verden. Det har vært et dystert år, når man ser tilbake på alt som har skjedd i nyhetsbildet i 2022 og mye av det har påvirket oss på individnivå. Nyheter som jeg har lagt spesielt mye merke til i år: 

◈Krigen i Ukraina, som fortsatt pågår (grusomt og skremmende å tenke på). Som følge av krigen, men også covid-19 pandemien, husker jeg det også var mye fokus på matvareberedskap. Skal innrømme at jeg ikke har ordnet med vann og matlager. Kanskje 2023 blir året jeg tar i et tak. 

◈Energikrisa som har ført til at strømprisene har økt. Krympflasjon, prisen på mat har skutt i været samtidig som samtlige varer har krympet. Ikke bare har prisen på mat og strøm har skutt i været i løpet av 2022, men også eksempelvis leiepriser, nett (nettleverandøren min har skrudd opp prisen to ganger i løpet av dette året), flybilletter, bensin og diesel. Som følge av prisstigningene, har fattigdommen i Norge har steget kraftig, til og med folk i full jobb sliter med å få endene til å møtes (noe som er helt sykt). 

◈ Så er det den evige covid-19, selv om det virker til at det har vært mindre fokus på den i media i år, betyr det ikke at den er over. Flere i familien min har vært syk med covid-19 i løpet av året, noen har hatt den opp til to ganger. 

Tror jeg må følge mindre med på nyhetene, det aller meste nyhetene kommer med, har så negativ innvirkning på meg. Noe må man jo følge med på, men jeg sjekker nettavisene flere ganger om dagen og det tenker jeg er unødvendig. 

2022 har ikke vært det beste året for meg, heller ikke det verste. Kanskje sånn midt på treet. Kjenner at jeg er glad det er over. Dette ble det året der lite gikk den veien som jeg hadde tenkt eller håpet på.  Satser på at 2023 blir et MYE bedre år.

Tenker å skrive litt mer om 2022 i et annet innlegg. Her kommer en kjapp gjennomgang av adventen og jula. Som med mye annet dette året, ble det lite blogginnlegg i år. 

I begynnelsen av desember var jeg noen dager i Nord-Lenangen, hadde ikke vært der siden sommer så det var på høy tid å dra tilbake. Pappa hadde besøk fra før av, så det var hyggelig å hilse på. Vi tre hadde en flott tur til Lyngstuva, lenge siden jeg har gått en lengere tur med pappa! W og jeg hadde mye å snakke om, selv om vi ikke kjente hverandre fra før, så det var hyggelig. Vi begynte å gå tidlig, slik at vi skulle få med oss det lille som var igjen av dagslys. Snøen lot vente på seg, men det var veldig glatt.

Tok kun disse bildene fra oppholdet.

Ellers var det rolige dager på bygda, var en dag å spiste middag hos tanten og onkelen min, var som alltid veldig trivelig. 

Juledekorasjonene i sentrum har blitt finere med årene. Bildene er tatt over flere dager i desember. 

Det obligatoriske bildet av julegranen på stor torget. 

Var på to julemesser (en på Prostneset og Åsgårdsmessa på Åsgard sykehus) i tillegg til at det var mange salgsboder på stor torget. En av bodene solgte brente mandler, disse var veldig gode. 

Bakte  en del julebakst i år, sammenlignet med i fjor. Ble rundstykker, serinakaker, pepperkaker, risboller, havreflarn og salt karamell. 

Mamma bakte kanelboller, med og uten rosiner. Så vi hadde nok av kaker og bakst gjennom hele jula.

Hadde en kjempefin julefeiring med familien, er glad og takknemlig for at jeg kan feire jula med de som betyr mest for meg, det er ingen selvfølge. Alle var i godt humør, maten smakte godt - ribba ble perfekt.

Ble en rolig feiring i år også, sammen med mamma og yngste broren min. Helt perfekt spør du meg, er ikke så glad i de veldig store selskapene med en masse folk, blir så fort overstimulert av det.

Under treet lå det mange fine og praktiske gaver som vil komme godt til nytte i det nye året. Skjærefjøler, stretchlaken, dampkurv og billett til Audun Myskjas foredrag "Kunsten og finne ro" som mamma og jeg skal på i slutten av januar. Mini bits, lade kit og sammenleggbart turbestikk (spisepinner, kniv, gaffel og spiseskje) fra yngste broren. Strawberry bodybutter og shower gel fra eldstebroren med familie. 

Av pappa fikk jeg penger som ble brukt på en ny vinterbukse. 

Jeg håper du som leser dette har hatt en kjempefin jul og at du har hatt et fint år. Måtte 2023 bringe med seg det du måtte ønske! 

Nå er det snart en uke igjen til jul og over to uker siden jeg skulle levert hjemmeeksamen. Tenk så deilig det hadde vært om jeg hadde levert eksamen når den skulle leveres og bare hadde hatt sensur å vente på (19.12). Har egentlig ikke tenkt noen særlig på eksamen i ettertid, annet enn når jeg søkte om å få utsatt eksamen til 2023.

Skal fortelle litt om hva tiden etter eksamen har gått bort på, tror jeg tar det over flere mindre innlegg slik at det blir mer oversiktlig. Begynner først med det helserelaterte. 

Denne høsten har bydd på noen sykehusbesøk, hovedsakelig på grunn av utredelsen av Sekundær Sjøgrens syndrom og anemien, som har preget meg i noen år. 

Anemi (blodmangel)  har jeg hatt de siste fire årene og har derfor gått på jernpiller, sånn av og på, uten at det har gitt resultater. De to legene jeg hadde (frem til i sommer) gjorde heller ingenting for å komme til bunns i hva dette kunne komme av. Men den nye legen som overtok behandlingsansvaret for meg i sommer, har fått ting til å skje. Hun mente det kanskje kan komme av at tarmene ikke tar opp næring, større menstruasjoner, sår eller sykdom. Men det vet vi ikke helt sikkert enda.

Hadde time på UNN 1.desember for en gastroskopisk undersøkelse. Undersøkelsen går ut på å føre et gastroskop ned spiserøret, for å undersøke førstnevnte, magesekken og tolvfingertarmen. Måtte faste i 8 timer i forkant av timen og ca. 10 min. før undersøkelsen, sprayet de innsiden av halsen med et bedøvende middel slik at jeg skulle føle mindre ubehag ved svelging av gastroskopet. Akkurat denne delen av undersøkelsen var ubehagelig, brakk meg, men det gjorde ikke vondt. Hele prosedyren tok ca. 15.min. 

Kilde: nhi.no

Den følelsen av skopet som gled rundt i magen og tolvfingertarmen var bare helt merkelig, men som nevnt ikke vondt. Etter undersøkelsen fikk jeg se noen bilder de hadde tatt. De tok vevsprøver av magesekken og tolvfingertarmen, prøveresultatene på disse har ikke kommet enda, de sa det ville ta noen uker å få svar på biopsien. Spent på hva de kommer frem til. 

Alt så normalt ut, uten om noen røde områder i magesekken. Legen mener det er mindre irritasjoner, ikke alvorlige.  Har inntil videre blitt satt på Pantoprazol, en medisin som reduserer mengden magesyre som produseres i magen.

På vei hjem satt jeg i egne tanker vedrørende irritasjonene i magen. Lurer på om mitt store konsum av energidrikker og brus kan være en del av årsaken. Disse drikkene har en etsende effekt på tennene, så da må det jo over lang tid virke etsende på innvollene også (?). Skulle ha spurt legen, men kom ikke på det der og da. 

Kanskje det burde bli et nyttårsforsett - å kutte ut energidrikk helt og (i det minste) minske inntaket av Pepsi Max. Jeg drikker faktisk 0,5 l. boks med Batteri hver dag...Man kan tenke seg den årlige kostanden for å vedlikeholde denne dårlige og skadelige uvanen. Har drukket energidrikk i mange år.

Har absolutt ingenting å tape på å slutte, men heller mye å tape på å fortsette i denne tralten. Jeg har hele tiden tenkt at det vil gå fint, at jeg har tid til å gjøre denne endringen når tid som helst, men med den tanke gangen vil forandringer ikke skje med det første.

❖

Denne uken ble det et nytt sykehusbesøk, fikk jerninfusjon. Noe de gjorde ved å legge inn en veneflon i blodåren på venstrehånden, etter å ha veid meg og målt blodtrykket. Deretter var det bare å vente i 30 min. mens blandingen av saltvann og jernkonsentrat ble pompet inn i hånda. Var nesten litt trivelig å sitte der, med radioen summende i bakgrunnen med en kopp te. Etter veneflon ble tatt ut, måtte jeg sitte i 30 nye min. i tilfelle komplikasjoner, noen kan reagere på jernkonsentratet. Heldigvis tålte kroppen min det. 

I begynnelsen av av neste uke (uke 51) skal jeg ta blodprøve for å se om jerninfusjon har gitt resultater, om blodprosenten har gått opp. Denne skal også fortelle om jeg evt. trenger mer i påfyll over nyåret. 

Siste måling av blodprosent var i november og da lå den på 8.8, noe som grenser til alvorlig anemi. I følge NHI skal blodprosenten normalt ligge på 12,0 g/dL hos kvinner i befruktningsdyktig alder og barn i alderen 12-14 år  (https://nhi.no/symptomer/barn/anemi-veiviser/). Så jeg håper virkelig at dette vil gjøre meg litt bedre, for det har vært utfordringer knyttet til anemien.

I følge NHI er:

Hemoglobin er fargestoffet i de røde blodlegemene. Dette fargestoffet har evnen til å binde oksygen (surstoff), og til å frigi oksygen i kroppens celler. Det vil si at den livsviktige funksjonen med transport av oksygen fra lungene til kroppens celler er avhengig av hemoglobin. Ved anemi er hemoglobin-mengden redusert, og med det er kroppens tilgang til oksygen redusert (https://nhi.no/symptomer/barn/anemi-veiviser/).

I begynnelsen, før jeg ble klar over at jeg hadde anemi, trodde jeg at det bare var snakk om dårlig kondis ettersom jeg ofte måtte stoppe for å trekke pusten når jeg gikk turer, som oftest i motbakker. Og uansett hvor mye jeg gikk, ble ikke kondisjonen noe bedre, noe som er rart når jeg har gått så mye som jeg har gjort over de siste seks årene. Men svaret ligger nok i det at fordi hemoglobin-mengden i kroppen var redusert, fikk ikke kroppen nok oksygen til at den kunne fungere tilstrekkelig. 

Men som sagt håper jeg på å bli kvitt problemet nå som jeg har tatt jerninfusjon. Man må fylle på en gang i året, men jeg håper jeg skal slippe å være avhengig av å få påfyll og heller stå for produksjon selv, derfor gastroskopi undersøkelsen. Men tiden får vise. 

En vanskelig avgjørelse

Er nå halvveis ut i eksamens uka og har kommet til en erkjennelse: jeg har rett og slett ikke overskudd til å gjennomføre eksamen. Jeg er trist og maktesløs. Føler meg svak som lar det stoppe meg, men så kan man bestandig ikke klare alt. Sånn er livet av og til.

Om korte stunder er også dette glemt, uansett hvordan det måtte gå med studiet. Snakket med studieveileder og hun sa at jeg kan få utsatt eksamen til februar mot legeerklæring. Hun kunne også fortelle at det emnet jeg tår nå blir lagt ned til neste år, så om jeg evt. ikke består utsatt eksamen, hva da? Dette emnet har vært litt utfordrende å henge med i da alt av undervisning har vært på dansk og engelsk, pensumet er tunglest og på engelsk. Så ja..

Noe fint med denne uka: Disse vakre isrosene, tatt like ved huset. 

Ser ut som englevinger eller fjær.

I morgen går startskuddet av for eksamen i MDV-1003 Medier, kommunikasjon og samfunn. 1 ukers hjemmeeksamen der vi skal skrive 12-15 sider. Det vil med andre ord bli en av de beste ukene så langt i år! Gleder mæææi *not*. 

Har en gang tidligere skrevet samme antall sider på en eksamen, men det var en semesteroppgave som vi hadde flere uker på å skrive, derav semesteroppgave. Så regner med at kravene på denne eksamen ikke er fult så strenge når vi må skrive så pass mye på en uke. Har merkelig nok vært ganske rolig og avslappet, vanligvis pleier jeg å ha nerver. Kanskje det slår inn i morgen tidlig. 

28. november blir en gledens dag - uansett hvordan det har gått på eksamen, for da er jeg ferdig. Og går det i dass er det ikke verdens undergang, men så skal man ikke ta sorgene på forskudd. Har enda til gode å stryke på noen eksamener i Medie- og dokumentasjonsvitenskap, så det går sikkert bra denne gangen også. Så er det ingen krise om karakteren ikke blir den beste. Men blir selvfølgelig kjempeglad om det blir en bra karakter (B eller C, blir vel neppe A).

Når eksamen i dette emnet er gjennomført har jeg juleferie. For jeg bestemte meg for å ta siste året av studiet på deltid. 

Kom med et hjertesukk i dette innlegget i september og bestemte meg kort tid etter for å gå for planen om å ta et fremfor to emner nå i høst. Som vil si at jeg tar MDV-1004 Databaser, søkemotorer og datamodellering neste år,  høsten 2023. Fullfører utdannelsen våren 2024. Har fremdeles ikke angret på valget. 

Hvorfor stresse vettet av seg for å komme i mål innen normert tid? Kunne sikkert gjort det, men som jeg har fått erfare på de to årene jeg har studert under konstant stress og press med arbeidskrav og eksamener, takler kroppen det utrolig dårlig. Antar det kommer av de autoimmune sykdommene og medikamentene jeg går på. Helsa er det viktigste man har og går den dundas er det ikke mye håp for fremtiden...Og helsen min er jo allerede ganske langt ute å kjøre, med årene blir det sannsynligvis bare verre i og med at sykdommene mine gradvis utvikler seg, tiltross for medisinsk behandling. 

Siden jeg ikke skal studere til våren, må jeg finne på noe annet å gjøre frem til høsten 2023. Men det trenger jeg ikke å forholde meg til riktig enda. Først, eksamen  - og aller helt bestå den.

Årets siste (?) tur til Krokvatnet

Våknet opp til fint vær og det ville jeg dra nytte av. Ble derfor en spontan til til Krokvatnet, min andre og muligens siste for i år. 

Mange områder av stien er dekket av is, har man brodder er man berget. 

Krokdalen er relativt nytt område for meg, så er ikke veldig godt kjent med stier og slikt.  Stien opp til vannet er delvis merket med røde markeringer og refleks. Likevel hender det at man kan kommer over på en annen sti.

Å gå på tur på denne tiden av året er nesten som å vandre i et univers bestående av rimfrost og iskunst.

Frossen elv.

Krokvatnet

Når solen gikk ned, oppstod et vakkert fargespill.

Kroken.

Tilbake på Tomasjord. Nydelig tur og nydelig dag!

Høyde 430

Har nesten ikke vært ute å gått denne høsten, noe som er uvanlig for meg. Har hatt en plan om å ta en tur opp til Høyde 430 hele høsten, men ikke blitt noe av før tirsdagen denne uka. Det var en perfekt dag å gå med klarvær, sol og temperatur på frysepunktet. 

Siden mørketida er like om hjørnet og sola går tidlig ned, dro jeg tidlig av gårde mot Kvaløya. Ville få med meg mest mulig av dagslyset. 

Det er mange veier til Høyde 430, jeg tok rute 40 og gikk av ved Smørblomstvegen og videre opp til Nerdammen, som vist på kartet (rød markering). Man kan også ta rute 42 og gå av med bussterminalen (blå markering). Jeg pleier vanligvis å ga av her.

Utsikten fra Nerdammen, sola varmer fremdeles.

Isen har lagt seg, har ikke vært her så sent på året før så det er både fint og annerledes å se det slikt.

Vakkert og stemningsfullt. Her er jeg like ved veien som går helt opp til Nedrevatnet.

Svarthammardalen. Veien var isete hele veien opp, men med gode brodder var det lett som en lek.

Måtte stoppe opp å ta litt bilder nå og da. 

I snøen kan man skimte tuneller som gnagerne har laget og som de bor i. Var litt redd for å tråkke på noen av dem. Så noen små Lemen som lurte frem mellom steiner og forfrosne gresstuster, de var skikkelig søte.  På avstand skulle man tro det var marsvin.

Utsikten fra toppen av veien, har har man god oversikt over Svarthammardalen og utover mot Tromsøya og deler av fastlandet.

Nedrevatnet. Her fortsetter det en vei til noen andre vannkilder og en sti opp til Kjølen.

Like ved ligger et større vann - Mellomvatnet. Vannene er drikkevannskilder som forsyner Tromsø med vann. 

Her, ved Nedrevatnet tok jeg av fra veien og gikk opp i terrenget. Gikk radig helt til toppen. Må vel ha vært ca. 15-20 cm. med skaresnø på det meste (noen steder var det nesten bart). Likevel gikk det fint å gå.

Utsikten fra Høyde 430. Ble ikke sittende for lenge da det var bra kaldt. Strømmen på mobilen fikk føtter å gå på i kulda, så før jeg visste ordet av det var den tom for strøm. Heldigvis rakk jeg å få noen bilder fra toppen. 

Hadde heldigvis tatt med ledning sånn at jeg fikk ladet mobilen på bussen, de laderne er bare geniale.

Ellers kan man si at dette er en relativt rask og enkel tur som de aller fleste kan ta.