Lesesirkel 07.09.21

 

Tidligere besøk på Tromsø bibliotek var som oftest preget av en spontanitet der jeg bare vandret mellom hyllene. Denne gangen hadde jeg hatt noen dager på å forberede kveldens besøk. Skulle på min første lesesirkel, det jeg visste var at dette kunne bli en fin mulighet til å treffe andre med samme interesse for bøker for en hyggelig samtale om litteratur. Noen dager på forhånd hadde jeg lest boken I Hauges eplehage av lyrikeren Olav. H. Hauge, som skulle være kveldens samtaleemne.

Lokalet ligger på hovedplan, lunt og litt tilbaketrukket. Bordene var plassert i hestesko med god avstand mellom stolene. Det var folk i alle aldre. Bibliotekaren satt slik at han kunne ha øyekontakt med alle, han hadde med seg flere andre bøker av forfatteren.

Bibliotekaren begynte med å presentere boken, som omhandler Hauges liv som forfatter og gartner. Vi skulle si litt om hva vi syntes, jeg tok første ordet. Likte hans detaljerte skildringer av naturomgivelsene, trærne og blomstene og hvordan alt våknet til liv om våren og visnet om høsten. Været som gradvis endrer seg ved årstidene, kan lukke øynene og forestille meg å se det samme han hadde sett. Boken rørte ved meg.

Mange gode beskrivelser kom frem, noen var godt kjent med poesi generelt og noen hadde lest flere av forfatterens verk. Bibliotekaren kunne styre samtalen om det stoppet opp. En knyttet årtidene opp mot «livets vår» da forfatteren skrev flere av diktene kort tid før sin død. Noen opplevde å høre forfatterens stemme når de leste høyt, flere var enig i at Hauge hadde god språklyd. Praten satt løst og atmosfæren var god. Noen kom frem til at et par av diktene var sonette, mens andre var heimstad dikt og økodikt.

Bibliotekaren tok til slutt ordet, han viste frem andre bøker av forfatteren, noen tok notater av tittel og ville låne med seg noe av det som ble vist. Boken Hauge. O. H. Dagbok 1924-1994 vekket interesse hos meg. Kan konkludere med at en boksirkel kan være en fin måte å introdusere forfattere til et nytt publikum og nye generasjoner. Gamle bøker kan «vekkes» fra glemselen. Hauge skrev poesi store deler av 1900 – tallet og er kanskje ikke så kjent for folk, særlig yngre folk. Gikk fra biblioteket med et mer rikt perspektiv på boken enn som da jeg kom. Lesesirkel gir mersmak!