Mitt stille sinn

For meg har sommerferien for lengst startet, den er allerede over halvveis. Sist jeg ga lyd fra meg var i april, under den siste innspurten av vårsemestret. Skrev på to semesteroppgaver og nileste til Ex. Phil eksamen mens det føltes ut som jeg hadde tusen sommerfugler i magen. Nå er det bare et minne, vel gjennomført og langt vekk. Gikk bra på alle eksamenene, fikk karakterer jeg sa meg fornøyd med. Spesielt glad var jeg da jeg så karakteren på Ex. Phil, ikke fordi det var en særdeles god karakter men fordi jeg nå slipper tanken om å måtte ta det om igjen. Nå trenger jeg aldri ta Ex. Phil og Ex. Fac igjen, takk og pris. Det var jeg sikkert ikke alene om å tenke når karakteren kom.

Ferien startet opp med det ultimate sommerværet, sol og varme. Som ble tilbrakt mest mulig utendørs for å få sol på den melkehvite vinterhuden. Satte meg flere ganger god til rette i fjæra med en god bok. Absolutt fantastisk, bare sitte der i stillhet. Lytte på havet, fuglene og det fjerne bruset av bylivet. Fjæra på Fagereng er overraskende stille, tiltross for den korte avstanden til veien. Kanskje fordi deler av den ligger litt avskjermet til, det er her i denne delen av fjæra jeg liker å være. Kan bli sittende i times vis og bare nyte. 

Hadde nesten ikke hatt tid til å nyte godværet utendørs under eksamensperioden, så når jeg endelig kunne se opp fra skjermen og Word dokumentene, føltes det ut som å våkne fra en evig lang eksamens koma. Iveren etter å gå på turer, oppleve og utforske våknet til liv igjen. Nå hadde jeg både godt med tid og energi til å fokusere på de gode fine tingene som ubevisst har blitt satt på pause for å gi studiet mest mulig oppmerksomhet.

Var heldig å ha noen slike dager med kos utendørs i begynnelsen av juni, så kom regnet og det regnet mye og lenge. Regnet nesten hele juni. Noen dager trosset jeg været, det ble til noen flotte turer tiltross for at det kunne være vått og kaldt. Årets første tur opp Sherpatrappa var tung, men absolutt forfriskede. Kjente på kroppen at det hadde blitt litt for mange måneder med stille sitting. 

Nådde tilslutt toppen, relativt kald og våt. Det er en kafe på fjellheisen, med en flott utsikt over Tromsøya. Dette kombinert med en stor kopp med kakao med krem var prikken over  i' en.

Noen dager senere gikk turen opp Tomasjordfjellet. Traff ikke på en levende sjel, kanskje fordi det var Midnight sun maraton. Uvanlig å ikke treffe på noen.

Juni ble en ganske rolig måned, akkurat sånn som jeg liker det. Null stress, tok dagene som de kom. Hadde for første gang,  på en god stund ingen planer eller noen frister å forholde meg til. Med unntak av en plan, det var å ta den første Corona vaksinen. Om få dager tar jeg min andre dose, spent på om det blir noen reaksjoner. Har lest at man kan få sterkere reaksjoner på denne enn som den første vaksinen. 

Fikk meg et lite støkk her om dagen. Jeg er ikke vant til å få mange oppringinger og meldinger fra ulike personer på en gang, med mindre det har vært noe veldig alvorlig/viktig. Så før jeg fikk sjekket mobilen, var jeg sikker på at noe måtte ha skjedd. Det var pappa, tanten min og en journalist fra iTromsø som hadde ringt. Det viste seg bare at journalisten ville bruke noen bilder fra bloggen. Ikke verre enn det, takk og pris. Han hadde ikke funnet navnet mitt på bloggen, men sporet seg opp til meg via tanten min. 

Så langt har jeg hatt en flott sommer, skal komme tilbake med mer etter hvert. Ville gi et lite livstegn, sånn at bloggen ikke virker helt dau.