Den første uken i juli var familien og jeg i Svolvær, Lofoten. Tror det må være minst 15 år siden siste "ordentlige" familietur der familien nesten er fulltallig. Den eldste broren min og hans familie var ikke med. Vi bodde i en større enebolig som vi leide under hele oppholdet. Huset var hjemmekoselig og vi fant roen der. Litt rart å bo i en annens families private hjem. Det ble iallfall en uke med mange fine opplevelser.
Henningsvær er et sjarmerende lite tettsted med koselige gater og lokale butikker. Ligger bare en liten kjøretur fra Svolvær.
Det er så fint med farger! Nå til dags har nesten "alle" malt husene sine i ulike nyanser hvitt eller grått.
Sandvika fjord og sjøhus ligger i Kabelvåg, har mange gamle sommerminner fra denne plassen. Familien var her sist i 2004 med campingvogn. Tanten og onkelen min med barn var også med. Det har nesten ikke forandet seg siden den gang.
En dag var vi på Rørvikstranden, hovedsakelig for å bade. Det var ganske kaldt så det ble bare en liten dukkert på meg. Barna var tøffere og holdt ut lenger. Det er et fint vann nedfor huset vi leide, der badet barna oftere.
Svinøya - her tørkes det tonnevis med fiskehoder. Det luktet! Det var nesten litt spektakulært å se så mange fiskehesjer med fiskehoder. Finnes ikke noe lignende i Tromsø. Ute på moloen kan man se statuen av fiskarkona som står ut i sjøen.
Maria og jeg gikk opp til Djevelporten. Det var litt av en opplevelse! Alle som besøker Svolvær og som har mulighet burde ta turen opp til Djevelporten. Her har man en nydelig utsikt over Svolvær. Var ikke så tungt å gå opp (som jeg hadde trodd). Sherpatrappa går et godt stykke opp i fjellet, som gjør det enklere å ta seg opp.
Mens man går opp får man et godt syn av den berømte Svolværgeita. Det var folk som klatret og hoppet mellom hornene dens. Dette er nok bare for de spesielt interesserte med mye erfaring når det kommer til fjellklatring.
Man trenger ikke gå langt opp for å få en fin utsikt.
Meg og Maria.
Mange gikk opp til Djevelporten og Fløya denne dagen. Djevelporten ligger like ved der folkene står/sitter oppe på toppen. Litt kø var det for de som ville utfordre skjebnen (eller leke med livet), å sette seg på steinblokken som ligger mellom fjellene, som da er selveste Djevelporten.
Turte ikke sette meg på den steinblokken som nærmest henger i løse luften. Maria var den tøffe av oss som turte. Hadde jeg ikke hatt så vanvittig høydeskrekk, hadde jeg kanskje fått det til.
Foreldrene mine.
Lofotr - Viking museet på Borg.
Uno spilling på gang.
Det fine huset vi bodde i. Det var landlig og avskjermet til, likevel så sentralt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar