Så er det bare å si: Godt nyttår! Vi
står på startstreken til år 2020, og et helt nytt tiår. Den første uken
av det nye året er straks brukt opp. Julepynten er pakket bort, kakene
spist opp og nå er hverdagen tilbake. Godt å ha hverdagen tilbake, og et helt år å vente til neste jul. Ikke det at
julen min ikke var noe bra, men jeg har en tendens til å gå lei i
romjulen. På en måte har jeg vært i julemodus fra dag en i desember så det er
kanskje ikke så rart at man er lei mot slutten.
Dagene mine i år, har vært bra så langt. Håper 2020 blir et år med forandring og utvikling. Trenger at det skjer noe nytt, en større forandring. Mye er bra med hverdagen min nå, den er trygg og forutsigbar. Men når hverdagene blir for like og man har den følelsen av at man stagnerer, er det på tide å røske opp. Har
gått i den samme tralten i lang tid, nå er jeg klar for en forandring. Jeg vil tro at den største forandringen kommer i løpet at dette året.
En forandring har det blitt, for jeg har begynt på avklaring. Avklaring går ut på å kartlegge arbeidsevne, finne ut av hva jeg kan tenke meg å gjøre og hvilke muligheter jeg har med min bakgrunn. Tror det kan bli en spennede prosess. Forhåpentligvis ender det opp med at jeg kan finne en jobb, eller utdanne meg til noe som passer til min helsemessige tilstand.
Jeg er utdannet barnehagelærer, av erfaring vet jeg at dette er en jobb som ikke spiller på lag med helsen min. Kombinasjonen av stress, støy, tunge løft og bakterier kan sette meg helt ut av spill. Når jeg jobbet fulltid i barnehagen, var jeg nesten ikke på jobb de siste månedene. Kom meg aldri helt ovenpå siden jeg pådro meg alt av sykdommer som gikk. Gikk vel nærmere et halvt år og var dårlig med ett eller annet, immunforsvaret var svekket. Jeg kan ikke ha en jobb som spiser meg opp.
Som jeg har skrevet i tidligere innlegg på bloggen, har jeg en autoimmun leversykdom som sakte men sikkert utvikler seg. Så jeg vil etterhvert få dårligere helse, det er bare det at jeg ikke vet når. Kan omså være om 10 - eller 30 år. Sykdommen kan ikke kureres, bare bremses ned ved hjelp av medisiner. Derfor tenker jeg at det er mer lønsomt å starte på nytt - i et nytt yrke der jeg ikke er like utsatt som når man jobber tett på mennesker. Jeg er 30 år og har over halve livet forran meg, man blir aldri for gammel til å ta nye retninger i livet.
Blir år 2020 lyset i enden av tunellen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar