Nyter de siste solstrålene

Måneden er snart oppbrukt, det er heller ikke lenge til det er jul og et nytt år - et nytt tiår. Har kjent litt på julesstemningen etter som vi fikk sesongens første snø nå på fredagen. Den kom overraskende på, syns det var vel tidlig. Tidligere enn vanlig. På den lyse siden er ganske koselig med snøen som lyser opp i den ellers så nakne skogen, ekstra flott blir det når solen skinner. Vi har fremdeles dagslys til utover ettermiddagen, men det blir stadig mørkere. Om få dager må vi stille klokken til vintertid. Jeg håper at sommertid en gang blir opphevet slik at vi bare har vintertid (normaltid) å forholde oss til. 

Lørdagen våknet jeg opp til vinter utfor vinduet og Luna som ventet på meg. Hun ville opp på fanget med det samme.

Etter litt Luna kos og frokost, gjorde jeg meg klar for tur. Denne gangen uten Luna da jeg ville bruke god tid på denne turen. Ellers er det Luna som går på luftetur, med meg på slep, hun er rask og vil ikke bli for lenge på et sted. Hadde først lyst å gå opp Blåbærskaret som er på Russelva, men siden det var snø, droppet jeg det og dro i stedet for til Lenangsnesset.

Fint vinterlandskap. Her var det stilt og fredelig, så herlig! Om bare vinterene i Nord-Norge kunne være slik som det er nå - lite snø og dagslys utover ettermiddagen.

Fremme ved lykten på Lenangsnesset. En av mine favorittsteder her i Lenangen. Nå begynte solen sakte men sikkert å komme frem. Gikk rundt steinformasjonene og så meg rundt.

En seilbåt ut på havet. Lytte på bølgene som slår inn mot bergene..

Solen bryter frem bak skyene.  

Vandre mellom bergformasjonene med utsikt ned mot lykten..

Solkyss 💛 Så vakkert å se på.. Så herlig å kjenne mot ansiktet. Kanskje ble dette en av de siste gangene jeg får kjenne solen slik, før vinteren kommer.

Må få mest mulig ut av de siste strålene. Det gjorde jeg på denne turen. Satt på samme flekken til jeg ble kald. Men det var absolutt verdt det. Mens jeg satt her tenkte jeg på alle de fine opplevelsene jeg har hatt i år, spesielt alle de flotte turene i sommer. Jeg savner det allerede. Følte på en lengsel mens jeg satt der å stirret inn i solen. Kan vi ikke bare spole forbi vinteren? 

Heldigvis ligger sommeren der ute i tidshorisonten. Det gleder meg over tanken på at det kommer en ny sommer, og nye muligheter til å nyte naturen og utforske nye steder. På samme måte, gledet jeg meg til det som nå er en forbigått sommer. Det er en sommer jeg har mange minner og gode følelser igjen av, som tilsier at den ble mye bedre enn jeg hadde håpet på.

Jeg nyter naturen om vinteren også, bare på andre måter. Det er ikke like lett å ta seg gjennom skog og opp fjell med mindre man har ski eller truger. Kanskje jeg burde vurdere å gå til anskaffelse av ski? Det er mange år siden jeg har hatt ski på beinene. Det frister spesielt rundt påsketider å gå på ski, når vi har solen som varmer og lysere dager igjen.

Solen begynte etterhvert å gå ned og de mørke skyene tetnet til. Det begynte å bli tide for å gå tilbake, men jeg ventet til solen var helt borte.

Selv om jeg kjenner på en lengsel etter sommer, har vinteren mye fint å by på. Det er absolutt mye å glede seg over. Vinteren er ikke bare mørk og dyster, den blir som regel til det man gjør den til.

Solen hadde gått ned og en tett tåke la seg over Lenangsstraumen. Kunne ikke se over til Russelva. Så begynte det å snø masse. Det gjorde meg ingenting, jeg hadde hatt en herlig tur og vært så heldig å få nyte solen. 

Tilbake ved snuplassen på Nygård. Noen spor etter sommeren er fremdeles mulig å se. Nå begynte tåken å lette.