Oktoberdager

Sitter her å føler meg tilfreds, har akkurat kommet inn fra en spasertur. En tur ut i frisk luft hjelper på formen og humøret. Her i Nord har vi fått vinter, snøen har lagt seg. I kveld gikk jeg under et teppe av puddersnø. Ganske så fint! Så er det så koselig å gå nå som snøen lyser opp. Her er høyepunktene fra oktober, det ble en riktig så fin måned.

Min oktober begynte med en tur opp Sherpatrappa. Været var ikke bra den dagen. Det var regn og sludd om en annen. Planen var at flere skulle gå opp. Siden det ikke var turvær ombestemte de seg, noe jeg kan forstå. Jeg hadde egentlig selv ombestemt meg, men så var det en fyr som var giret på å ta turen, så jeg slengte meg med. Vi rakk å gå opp - og ned på de to timene det var opphold. Det skulle vise seg at turen ble kjempeflott, jeg kjente ikke han jeg gikk sammen med, men vi hadde god kjemi og dermed mye å snakke om. Kunne godt tenke meg å bli bedre kjent med ham. Vel fremme på toppen tok vi turen innom kafeen på Fjellheisen for å få i oss varmen. Belønningen for å trosse været (og kulden)  ble vafler og kakao. Fra fjellheisen har man den nydelige utsikten over Tromsø.

Turen nedover gikk fort, det var helt mørkt. Jeg hadde ikke tenkt på at man må ha med hodelykt på denne tiden av året. Heldigvis hadde ham jeg gikk sammen med dette, så jeg gikk i lyset fra hans lykt.

Jeg feiret 30-års dagen min på etterskudd med venninnene. Det ble en fin kveld med gode samtaler, mimring og selvfølgelig fråtisng av mat og kaker.
 

En dag tok jeg turen til Hamna, bydelen som jeg vokste opp i. Så gikk jeg opp til Varden. Siste gangen jeg var der, må ha vært mens jeg fremdeles bodde i Hamna og det har blitt en del år siden vi flyttet. Jeg hadde en flott tur, mange minner strømmet på. Skulle tro jeg hadde minner fra nesten hver krik og krok i Hamna, spesielt i Bjørnebekken siden det var der jeg bodde. Det har ikke forandret seg mye, iallfall ikke i Hamna-Nord. Hamna-Sør har der i mot vokst mye i retning mot flyplassen. Det er masse ny bebyggelse, nye nabolag, en matbutikk og nå holder de på med å utvide Solnesset skole.

Besøkte K i hennes nye leilighet. Hun hadde holdt flyttingen som en hemmelighet for å overraske meg. Hun har ikke bodd der lenge, men har allerede fått det veldig hjemmekoselig. Så har hun en fantastisk utsikt. K serverte to typer tapas, den ene bestående av laks, kremost og ruccola. Den andre varianten var med kremost, egg, ruccola og ost. Til dessert serverte hun fruksalat med vanilje kesam. Det var et fortreffelig måltid, skal definitivt lage tapas hjemme en dag. Ellers koste vi oss og pratet om alt og ingenting frem til midnatt.

Den ble en tur til opp Sherpatrappa, denne gangen alene og litt tidligere på dagen. Det var 12. oktober og det hadde begynt å bli vinterlig, med frost og snødekte fjell. Det ble kaldt så fort solen gikk ned. Jeg syns det var spesielt flott når solen begynte å gå ned, og vi kom i den blå timen. Det var stemningsfullt og ikke minst vakkert, så kan man nesten ikke få dårlige bilder i dette lyset.

Jeg hadde lyst til å ta en siste tur til Lenangen før snøen kom. Tilbringte noen dager der i midten av oktober. Første tur en hadde jeg til Lyngstuva sammen med Luna. Denne dagen kom årets første snøfall, siden da har det bare fortsatt å snø og nå har den lagt seg. Jeg gikk en dag alene til Lenangsnesset, det var en herlig tur. Satt på et berg med solen i ansiktet helt til den gikk ned, kanskje det ble siste gang før den forsinner helt for denne vinteren. Hadde flere kortere turer med Luna. Vi gikk ut til Sommarnesset og ned til fjæra en dag. Så ble det naturligvis mye Luna kos.

Pappa var også der, han bor nå fast i Lenangen. Fint å ha noen å være sammen med når man er der. Det er godt at han bor nærmere enn det han har gjort de siste årene. Så insisterer han på å middag til oss hver eneste dag. Jeg føler meg privligert som får maten servert. Men jeg sørger for å gjengjelde det. Jeg besøkte også slekta der, det kan jeg ikke være foruten. En dag var jeg og pappa invitert på fårikål hos tanten og onkelen min. Det smakte himmelsk. Fårikål er den typen middag som er godt å spise et par ganger i året. Ordentlig høst middag.

En dag avtalte jeg og en venninne å treffes i byen. Vi spiste middag på Jordbærpikene og oppdaterte hverandre på livene våre. Man har mye å ta igjen når man ikke treffes ofte. Det kan gå måneder og år mellom hvert møte, likevel så føles det ikke slik ut når vi møtes, det er som om vi bare fortsetter der vi slapp. Det er fint med slike vennskap, det er som et varing bånd som ikke preges av tidens tann slik som mange vennskap etterhvert kan bære preg av om man ikke treffes ofte. Etter byturen, invinterte jeg C og A (typen hennes) på besøk. De har ikke vært på besøk i leiligheten som jeg bor i nå, så det passet ypperlig. Det ble en fin avrunding på en ellers fin dag. Vi var samstemte om at det ikke må gå alt for lang tid til neste gang vi treffes.

Det ble noen fine turer, i vakker solnedgang. Det blir merkbart mørkere for hver dag som går, speielt etter at vi gikk inn i vintertid.

Bollekos ble det også.

Man skulle tro julen var like rundt hjørnet, årets julevarer har kommet ut i butikkene. Jeg er som alltid lett påvirkelig, har sett på flere bloggmas og adventskalender videoer på Youtube.  Ser frem til adventen, med alt som hører den tiden til. Tror jeg faktisk liker adventen bedre enn selveste julaften og romjulen. Liker den følelsen av glede og forventing som jeg pleier å knytte til adventstiden. Den samme følelsen har jeg i de siste timene av et gammelt år og videre inn i det nye året.

Har begynt på julegave handelen og er snart i mål. Syns det er så koselig å holde på med julegavene, selv om det kan være vanskelig å vite hva jeg skal gi til den som har alt. Det er vel egentlig litt tildlig å begynne å forberede seg til jul nå, men så er det bare så koselig så hvorfor ikke. Jeg har allerede kjøpt inn årets adventskalender og ser frem til å telle ned dagene  til julaften. Man blir aldri for gammel for adventskalender, ihvertfall ikke jeg. Så har jeg lyst til å ha pepperkakehus i år, så det får jeg vurdere om jeg skal lage når den tid nermer seg.

 Håper november blir minst like fin 💜

Nyter de siste solstrålene

Måneden er snart oppbrukt, det er heller ikke lenge til det er jul og et nytt år - et nytt tiår. Har kjent litt på julesstemningen etter som vi fikk sesongens første snø nå på fredagen. Den kom overraskende på, syns det var vel tidlig. Tidligere enn vanlig. På den lyse siden er ganske koselig med snøen som lyser opp i den ellers så nakne skogen, ekstra flott blir det når solen skinner. Vi har fremdeles dagslys til utover ettermiddagen, men det blir stadig mørkere. Om få dager må vi stille klokken til vintertid. Jeg håper at sommertid en gang blir opphevet slik at vi bare har vintertid (normaltid) å forholde oss til. 

Lørdagen våknet jeg opp til vinter utfor vinduet og Luna som ventet på meg. Hun ville opp på fanget med det samme.

Etter litt Luna kos og frokost, gjorde jeg meg klar for tur. Denne gangen uten Luna da jeg ville bruke god tid på denne turen. Ellers er det Luna som går på luftetur, med meg på slep, hun er rask og vil ikke bli for lenge på et sted. Hadde først lyst å gå opp Blåbærskaret som er på Russelva, men siden det var snø, droppet jeg det og dro i stedet for til Lenangsnesset.

Fint vinterlandskap. Her var det stilt og fredelig, så herlig! Om bare vinterene i Nord-Norge kunne være slik som det er nå - lite snø og dagslys utover ettermiddagen.

Fremme ved lykten på Lenangsnesset. En av mine favorittsteder her i Lenangen. Nå begynte solen sakte men sikkert å komme frem. Gikk rundt steinformasjonene og så meg rundt.

En seilbåt ut på havet. Lytte på bølgene som slår inn mot bergene..

Solen bryter frem bak skyene.  

Vandre mellom bergformasjonene med utsikt ned mot lykten..

Solkyss 💛 Så vakkert å se på.. Så herlig å kjenne mot ansiktet. Kanskje ble dette en av de siste gangene jeg får kjenne solen slik, før vinteren kommer.

Må få mest mulig ut av de siste strålene. Det gjorde jeg på denne turen. Satt på samme flekken til jeg ble kald. Men det var absolutt verdt det. Mens jeg satt her tenkte jeg på alle de fine opplevelsene jeg har hatt i år, spesielt alle de flotte turene i sommer. Jeg savner det allerede. Følte på en lengsel mens jeg satt der å stirret inn i solen. Kan vi ikke bare spole forbi vinteren? 

Heldigvis ligger sommeren der ute i tidshorisonten. Det gleder meg over tanken på at det kommer en ny sommer, og nye muligheter til å nyte naturen og utforske nye steder. På samme måte, gledet jeg meg til det som nå er en forbigått sommer. Det er en sommer jeg har mange minner og gode følelser igjen av, som tilsier at den ble mye bedre enn jeg hadde håpet på.

Jeg nyter naturen om vinteren også, bare på andre måter. Det er ikke like lett å ta seg gjennom skog og opp fjell med mindre man har ski eller truger. Kanskje jeg burde vurdere å gå til anskaffelse av ski? Det er mange år siden jeg har hatt ski på beinene. Det frister spesielt rundt påsketider å gå på ski, når vi har solen som varmer og lysere dager igjen.

Solen begynte etterhvert å gå ned og de mørke skyene tetnet til. Det begynte å bli tide for å gå tilbake, men jeg ventet til solen var helt borte.

Selv om jeg kjenner på en lengsel etter sommer, har vinteren mye fint å by på. Det er absolutt mye å glede seg over. Vinteren er ikke bare mørk og dyster, den blir som regel til det man gjør den til.

Solen hadde gått ned og en tett tåke la seg over Lenangsstraumen. Kunne ikke se over til Russelva. Så begynte det å snø masse. Det gjorde meg ingenting, jeg hadde hatt en herlig tur og vært så heldig å få nyte solen. 

Tilbake ved snuplassen på Nygård. Noen spor etter sommeren er fremdeles mulig å se. Nå begynte tåken å lette.

Har vært noen dager her på bygda og det er (som alltid) fint. Drar snart til byen siden jeg har planer til uken. Skal blandt annet treffe en person jeg ikke har sett på en god stund, så det tror jeg skal bli bra. 

Det blir ingen fullverdig Lenangen-tur uten å nyte den flotte naturen som er her. Jeg går vanligvis alene, men denne gangen gikk jeg i godt selskap. Virvelvinden, fotvarmeren og fanghunden Luna var med meg. Jeg har henne bare på lån mens jeg er her, det er pappa som eier henne. Hun er ung, bare 9.måneder, men snill og lydig. Hun er en Dameranian, har lest at Dameranian hunden er en avl (?) mellom en Dachshund og en Pomeranian. Her er noen bilder fra turen vi hadde til Lyngstuva.

Det er ordentlig kjølig og litt glatt. Ellers kjempefint å gå. Frisk og fin formiddagstur.

 

Luna sin første tur til Lyngstuva. Her var det en del vind, så begynte det å sludde lett. Vi ble derfor ikke lenge før vi begynte på tilbaketuren. Luna ville over alt for å snuse rundt. Det er ganske bratt rundt lykten på Lyngstuva, så det lot seg ikke gjøre så enkelt.

Utsiken fra fyret på Lyngstuva ned mot fjæra. Har lest at båtvraket som ligger i fjæra her er Runodd, som grunnstøtte i 1967. Det er ikke mye igjen av det. Det ligger også et annet skipsvrak nede i fjæra som man passerer før man går over berget som leder til fyret. Dette er vraket etter Sandra B.

Var en tur innom fyrhytten for å skrive i gjesteboken. Liker stemningen som er her.

Skeivåg. Stille før stormen...

Fine detaljer. Vakre farger i alt det grå.

Vi nådde oss akkurat tilbake på snuplassen før snøen kom, så blåste det skikkelig opp. Det snødde mye og det skulle ikke mye til før vi ble våte. Da var det godt å komme inn i varmen og sitte forran peisen. En herlig første dag på bygda 💙

På gamle trakter

Her om dagen fant jeg ut at jeg ville gå en tur opp til Varden. Tok bussen til Hamna og gikk opp til Varden via Hamnaholla. Det er mer enn femten år siden sist jeg var på Varden, og i Hamnaholla. Har mange barndomsminner fra denne plassen ettersom jeg bodde i Hamna store deler av barne- og ungdomsårene. Har blitt mange turer hit med klassen på barneskolen.

På stien som fører til Hamnaholla. Mange minner strømmet på. 

Hamnaholla. Ved denne murveggen har det blitt fortært mange matpakker og grillpølser. Lurer på hvilken funksjon denne veggen har hatt. Det er en likedan vegg på motsatt side, den har bikket over. Den veggen kan jeg huske hadde bikket over allerede den gang.

Den minste bakken i Hamnaholla. Her har jeg minner av skilek som lærerene arrangerte når vi hadde utedager. Har et klart minne av å ha kjørt orgeltramp og hoppet på ski her.

Lenger bort kan man skimte den største bakken i Hamnaholla. Husker det var skummelt å stå på ski der siden det var bratt og at man fikk god fart nedover. Her akte vi en del på UFO akebrett på fritiden. Husker man lett kunne miste kontrollen da ufo brettet kunne snurre slik at man endte opp med å kjøre ned bakken, bak-fram. Det var ikke enkelt å styre retningen på brettet. Moro var det likevel. Kanskje den uforutsigbarheten var en del av moroa og spenningen med å ake på UFO akebrett. Lærerne likte ikke at elever tok UFO brett med seg i skoletiden da det etter hvert ble noen påkjørsler i akebakken.

Veien som fører opp til Varden, her er det en nydelig utsikt over Hamna - Sør. Man har god utsikt over Tromsøya, Kvaløya og fastlandet.

På toppen av Varden.

Har lurt på hva dette bygget er for noe, det har jeg nå fått svar på. 

Minner om edderkoppspinn.

Utsikt ned til Skattøra.

 Utsikten mot sentrum.

Det er nydelig utsikt her oppe, tar ikke lang tid å gå hit fra Hamna. Før jeg gikk ned, fulgte jeg noen stier rundt om i skogen, med utsikt ned mot Hamna. Fint å se seg om på steder man ikke har besøkt på lenge. Her ser man ned på Bjørnebekken. Nede i skogen, ikke langt unna byggefeltet der, var vi på lavvotur i sjette klasse. Det var blant de siste turene vi hadde sammen. Vi gikk opp til Varden i forbindelse med den lavvoturen.

Før jeg tok bussen hjem, ville jeg se meg rundt i det området jeg vokste opp. Gikk den samme veien ned fra Varden og endte til slutt opp i krysset i Langbølgen. 

Her kan man se gymsalen som hører til skolen jeg gikk på. Den store hallen ble satt opp etter at vi hadde flyttet. Nedfor hallen er det en stor fotballbane. Her husker jeg at var flott å gå på skøyter om vinteren.

Det grå huset som står bak hallen, var musikkbrakke når jeg gikk her. Nå huser den en fotballklubb. Har masse morsomme minner har i fra, vi hadde en underholdende lærer i musikk, han var nok ikke engang klar over det selv. En gang kunne vi ikke ha undervisning i brakka på grunn av en vond lukt, han sa "det lukter dævv hund der!". En annen gang hadde han delt ut en stensil med et øre på, dette måtte for all del ikke brettes! sa han. Bestevenninna mi og jeg hadde nok ikke fulgt ordentlig med, vi brettet arket, og han tok det ikke pent. Når han ble irritert kunne han utbryte "men for svarte natta!". Han kunne komme med så morsomme kommentarer til ting.

I dette bygget har det en gang vært stor kiosk, lefsebakeri og frisør på 90 - og tidlig 00 tallet. Frisøren la ned på 90-tallet, men som man ser her, har det nylig vært frisør drift i bygget.

Det har vært forskjellige bedrifter innom her etter at stor kiosken la ned på begynnelsen av 00-tallet. Da vi flyttet i 2008 var det Narvesen som holdt til i lokalene. Bygget ser ganske shabby ut nå.

Jeg har mange minner knyttet til dette bygget, spesielt fra den tiden Hamna stor kiosk var her. Her har jeg brukt mye tid på å bestemme meg for hvilken film jeg ville leie i videohjørnet, kjøpt store mengder Spice Girls bilder og lørdagsgodt. Etter skolen kunne jeg stikke innom å kjøpe Wendy, Girls eller Witch - jenteblader som kom ut en gang i måneden. På begynnelsen av 00-tallet solgte de milkshake som de lagde av kule-is, som man fikk til 20 kr (stort beger), husker det var ganske populært blant barn - og ungdommen.

I samme bygg holdt Lefsebakeriet til, de hadde verdens beste lefser! Mine venninner og jeg kunne stikke innom etter skolen å kjøpe en lefsebit for 5 kr, en liten bit med himmel.

Opp denne veien og inn i tunet til venstre, bodde jeg. Her er det minner av sommere med rollerblades, lek i sandkassen, sisten og stivheks. På vintrene bygde vi snøhuler og akte i skogen som ligger like ved. Vi hadde utallige hemmelige klubber. Disse klubbene rant ut i sanden, like fort som de hadde oppstått. Husker at vi sminket hverandre i en av disse klubbene.

Så glemmer jeg aldri alle de folkene jeg ble kjent med mens jeg bodde her, nabojentene og selvfølgelig de gode venninnene jeg fikk i klassen min (mine hverdagshelter), de jeg hele tiden lekte med og var på besøk hos. Jeg har minner overalt, både ute - og inne i flere hus her i Hamna.

Det hvite huset vokste jeg opp i. Her ligger de fleste minnene fra årene i Hamna - gode som vonde. Det ser helt likt ut som den gang vi flyttet. Godt ikke alt endrer seg så fort. Det som overrasket meg er hvor nedgrodd det har blitt her, og hvor smale veiene er. Har glemt litt av hvordan det var å gå i disse gatene og hvordan de små detaljene så ut.

Før jeg kom til busstoppet, passerte jeg denne bakken som ligger mellom Ekornvegen og Ildervegen. Om vinteren kunne det legge seg is her, vi brukte den som akebakke. Vi var tydeligvis ikke redde for å havne ut på veien og bli påkjørt. Det hendte at barn fikk for god fart og fauk over den lille brøyte skavlen nederst i bakken, og ut på veien. Man ser ikke hele bakken på bildet.

For en herlig tur! Det gjør seg av og til med en tur tilbake til fortiden.