September
Måneden strartet med at jeg og broren min dro til Lenangen. Vi hadde sykkelen min med slik at jeg kunne ta meg rundt på egenhånd i bygda. Det resulterte i mange flotte turer til plasser der jeg hadde vært avhengig i å bli kjørt til. Pappa og R dro til byen dagen etter så jeg var alene der under hele mitt opphold.
Den første turen tok jeg opp Lassofjellet. Dette var noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre,men aldri fått gjort. Det var en nydelig nesten sommerlig dag,varmt var det. Den følelsen av mestring når man når toppen er bare fantastisk. Det var ganske tungt for meg å ta meg opp da det stortsett var bratt terreng og glatt fra regnet dagen før. Ellers var det en flott tur.
Den første turen tok jeg opp Lassofjellet. Dette var noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre,men aldri fått gjort. Det var en nydelig nesten sommerlig dag,varmt var det. Den følelsen av mestring når man når toppen er bare fantastisk. Det var ganske tungt for meg å ta meg opp da det stortsett var bratt terreng og glatt fra regnet dagen før. Ellers var det en flott tur.
Det ble en tur opp til Rundfjellet på en fin dag. Nå som det er høst går solen tidligere ned, så jeg ble ikke så lenge før jeg gikk ned. Solen var vakker med aura rundt.
Jeg syklet et par ganger til Russelva. Veien dit er ganske strak og fin å sykle på, så er det så mye fint å se. Gikk to turer ut til Lyngstuva, en av dem sammen med min mor. En kveld gikk jeg ikke lenger enn til Skeivågen. Der satt jeg til solen begynte å gå ned.
En annen vakker høstdag syklet jeg til Lenangsnesset som ligger på motsatt side av Russelva.
Jeg så på gamle ruiner etter et batteri fra 2.verdenskrig. Noe av det er godt bevart tiltross for alderen mens noe er grodd igjen av vegetasjon. Dette ligger på Russelva langs batteriveien. Tok også en tur opp veien som fører til vannforsyningen. Her får bygda vannet sitt fra.
Plukket blåbær og tyttebær. Det ble kun to bærturer den høsten.
Det ble mange gode samtaler og middager sammen med slekt mens jeg var i Lenangen. Etter to uker var det på tide å dra hjem.
Jeg ble tante for sjette gang til en liten gutt. Dette ble min eldste bror sitt fjerde barn.
En kveld var jeg på besøk hos tanten og onkelen min som ikke bor så langt unna meg. Vi spiste middag sammen. Jeg så i gjennom gamle bilde albummer og fant bilder av min far da han var liten og bilder fra min eldste og yngste brors komfirmasjon og dåp i 1994. Liker å se gjennom andres fotoalbummer.
Det var Smak festival i byen som jeg var å kikket innom.
Den 25.09 ble jeg 29 år gammel. Sprøtt å tenke på at 30-årene snart står for tur, 20-årene har gått fort. Feiret noen dager på etterskudd med venninnene.
Jeg hadde kontrolltime på UNN og startet opp med Prednisolon igjen.Var hos legen og tok celleprøve for aller første gang, det var på tidet etter å ha utsatt det i noen år.
Oktober
Det hadde blitt høst for alvor. Trærnene var nesten helt nakne og det var snø på fjellene. Tempraturen hadde sunket betraktelig. Vi hadde likevel noen fine dager med høstsol.
Høst stemning i byen.
Det siste av sollyset som nådde inn i leiligheta.
Jeg bakte gresskar pai for aller første gang. Tror ikke jeg var helt begeistret. Kan være jeg ikke gjorde det helt riktig. Det var interessant å prøve det iallefall.
Jeg tok en aller siste tur opp Sherpatrappa den 17.11. Da hadde det begynt å bli ganske kjølig. Var oppe ved fjellheisen en liten stund før jeg gikk ned igjen. Dette ble den andre og siste turen jeg tok opp dit det året. Noen dager senere la det seg snø på fjelltoppene som kom for å bli.
I slutten av oktober kom frosten og deretter den første snøen.
November
Jeg var på besøk hos K sammen med de andre i gjengen. K hadde lagd en nydelig vegetar lasagne med et godt hjemmelaget hvitløksbrød og salat til. Resten av kvelden gikk bort på prat.
Jeg var en uke i Lenangen med min far. Vi gjorde ikke så mye annet enn at jeg gikk en siste tur til Lyngstuva. Det var usedvanlig mildt denne måneden så det gikk fint å gå helt ut til lykta. Det ble en flott tur og jeg fikk mange fine bilder. Lyset var så fint i det solen begynte å gå ned.
Det ble pyntet til jul i sentrums gatene og noen var tidlig ute med julelys. Jeg begynte å se frem til adventen. Kjøpte julegaver.
Jeg begynte å gå inn i en slags tørke når det kom til å ta bilder. Så det ble nesten ingen bilder. Jeg tok ut kreativiteten på andre arenaer som dagboken og bloggen. Skrev et dypere innlegg som jeg er ganske fornøyd med. Jeg merker at det gjør meg godt å skrive slike innelgg,for da må jeg virkelig sette meg ned og kjenne på følelsene. Dette er noe jeg ønsker å fortsette med og bli bedre på.
Vi feiret min mors bursdag den 20.11 med middag og kake.
Snøen kom for å bli i slutten av november.
Desember
Denne måneden hadde jeg sett frem til. Det er så koselig med adventen og det som hører til den. Jeg pyntet leiligheten.
Var noen dager i Lenangen. En kveld var jeg og min far på en trivelig førjulsmiddag hos min tante og onkel. Vi var flere slektninger samlet. Mange av dem hadde jeg ikke sett på lang tid så det var fint å treffe de igjen. Det ble servert masse god mat og kaker.
Det var julestemning i byen, bare snøen som manglet.
Jeg var hos C samen med K og vi bakte pepperkaker. Vi hadde en fin kveld sammen, vi koste oss med kaffe,lun musikk og smultringer fra Dutta.
Jeg dro til tante M og onkel E for å levere den siste julegaven. Ble der utover kvelden og pratet med M,noe som altid er koselig. Hun sendte meg dette bildet fra besøket.
Jeg bakte julekaker til familien da vi skulle tilbringe julen sammen.
Jeg feiret som sagt julen hos min mor. Min lillebror, min søster og hennes familie var sammen med oss. Feiret nyttår hos min søster med samme gjengen.
Tantebarnet mitt L. Hun har begynt å bli så stor.
En av kattungene jeg passet i sommer. M og barna bestemte seg for å beholde en kattunge og gi bort de to andre. Dette er den ene av to hunnkatter, hun er nå seks måneder gammel.
Dette var mitt 2018. Dette året ble ikke så aller verst. 2018 for meg har vært masse herlige turer ut i naturen. Jeg har utforsket nye steder og vært aktiv med kameraet. Kunne ha vært flinkere med dagbok skrivingen. Har ikke hatt mye motivasjon til å skrive. Bloggen der i mot har jeg vært flink på å oppdatere. Dessuten er det så mye enklere å skrive på pc.
Når det kommer til den medisinske behandlingen,har det enda ikke endt opp med noen form for vedlikeholdsdose. Men formen har holdt seg stabil takket være den medisinske behandlingen og det er jeg glad for. Legene på UNN gjør en god jobb og de sørger for å holde meg oppdatert på de månendlige blodprøvene mine.
Gjennom denne kavalkaden kommer det tydelig frem at jeg tilbringer mye tid med familie og slekt. De er naturligvis viktig for meg og sikkert også for folk flest. Familie betyr mye. Jeg har de siste to årene fått bedre kontakt med noen av mine tanter og onkler på farsiden, noe jeg anntar kan komme av at jeg har tilbringt mye tid på bygda. Jeg er takknemlig for den tiden vi har hatt sammen og at jeg får tilbringe mest mulig tid med dem nå. Dette er eldre folk i 70-årene. Delv om vi ikke hadde den samme type kontakt når jeg var yngre, har de vært en viktig del av livet mitt. Lenangen er ikke det samme uten de.
Jeg bodde mine første sju leveår i Lenangen og var ofte på besøk hos dem den gang. Nå vi flyttet fra bygda var pappa veldig flink på å ta meg og lillebroren min til Lenangen for å besøke bestemor, tanter og onkler og det er nok derfor jeg er så glad i bygda.
Tenker å gå mer inn på mine ønsker for 2019 i et annet innlegg slik at det ikke blir så mye på en gang.
