17.09: Fine folk,en god nyhet og en flott tur

Denne uken er snart brukt opp og straks er vi inni den siste uken av september. Jeg har tilbringt store deler av måneden på det herlige landet og det har gjort september dagene mine så flott. Nå har jeg vært hjemme i byen i noen dager og er tilbake i hverdagen.

Mamma kom til Lenangen på mandagen den 17.09 ,det var fint vær så vi tok turen til Russelva. Der i fra gikk vi til Lyngstuva mot fyret. Vi pratet og tok den tiden vi trengte,vi så mye fint på turen,som skarvene som satt på skarvesteinen og to ørner som fløy tett på over oss. Senere på dagen oppdaget vi at det hadde lagt seg snø på de høyeste fjelltoppene i bygden.

Vi så oss rundt om i hytten som ligger ved fyret. Her er det mye rart som folk har lagt igjen. Vi skreiv  i gjesteboken før vi gikk videre.

I det man går over haugen fra Gamneset til Lyngstuva ligger det en delvis sammenrast varde. Denne er ikke til å unngå å se da den ligger som en liten øy i det flate steinete landskapet som ligger ved foten av Russelvfjellet. Har lurt på hva den har vært brukt til, og det fikk jeg endelig svar på. I hytten ligger det en bildebok og en tilhørende dagbok lagd av en tysk kunstner. Han stod bak konstruksjonen av varden som er formet som en firkant på utsiden av fasaden og i en sirkel på innsiden.

Varden ble satt opp som en kunstinstallasjon i 2003. Fikk høre av en slektning at den tyske mannen bodde i hytten på Lyngstuva mens han konstruerte varden.Dette har han dokumentert i bilder og i tekst. Ganske tilfredsstillende å få svar på noe man har lurt på. Det som er merkelig er at jeg ikke har sett bildeboken eller dagboken på de andre turene jeg har hatt dit.

Etter turen besøkte vi tante R og onkel V. Fikk servert en god skuffekake og god kopp kaffe. Mamma hadde mye å snakke med de om. Det er så sjeldent mamma treffer pappa sin familie. Mens vi var der fikk vi vite at jeg har blitt tante, og mamma, bestemor for sjette gang. Det var en gledelig nyhet. Han kom en dag over termin,en skjønn liten gutt. Min eldste bror sitt fjerde barn.

På kvelden ble vi invitert på besøk til Tante H og Onkel H. Det var veldig hyggelig og mamma og de hadde mye å snakke om. Mange gode minner -og ikke fullt så gode minner ble snakket om, fra den tiden vi bodde i Lenangen.

Kan konkludere med at 17.09 var en herlig dag, tilbringt med fine folk,gode nyheter og fine opplevelser. Sjeldent jeg opplever så mye bra på en dag.

Tirsdagen den 18.09 dro vi til byen,så det var slutten på to fine uker i Lenangen. Forhåpentligvis får jeg til en tur til før jul. Tenk at det bare er tre måneder til jul,allerede! Er ikke det minste klar for en ny vinter og mørketid.

En tur opp batteriveien...

På lørdag hadde vi atter en fin solskinnsdag. Vi har til nå hatt en veldig fin høst, men et fåtalls dager med regn og skyer. Jeg bestemte meg for å ta turen til Russelva (igjen) . Denne gangen tok jeg turen opp batteriveien, her ligger ruinene fra et batteri fra 2.verdenskrig. Det skal være bunkerser, kanonstillinger, skyttergraver, tuneller og ruiner etter bygg. Har lest at Russelva ble okkupert, minelagt og bygd ut til et mindre fort i april 1942.

Kanonstilling - denne ruinen kom jeg først over. Jeg så ruiner etter flere kanonstillinger, men denne er den mest synlige og best bevarte av de.

En nedgrodd kanonstilling.

 

En liten bunker.

Innsiden av bunkeren.

Ruiner etter bygg.

Enda en ruin.

Denne runinen er den mest spennende av alle ruinene. Det er en større bunker med flere rom og ganger. Den har også utsikt mot fjorden. Inngangen er godt gjemt under skog og busker.

 

Døren som leder inn i bunkeren.

Fra døren og inn i gangen,jeg kunne se to andre dører - en som går til høyre og en til venstre. Turte ikke gå inn da jeg ikke vet om det er trygt. Mye hadde rast - som man kan se på bildet. Til at dette ble bygd i 1942, er det godt bevart.

Opp på taket på bunkeren. Her er det en firkant jeg ikke vet hva som har vært, vidre er det et hull som fører ned i bunkersen. Mye kalk - og salt utslag i betongen (hvitt), dette hadde en spesiell lukt.

En annen del av bunkeren dekt av skog. 

Usikten fra toppen av bunkeren. God utsikt over fjorden.

Fasaden som er vendt ut mot fjorden. Lurer på om dette kunne vært kommandoplassen som styrte hele batteriet. Ser for meg at de stod der å observerte all bevegelse utover fjorden og i luften med kikkert og sendte ordrer på telefon.

Ruinene er spredt rundt i et større område. Det er mange ruiner jeg ikke så på og noen er så godt gjemt av vegetasjon at jeg sannsynligvis ikke har ville funnet de. Det var interessant å se på det jeg kom over. 

En av mine onkler som vokste opp i området her etter krigen, fortalte at han og andre barn brukte å leke i bunkersene og tunellene når de var barn. Det er morsomt for meg å tenke på, nå som de er godt opp i 70-årene.

Før jeg avsluttet turen, tok jeg turen opp veien som ligger mellom Russelva elv og Svinryggen. Veien endte ved en vanndemning. Denne veien har jeg ikke gått på før. Fargesprakende natur mot blå himmel er noe av det fineste med høsten. Elsker fargekontrastene.

Utsikt over Russelv. Man kan se Russelvfjellet  og Lyngstuva til høyre. Bak ser man litt av Arnøya og Fugløya ut i havet.

Så ble dagen berget!

Nordlenangsnesset 10.09

Etter jeg fikk sykkelen min hit til bygda, har jeg syklet til de stedene jeg ikke har hatt mulighet til å dra til uten skyss. Denne gangen gikk turen til Nordlenangsnesset, som ligger på motsatt side av Russelva. Jeg har ikke syklet denne ruten før så det var fint å endelig ha det gjort. Denne dagen hadde vi også et nydelig vær, varmt var det også.

Jeg parkerte sykkelen ved en åker som ligger ved snuplassen og gikk utover til nesset. Høstsolen står for det fine lyset og stemningen. Det er ikke mye igjen av viltblomstene, men denne gule er like fin. Dette bildet ble tatt ut på kvelden så det er litt mørkere enn de andre bildene.

Man må gjennom kornåkeren for å komme til stien. 

Det går en fin fjære utover mot nesset.

Kunst i naturen.

Ute på nesset. Her er det mye stein og berg. Steinen har vakkert mønster. Bak kan man skimte lykten.

En spesiell men fin stein. Ser ut som en sveitserost.

Vakre planter som vokser mellom steinene. Ser ut som stjerner. På bildet ser de gule ut,men jeg mener de ver mer limegrønn i virkeligheten.

Det fine mønstret i kråkebollen som solen fikk frem.

Lykten på tuppen av Nordlenangsnesset. Den blinker så fint når det er mørkt. Man kan se den fra tanten og onkelen min sitt hus. Jeg pleide å gå på loftstuen deres for å se på lyset fra vinduet der. Et fint minne.

Lag på lag med stein. Utgjør en fin natur kunst. Fugløya ut i havet.

For en tur! 

Rundfjellet i Nord-Lenangen i vakker høstsol..

Kom sent i gang med dagen, men når jeg kom i gang bestemte jeg meg for å ta turen opp til Rundfjellet. Jeg tenker dette ble den siste turen dit for i år.

Denne gangen gikk jeg til den første varden, dette var målet mitt for turen. På en tur jeg hadde i fjor, passerte jeg tre varder. Lurer på hvor mange varder det kan være på det fjellet. Rundfjellet strekker seg fra Nord-Lenangen til Sør-Lenangen, hvor det stopper er jeg ikke sikker på.

Turen i dag var flott, som alltid. Det var sol og varmt under hele turen. Siden jeg ikke gikk før ut på ettermiddagen var jeg der oppe til solen begynte å gå ned. Det var fint å få med solnedgangen og det vakre lyset som kom med den.

På turen opp ble jeg passert av en flokk med rein.

Rundfjellnasen. Her pleier jeg å ende turene mine om jeg ikke orker å ta turen helt opp til Rundfjellet.

Den første varden - satt her og beundret utsikten en stund. Her har man nydelig utsikt over Nord-Lenangen.

Varden med et høyere punkt på Rundfjellet i bakgrunnen. Jeg er usikker på om dette er det høyeste punktet på fjellet da jeg ikke er særlig godt kjent med det. Det er stort og strekker seg langt.

Denne delen av fjellet er godt synlig fra bygda.

Utsikten over havet - Ullstinden til venstre og Reinøya til høyre, bak kan man skimte Ringvassøya og Tromsø helt bakerst.

Høstfarger.

Da det begynte å gå mot kveld bestemte jeg meg for å gå ned - og solen begynte å trekke bak fjellet.

Ved Himmelsteinen posserte jeg i det stemningsfulle lyset av solen.

Vakre høstfarger i vakkert lys. 

Sykkeltur til Russelva 07.09

Etter en rolig dag for å hente meg inn etter turen jeg hadde til Lassofjellet, funderte jeg på hva jeg ville bruke den kommende dagen til. Våknet opp til nydelig solvær og tok en kjapp avgjørelse. Valget stod mellom en tur opp til Rundfjellet eller en sykkeltur til Russelva. Tittelen på innlegget avslører hva det ble til. 

Jeg måtte fylle luft i sykkeldekkene da jeg merket at det var dårlig med luft under den første sykkelturen jeg hadde. Klarte ikke å få luft i dem med den pumpen vi har her i huset så jeg dro innom onkelen min som var så snill å hjalp meg. Han har en slik maskin som blåser luft. Vi hadde først problemer med ventilen på det ene hjulet - og etterhvert mistet jeg nesten håpet på at det ville la seg ordne. Men onkelen min hadde tålmodighet og var løsningsorientert så det løste seg. Lykke! 

Jeg er heldig som har så god slekt rundt meg. Jeg er alene her på Molund men samtidig føler jeg at jeg har et sikkerhetsnett - slekt som passer på. Tante H ringte på kvelden for å høre om jeg hadde kommet meg hjem. Det vil jeg si er omtanke!

Har aldri syklet til Russelva før, jeg har heller ikke utforsket den delen av bygda i noen stor grad da det er et godt stykke ut dit fra Vågen. Siden jeg har sykkel kan jeg endre på det. Jeg syns Russelva ut mot Gamneset og Lyngstuva er en av de fineste stedene i Nord-Lenangen.

Jeg tok meg tid til å stoppe når jeg hadde lyst.

Ved snuplassen på Russelva. Jeg forstsatte mot Gamneset til fots. 

Vandret i fjæra ved Gamneset i retning Lyngstuva. 

Lurer på om dette kan være en del av Russelvfjellet.

Satt her en stund før jeg begynte på tilbaketuren. Fint å sitte med solen i fjeset - fange så mange stråler av høstsolen som man bare kan.

Det nærmet seg kveld og jeg ville være tilbake på Molund før det ble mørkt.

Disse turene gir meg mye glede, inspirasjon og ikke minst en indre ro. Det er i disse øyeblikkene jeg kjenner ekte lykke. Dette er noe av det beste jeg kan gjøre og jeg skal utnytte det så godt jeg kan før jeg må tilbake til byen igjen i midten av september (regner med at jeg da ikke er tilbake i bygda før ut på slutten av dette året).

Det gikk overraskende fort å sykle fra Vågen til Russelva. Det tok ca. 40. min å sykle en vei. Jeg har lyst til å ta en tur til snart. Det er noen krigsruiner fra 2.verdenskrig som fremdeles i dag ligger fremme i landskapet som jeg har lyst å se. Det skal være ruiner av bunkerser, skyttergraver og batteri. Disse ligger ikke lange veien fra Lenangsveien så det er lett å ta seg frem dit. Jeg og to tanter var der for en del år siden. Det hadde vært spennende å se hvordan det ser ut nå.

I morgen den 09.09 er det meldt fint vær og jeg tenker hvordan jeg skal bruke denne dagen. Jeg får tenke på det over natten.