tirsdag 25. oktober 2016

Fortid

Oktober begynner å gå mot slutten..Tenk at det begynner å gå mot en ny jul og et nytt år..Allerede. Syns 2016 har gått utrolig fort..og den har vært innholdsrik.Det e så fasinerende hvor mye man kan få plass til inn i et år,og de ulike fasene man går igjennom på det året..Det virker som hvert år består av mange ulike lag. Lag av opplevelser,erfaringer,følelser osv. Alt har vært midlertidige perioder,om æ kan si det på den måten..No e det borte,bare et minne om det som var. Kan fremdeles fremalle det som skjedde og følelsene det gav meg. 


Hvordan det var å være ute i min aller siste praksisperiode i januar-februar..Dette var tatt på vei til min aller siste praksis dag..Husker æ tenkte mye på det på vei dit..At æ aldri mer skulle ha praksis..og at det (mest sansynelig)var aller siste gang æ skulle se alle barna og voksne i den barnehagen. Det var en følelse av vemod,men også en følelse av lettelse..Aldri mer det evig varende presset om å være god nåkk,følelsen av å bli veid og målt..Og alle de praksisoppgavene man måtte igjennom for å få praksisen godkjent. Hedigvis har æ vært veldig heldig med praksisplassene og praksislærerene mine! Har hørt mange skrekk historier om praksislærere som aldri i utangspunktet skulle fått lov til å vært praksislærere i det hele tatt.


Mine siste eksamener på Nord universitet..Den nervepirrende spenningen i forkant og etterkant av dem..De nermest maniske sekundene før man snudde oppgave arket..De sekundene man fant ut om man kunne svare på oppgavene.De sekundene man ser over oppgavene, kroppen spenner seg og hjertet banker..Kanskje e det en oppgave man innser man ikke kan svare godt nåkk på,hjertet synker og man føler seg en smule fortapt..Men så ser man over den andre oppgaven og innser at: hey! den oppgaven kan æ kanskje svare godt nåkk på..Den letthets følelsen i kroppen.Kanskje man ikke stryker likevel :) Har hatt noen slike opplevelser gjennom årene. Så den enorme mestringsfølelsen når man får en super god karakter på en eksamen man trodde man ikke skulle stå på..

Turer æ tok til staup,nesset,røstad og togturer til Trondheim. 


Fra den kvelden tidlig juni da æ gikk en lang og herlig tur på Nesset...Med stor lettelse i kroppen av å ha levert bacheloroppgaven. Stor gelde av å vite at æ aldri mer trenger å tenke på oppgaven igjen..Men også en følses av vemod av at æ ikke lenger va student..og at dagene i Levanger kom til en slutt. 

lørdag 1. oktober 2016

September

September har føltes usetvanlig lang..På godt og vondt kan man si. Denne måneden har for meg vært en emosjonell berg og del bane.Et øyeblikk har jeg vært kjempe langt nede,i et annet -høyt oppe. Den har gitt meg mange nye opplevelser og erfaringer.


Tilbringte den første uken av september i Nord-Lenangen. Her var jeg i 1.mnd. før jeg returnerte til Tromsø den 09.09. Siste dagene før jeg dro til byen besøkte jeg noen tanter og onkler. Noe som alltid er koselig. På disse dagene hadde jeg søkt på flere stillinger,noe som gav resultater da jeg fikk en telefon fra en barnehage. Den stillingen jeg hadde søkt på var pedagogisk leder i et 100% svangerskaps vikariat. Ble etterhvert tilbudt stillingen.


 Et dårlig bilde av barnehagen. Den åpnet i fjor høst. En skole pleide å stå på tomten.

Når jeg hadde sagt ja til jobben dro jeg som sagt til byen for å forberede meg.Pakket saker og klær jeg trengte. Siden det er store avstander å forholde seg til på bygda,måtte jeg ha en sykkel. Derfor kjøpte jeg en brukt en på Finn. Ble litt stress med den for det viste seg at hånd bremsene på sykkelen ikke fungerte.Så var kjeden for slakk,derfor hoppen den av.Da var det bare å sende den til verksted. Så om det vat et godt kjøp,funderer jeg enda på..Men den funker iallefall nå.


I,meg og L hadde deg morsomt med snapchat filter.

Den 13.09 kjørte broren min meg og tingene mine til søskenbarnet mitt som bor på Ørnes,ca. 25 min. sykkling fra barnehagen. Den 14.09 hadde jeg første arbeidsdag som pedagogisk leder. Ble tatt godt i mot av personalet og kom fort i kontakt med de fleste barna på avdelingen.Nå har jeg jobbet i nesten tre uker og liker meg godt. Det er en fin størrelse på personal- og barnegruppen. Har omsier begynt å komme meg inn i rutiner,lært alle navnene på barna på min avdeling og på hele peronalet på huset.

Har skrevet min førte årsplan,noe som jeg vil kalle en milepæl. Det er morsomt å tenke på at avdelingen min skal jobbe etter denne planen. I og L mine kollegaer har naturligvis hjulpet meg med planen. Er nå i gang med å skrive måneds evaluering for september..og er ikke ferdig, Må skrive den ferdig til mandag.

Noe av det jeg har opplevd i barnehagen:



God lunsj ute i finværet. Det har vært nydelig vær store deler av september..Noe vi i barnehagen har benyttet oss godt av. Det er godt når man kan være ute store deler av barnehage dagen i fint vær.

Vi ble invitert til å høste poteter hos en av de nærmeste naboene til barnehagen. Snakket med noen av folkene som var der og det viste seg at vi er i slekt. Ei hadde til og med passet meg da bestefar ble begravet i 1990. Morsomt at hun husket meg. Så hilste jeg på ei som heter Ellinor. Hun jobbet en periode i Rødtoppen bhg når jeg gikk der på begynnelsen av 90-tallet.


Vi har hatt brannvernsvuke  og derfor besøk brannstasjonen. Barna fikk kjøre i brannbilden. Det gjorde jeg også for aller første gang. Så det var spennende. Måtte spørre han som kjørte brannbilen om de har mange utrykkninger i månden. Han fortalte at de har ca. en seriøs utrykning i mnd. resten er mer som oppdrag.





Denne uka tok vi opp poteter og gulrøtter som barna har sådd i barnehagen. Det var morsomt å få være med på dette. Kan ikke huske å ha gjort dette før. De største barna var kjempe ivrige. Vi fylte flere kurver med potet og gulrøtter. Noe av dette ble det lagd grønnsakssuppe av dagen etter.


Fikk en kjempe søt overraskelse til en lunsjpause. Min kollega L hadde lagd nydlige browies og bringebærmousse kopper. Det var koselig :)


Barnehagen har en fjøs som nærmeste nabo,vi var her om dagen og så på kuene. Noen barn ble litt skremte da vi i grunn var veldig nære dem. Kuene var ikke folkesky akkurat.



Jeg fylte 27 år den 25.september. Hadde en liten feiring med familien. Vi spiste fårikal til middag og brownies til dessert. Fikk til og med bursdagssang.

Fra en tur til Langgårdfjæra:



To vakre hester æ møtte på vegen ned til fjæra. Dem så ikke ut til å være spesielt folkesky. Hester er vakre skapninger.


På den lille øya ut i sjøen (delvis skjult bak naustene), pleide vi ofte å svømme- eller vasse til når vi var yngre.


Har mange minner fra Langgårdfjæra. Vi pleide ofte å være her nede å bade i sommerferiene. Det kunne være bare meg og søskenbarnet mitt K ,ellers kunne vi være mange. Husker at når mamma og tante Inger og dem var med,pleide vi å grille ved naustene.


Mellomjord. Her sykler jeg forbi hverdag til og fra jobb. På slike soldager er det bare herlig. Det er utrolig nydelig natur i Lyngen.

Så september har gitt meg utrolig mange fine opplevelser og nye inntrykk! Det er jeg veldig takknemlig for. Men alt har en bakside også, desverre.For selv om de fleste dagene har vært bra,har det vært noen tunge dager også som har vært vanskelig å komme gjennom.

Siden jeg bor med søskenbarnet mitt og nesten ikke har hatt noe aleina tid siden jeg kom hit,har hatt sin pris. Savner virkelig å kunne komme hjem fra jobb og vite at jeg kan være alene og bare gjøre som jeg vil. Det er noe jeg føler jeg ikke kan gjøre slik som det er nå. Har heller ikke lykktes med å finne noen som ønsker å leie ut noe i denne bygda.

En annen bakdel er at jeg ikke har lappen og at det omtrent ikke går busser. Noe som byr på problemer når vinteren kommer. Kan liksom ikke gå flere km i frost og snøfokk hverdag heller. Eller sitte å lure på om hvordan man skal komme seg til og fra jobb til en hver tid. Dette har vært noe som jeg har tenkt mye på denne mnd. Det går bra akkurat nå som det er passe tempraturer,men allerde til uken blir det nattefrost.

Siden det har vært usikkerhet rundt det om jeg får et sted å bo og hvordan jeg skal komme meg til og fra jobben,har jeg søkt på andre barnehagestillinger i Tromsø. Ble oppringt av en barnehage som ville ha meg på intervju. Men siden jeg bor i Lyngen og jobber fulltid,ble det til at vi hadde telefon intervju,noe som gikk helt fint. Følte selv at jeg gjorde mitt beste, og intervjuerne virket positive. Den 30.09,siste dagen i september ble jeg tilbudt jobben som pedagog uten leder ansvar. Da ble jeg veldig glad! Nå må jeg bare bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg bli i denne barnehagen, eller flytte tilbake til byen. Hadde i utgangspunktet lyst til å jobbe i byen da det gjør alt så mye enklere for meg.