Oktober

Nå er noveber mnd. midtveis så det nærmer seg to uker siden oktober.. Men siden jeg ikke oppsummerte oktober når jeg skulle,vil jeg ta det nå.

Oktober begynte med en ny arbeidsuke barnehagen. Innen denne tiden hadde jeg fått tilbud om jobb i byen,som jeg takket ja til. 

Bodde fremdeles hos søskenbarnet mitt,som jeg da hadde gjort fra den 14.09,så begynte å bli temmelig lei av å ikke ha ordentlig alene tid. Det tar på for en person som meg,som er fullstendig avhengig av alene tid for å ladde meg opp igjen.

Ble invintert på middag hos tante Inger to ganger. Første gang på hjemmelagd lasagne ,andre gangen kjøttsuppa. Godt å slippe noen dager med matlaging.

Tante Inger har så mange fine detalsjer i stua sin.

Den 04.10 hadde vi foreldremøte i barnehagen.Først hadde styreren en felles samling med alle ansatte og foreldre,før alle gikk inn på avdelingen der dem hadde sine barn. Jeg ledet for første gang foreldremøtet inne på avdelingen jeg var ped.leder på. Det var ikke mange foreldre,men det var likevel en mestringsfølelse i det. Fortalte om det vi skulle gjøre gjennom hele barnehage året osv.

  

Avdelinen jeg jobbet på.

Den 05.10 - hadde en herlig tur ut til Ørnesset. Dette ble den siste turen dit, før jeg flyttet. 

Ellers gikk dagene sin vandte gang,frem til siste arbeidsdag i barnehagen den 14.10. Hadde sett frem til denne dagen. Lillebroren min kom å hentet meg den fredagskvelden og det var godt å vite at jeg ikke skulle trenge å ta bussen til Lyngen igjen. Skulle også få all den aleina tiden jeg hadde savnet på den mnd. jeg bodde sammen med søskenbarnet mitt. 

Likevel er det ting jeg savner med Lyngen tilværelsen allerede..Den fantastiske naturen man var omringet med. De fine sykkelturene til og fra jobb med musikk på ørene..Det lille og trivelige miljøet på jobben..og den elles relativt rolige atmosfæren som man bare kan finne på landet. Det er nåkka helt annet i byen for å si det sånn. Om det er noe jeg ikke savner,var det at man var fullstendig avhengig av å bli kjørt til butikken osv.

Avskjedsbrev fra avdelingen min.

De siste to ukene av oktober var jeg bare hjemme. Ventet på oppstarten i min nye jobb,som jeg til dags dato har jobbet i siden 01.11. Besøkte veninnen min K, som naturligvis bestandig er trivelig. Ellers gjorde jeg bare det jeg hadde lyst til og det er ikke feil! :) 

Det ble noen spaserturer.

Vakre solnedganger.

Siste rest av høsten.

Siste helgen i oktober bestemte jeg meg for å se på hybler. La inn en annonse på facebook og meldte min interesse på en hybel på Sør-tromsøya. Den lå helt perfekt i forhold til min nye jobb. Denne var jeg på visning i, søndagen samme helgen. Syntes man fikk mye for pengene! Selveste hybelen er 20 kvm. så den er ikke kjempe stor. Iallefall må jeg ha gjort et godt inntrykk,for ble tilbudt hybelen mandagen,den siste dagen i oktober (på selveste halloween).Da var jeg naturligvis kjempe glad..For tanken på å bo hjemme hos mamma,fristet lite. Sa til mamma da jeg fikk hybelen, at jeg må ha hele universet med meg..For har vært så heldig å blitt tilbudt to jobber på kort tid og fått en hybel på første forsøk..Trengte ikke å lete engang..Det var som om at den kom til meg. Er veldig takknemlig for all den flaksen jeg har hatt med meg. Så det ble en perfekt avslutning på oktober.

  To av mine tantebarn - I og L var hos oss den siste uka i oktober da min søster var på jobbreise.

Fortid

Oktober begynner å gå mot slutten..Tenk at det begynner å gå mot en ny jul og et nytt år..Allerede. Syns 2016 har gått utrolig fort..og den har vært innholdsrik.Det e så fasinerende hvor mye man kan få plass til inn i et år,og de ulike fasene man går igjennom på det året..Det virker som hvert år består av mange ulike lag. Lag av opplevelser,erfaringer,følelser osv. Alt har vært midlertidige perioder,om æ kan si det på den måten..No e det borte,bare et minne om det som var. Kan fremdeles fremalle det som skjedde og følelsene det gav meg. 

Hvordan det var å være ute i min aller siste praksisperiode i januar-februar..Dette var tatt på vei til min aller siste praksis dag..Husker æ tenkte mye på det på vei dit..At æ aldri mer skulle ha praksis..og at det (mest sansynelig)var aller siste gang æ skulle se alle barna og voksne i den barnehagen. Det var en følelse av vemod,men også en følelse av lettelse..Aldri mer det evig varende presset om å være god nåkk,følelsen av å bli veid og målt..Og alle de praksisoppgavene man måtte igjennom for å få praksisen godkjent. Hedigvis har æ vært veldig heldig med praksisplassene og praksislærerene mine! Har hørt mange skrekk historier om praksislærere som aldri i utangspunktet skulle fått lov til å vært praksislærere i det hele tatt.

Mine siste eksamener på Nord universitet..Den nervepirrende spenningen i forkant og etterkant av dem..De nermest maniske sekundene før man snudde oppgave arket..De sekundene man fant ut om man kunne svare på oppgavene.De sekundene man ser over oppgavene, kroppen spenner seg og hjertet banker..Kanskje e det en oppgave man innser man ikke kan svare godt nåkk på,hjertet synker og man føler seg en smule fortapt..Men så ser man over den andre oppgaven og innser at: hey! den oppgaven kan æ kanskje svare godt nåkk på..Den letthets følelsen i kroppen.Kanskje man ikke stryker likevel :) Har hatt noen slike opplevelser gjennom årene. Så den enorme mestringsfølelsen når man får en super god karakter på en eksamen man trodde man ikke skulle stå på..

Turer æ tok til staup,nesset,røstad og togturer til Trondheim. 

Fra den kvelden tidlig juni da æ gikk en lang og herlig tur på Nesset...Med stor lettelse i kroppen av å ha levert bacheloroppgaven. Stor gelde av å vite at æ aldri mer trenger å tenke på oppgaven igjen..Men også en følses av vemod av at æ ikke lenger va student..og at dagene i Levanger kom til en slutt. 

September

September har føltes usetvanlig lang..På godt og vondt kan man si. Denne måneden har for meg vært en emosjonell berg og del bane.Et øyeblikk har jeg vært kjempe langt nede,i et annet -høyt oppe. Den har gitt meg mange nye opplevelser og erfaringer.

Tilbringte den første uken av september i Nord-Lenangen. Her var jeg i 1.mnd. før jeg returnerte til Tromsø den 09.09. Siste dagene før jeg dro til byen besøkte jeg noen tanter og onkler. Noe som alltid er koselig. På disse dagene hadde jeg søkt på flere stillinger,noe som gav resultater da jeg fikk en telefon fra en barnehage. Den stillingen jeg hadde søkt på var pedagogisk leder i et 100% svangerskaps vikariat. Ble etterhvert tilbudt stillingen.

 Et dårlig bilde av barnehagen. Den åpnet i fjor høst. En skole pleide å stå på tomten.

Når jeg hadde sagt ja til jobben dro jeg som sagt til byen for å forberede meg.Pakket saker og klær jeg trengte. Siden det er store avstander å forholde seg til på bygda,måtte jeg ha en sykkel. Derfor kjøpte jeg en brukt en på Finn. Ble litt stress med den for det viste seg at hånd bremsene på sykkelen ikke fungerte.Så var kjeden for slakk,derfor hoppen den av.Da var det bare å sende den til verksted. Så om det vat et godt kjøp,funderer jeg enda på..Men den funker iallefall nå.

I,meg og L hadde deg morsomt med snapchat filter.

Den 13.09 kjørte broren min meg og tingene mine til søskenbarnet mitt som bor på Ørnes,ca. 25 min. sykkling fra barnehagen. Den 14.09 hadde jeg første arbeidsdag som pedagogisk leder. Ble tatt godt i mot av personalet og kom fort i kontakt med de fleste barna på avdelingen.Nå har jeg jobbet i nesten tre uker og liker meg godt. Det er en fin størrelse på personal- og barnegruppen. Har omsier begynt å komme meg inn i rutiner,lært alle navnene på barna på min avdeling og på hele peronalet på huset.

Har skrevet min førte årsplan,noe som jeg vil kalle en milepæl. Det er morsomt å tenke på at avdelingen min skal jobbe etter denne planen. I og L mine kollegaer har naturligvis hjulpet meg med planen. Er nå i gang med å skrive måneds evaluering for september..og er ikke ferdig, Må skrive den ferdig til mandag.

Noe av det jeg har opplevd i barnehagen:

God lunsj ute i finværet. Det har vært nydelig vær store deler av september..Noe vi i barnehagen har benyttet oss godt av. Det er godt når man kan være ute store deler av barnehage dagen i fint vær.

Vi ble invitert til å høste poteter hos en av de nærmeste naboene til barnehagen. Snakket med noen av folkene som var der og det viste seg at vi er i slekt. Ei hadde til og med passet meg da bestefar ble begravet i 1990. Morsomt at hun husket meg. Så hilste jeg på ei som heter Ellinor. Hun jobbet en periode i Rødtoppen bhg når jeg gikk der på begynnelsen av 90-tallet.

Vi har hatt brannvernsvuke  og derfor besøk brannstasjonen. Barna fikk kjøre i brannbilden. Det gjorde jeg også for aller første gang. Så det var spennende. Måtte spørre han som kjørte brannbilen om de har mange utrykkninger i månden. Han fortalte at de har ca. en seriøs utrykning i mnd. resten er mer som oppdrag.

Denne uka tok vi opp poteter og gulrøtter som barna har sådd i barnehagen. Det var morsomt å få være med på dette. Kan ikke huske å ha gjort dette før. De største barna var kjempe ivrige. Vi fylte flere kurver med potet og gulrøtter. Noe av dette ble det lagd grønnsakssuppe av dagen etter.

Fikk en kjempe søt overraskelse til en lunsjpause. Min kollega L hadde lagd nydlige browies og bringebærmousse kopper. Det var koselig :)

Barnehagen har en fjøs som nærmeste nabo,vi var her om dagen og så på kuene. Noen barn ble litt skremte da vi i grunn var veldig nære dem. Kuene var ikke folkesky akkurat.

Jeg fylte 27 år den 25.september. Hadde en liten feiring med familien. Vi spiste fårikal til middag og brownies til dessert. Fikk til og med bursdagssang.

Fra en tur til Langgårdfjæra:

To vakre hester æ møtte på vegen ned til fjæra. Dem så ikke ut til å være spesielt folkesky. Hester er vakre skapninger.

På den lille øya ut i sjøen (delvis skjult bak naustene), pleide vi ofte å svømme- eller vasse til når vi var yngre.

Har mange minner fra Langgårdfjæra. Vi pleide ofte å være her nede å bade i sommerferiene. Det kunne være bare meg og søskenbarnet mitt K ,ellers kunne vi være mange. Husker at når mamma og tante Inger og dem var med,pleide vi å grille ved naustene.

Mellomjord. Her sykler jeg forbi hverdag til og fra jobb. På slike soldager er det bare herlig. Det er utrolig nydelig natur i Lyngen.

Så september har gitt meg utrolig mange fine opplevelser og nye inntrykk! Det er jeg veldig takknemlig for. Men alt har en bakside også, desverre.For selv om de fleste dagene har vært bra,har det vært noen tunge dager også som har vært vanskelig å komme gjennom.

Siden jeg bor med søskenbarnet mitt og nesten ikke har hatt noe aleina tid siden jeg kom hit,har hatt sin pris. Savner virkelig å kunne komme hjem fra jobb og vite at jeg kan være alene og bare gjøre som jeg vil. Det er noe jeg føler jeg ikke kan gjøre slik som det er nå. Har heller ikke lykktes med å finne noen som ønsker å leie ut noe i denne bygda.

En annen bakdel er at jeg ikke har lappen og at det omtrent ikke går busser. Noe som byr på problemer når vinteren kommer. Kan liksom ikke gå flere km i frost og snøfokk hverdag heller. Eller sitte å lure på om hvordan man skal komme seg til og fra jobb til en hver tid. Dette har vært noe som jeg har tenkt mye på denne mnd. Det går bra akkurat nå som det er passe tempraturer,men allerde til uken blir det nattefrost.

Siden det har vært usikkerhet rundt det om jeg får et sted å bo og hvordan jeg skal komme meg til og fra jobben,har jeg søkt på andre barnehagestillinger i Tromsø. Ble oppringt av en barnehage som ville ha meg på intervju. Men siden jeg bor i Lyngen og jobber fulltid,ble det til at vi hadde telefon intervju,noe som gikk helt fint. Følte selv at jeg gjorde mitt beste, og intervjuerne virket positive. Den 30.09,siste dagen i september ble jeg tilbudt jobben som pedagog uten leder ansvar. Da ble jeg veldig glad! Nå må jeg bare bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg bli i denne barnehagen, eller flytte tilbake til byen. Hadde i utgangspunktet lyst til å jobbe i byen da det gjør alt så mye enklere for meg.

Herlig tur til Kvalvikneset

Den første helgen (27.09) jeg tilbringte på Ørnes hos søskenbarnet mitt, tok jeg meg en spasertur til Kvalvikneset. Kan ikke huske å ha vært her før. Men vakkert var det og slike oppdagelesturer står høyt på lykkelisten min! Gikk dit alene for å få litt alene tid. Det tar på å bo slik jeg bor no,tett på søskenbarnet mitt.

Gikk dit langs jordveien.. Det var noen hus på begynnelsen av vegen,men etter hvert ble det bare natur. Helt fantstisk utiskt er det. Det var også et nydelig varmt vær den dagen.

Gikk igjennom en kornåker før æ kom bort til de to naustene. 

Utsikten fra naustene. Her kan man se bort til fyret på Kvalvikneset.

Nydelig natur. Her i retning Ørnes og Kvalvika.

  

Jeg og fyrlykten. Det var veldig vindfullt der. Det føltes ut som jeg stod mitt i havgapet der. Friskt og godt! Søskenbarnet mitt fortalte meg når vi var små, om en fyrlykt som blinket i masse ulike farger. Det viste seg å være denne. Men den lyser kun i en farge. Husker jeg syntes det hørtes skummelt ut den gang.

Utiskten rundt lykten. 

Vindtfullt å sitte her..Men fint og fredelig.

Herlig tur! Håper jeg rekker flere slike turer før det blir ordentlig kaldt.

Et fint øyeblikk med Lionel Richie og låten "Angel"

I just want to tell you all the things you are
And all the things you mean to me
You've been with me forever
Through the changes in my life
Through all the tears and laughter

 

When I find myself believing there's no place to go
When I feel the loneliness inside my heart

 You're the answer to my prayers
And you're with me everywhere
You're my angel, miracle, you're all I need tonight
Give me shelter from the rain
You breathe life in me again
You're my angel, miracle, you're all I need to know, tonight

Life is just a moment
We're blowing in the wind
We're trying to find a friend
And only time can tell us
If win or if we lose
And who will stand beside us

When there's darkness all around me
You're the light I see
When I need someone to ease my troubled mind

You're the answer to my prayers
And you're with me everywhere
You're my angel, miracle, you're all I need tonight
Give me shelter from the rain
You breathe life in me again
You're my angel, miracle, you're all I need to know, tonight

You're all I need tonight
All I need tonight
All I need tonight
You're my angel
 

You're the answer to my prayers
And you're with me everywhere
You're my angel, miracle, you're all I need tonight
Give me shelter from the rain
You breathe life in me again

You're my angel, my miracle, you're all I need to know, tonight

 

August

Startet måneden med et bibliotek besøk. Var hos pappa på Kvaløya og der var det ikke internett. Dro tre ganger til biblioteket den første uken for å bla. søke på jobber,skjekke "viktige" ting som facebook,youtube osv. Kan si at det ikke har gjort meg mindre abeidsledig.

Gikk turer i fjæra,mitt på natta..Den natten disse bildene ble tatt var det tett tåke. Det var stemningsfullt. Så ut som havet gikk i ett med himmelen der man vanligvis ser Tromsøya. Ellers ble det ganske så mange turer rundt om i nabolaget der pappa bodde. Det var fint det også!

En kveld gikk turen opp til lysløypa på Kvaløysletta. Den har jeg kun sett fra Tromsøya,og aldri gått på før. Eller..man kan si jeg små sprang opp dit,for skulle egentlig opp der for å "fange" det perfekte bildet av det nydelige fargespillet som var på himmelen den natten. Selvfølgelig var det borte da jeg hadde kommet opp i høyden.  Men det kom nåkka godt ut av det også! Fikk trim,fikk omsider gått på lysløypa der og  nyte utsikten mot Tromsøya.Så ja i grunn var det ikke så verst.

På tur ned fra lysløypa,måtte jeg finne en vei ned til byggefeltet igjen. Noe som var litt vanskelig da jeg ikke var kjent. På vegen ned,plukket jeg multer som jeg koste meg med. Brukte god til til å lete etter flere bær og fant en håndfull.

Min søster fylte 34 år den 5.august. Da ble det en liten feiring med kake. Det passet også fint med et søster bilde. Dette var den eneste gangen jeg var hjemme hos mamma denne måneden.

Dro til Nord-Lenangen den 9.august og er fremdeles her i skrivende stund. Den første uken gikk jeg to turer opp til Himmelsteinen og Rundfjellet i nydelig sensommer sol. Varmt var det også. Perfekt! Slike turer står høyt på lykkelista mi. 

En suksessfull suksessterte ble det også! Kjempe god. Lagde både kake og grove polarbrød denne måneden.

Var på tur med onkel Harry og Tante Hildur to dager på rad. Første turen gikk til Russelva i retning Lyngstuva. Dagen etter tok vi turen til den motsatte siden,til Nord-Lenangsneset og Korsneset. Kjempe fine turer og fantastisk vær. Bildene er tatt fra turen til Nord-lenangsneset. Den dagen var det nærmest vindstille..Så kunne bli i varmeste laget. Vi hadde en liten picnic. Fikk sett to ravner på veg mot Korsneset. Dem er virkelig svart som koll.

Dette var de siste dagene der solen skinte og med så varme tempraturer. Resten av måneden regnet bort. Dermed har det heller ikke blitt flere slike turer.

Men regnfulle dager kan også by på noen fine ting som en vakker regnbue <3

Ellers har de fleste dagene av august vært like, tomme og innholdsløse. Omtrent like tomt som det jeg føler livet mitt er fortiden. Må ta meg sammen og ta ansvar for livet mitt,istedet for å isolere meg. Det endrer ingeting og det kommer ingenting godt ut av det. Savner å ha innhold i livet..Noe å strekke meg mot og se frem til. For noen mnd siden hadde jeg studiet, nå ingenting. Denne måneden har vært stille og rolig..Har nesten ikke snakket med noen. Lever ganske isolert, det har jeg gjort de siste måndene.

Er veldig usosial,desverre.Kjenner jeg trenger stimuli fra andre mennsker enn bare familien min. Vireker som jeg bare blir mer usosial med årene..Noe som er veldig synd. For det e jo i relasjon med andre mennsker man får en slags mening med livet. De beste minnene jeg har,er de opplevelsene og stundene jeg delte med andre <3

Undersøkelser sier at man har større sjanse for å dø tidligere om man lever i ensomhet. Det vil jeg tro på. Det burde være en motivasjon og et varsko for meg som lever så isolert, at det kan bikke over i den retingen til å bli destruktivt. Destruktivt i og med at jeg får dårligere selvbilde og selvtillit i mangel på sosial stimuli og bekreftelse fra andre mennesker..Trur man kan miste seg selv om man får for lite eller ingen bekreftelse fra mennsker rundt. Andre mennesker ser meg på andre måter,enn den måten jeg ser meg selv på. Som regel ser jeg bare det negative med meg selv og sjeldent det positive. De kan hjelpe meg å se de positive egenskapene jeg har,men også hjelpe meg å fjerne de dårlige. Mennesker kan også gi meg et større perspektiv på ting og livet,enn det jeg klarer å gi meg selv alene. Jeg tenker at man kan bli lite fleksibel og selvsentrert. For når man ikke har andre å forholde seg til,så trenger man vanligvis ikke å ta slike hensyn. Men det kan bli et problem om man ikke lenger klarer å legge disse uvanene til side rundt andre mennesker.