På gamle trakter

Her om dagen fant jeg ut at jeg ville gå en tur opp til Varden. Tok bussen til Hamna og gikk opp til Varden via Hamnaholla. Det er mer enn femten år siden sist jeg var på Varden, og i Hamnaholla. Har mange barndomsminner fra denne plassen ettersom jeg bodde i Hamna store deler av barne- og ungdomsårene. Har blitt mange turer hit med klassen på barneskolen.

På stien som fører til Hamnaholla. Mange minner strømmet på. 

Hamnaholla. Ved denne murveggen har det blitt fortært mange matpakker og grillpølser. Lurer på hvilken funksjon denne veggen har hatt. Det er en likedan vegg på motsatt side, den har bikket over. Den veggen kan jeg huske hadde bikket over allerede den gang.

Den minste bakken i Hamnaholla. Her har jeg minner av skilek som lærerene arrangerte når vi hadde utedager. Har et klart minne av å ha kjørt orgeltramp og hoppet på ski her.

Lenger bort kan man skimte den største bakken i Hamnaholla. Husker det var skummelt å stå på ski der siden det var bratt og at man fikk god fart nedover. Her akte vi en del på UFO akebrett på fritiden. Husker man lett kunne miste kontrollen da ufo brettet kunne snurre slik at man endte opp med å kjøre ned bakken, bak-fram. Det var ikke enkelt å styre retningen på brettet. Moro var det likevel. Kanskje den uforutsigbarheten var en del av moroa og spenningen med å ake på UFO akebrett. Lærerne likte ikke at elever tok UFO brett med seg i skoletiden da det etter hvert ble noen påkjørsler i akebakken.

Veien som fører opp til Varden, her er det en nydelig utsikt over Hamna - Sør. Man har god utsikt over Tromsøya, Kvaløya og fastlandet.

På toppen av Varden.

Har lurt på hva dette bygget er for noe, det har jeg nå fått svar på. 

Minner om edderkoppspinn.

Utsikt ned til Skattøra.

 Utsikten mot sentrum.

Det er nydelig utsikt her oppe, tar ikke lang tid å gå hit fra Hamna. Før jeg gikk ned, fulgte jeg noen stier rundt om i skogen, med utsikt ned mot Hamna. Fint å se seg om på steder man ikke har besøkt på lenge. Her ser man ned på Bjørnebekken. Nede i skogen, ikke langt unna byggefeltet der, var vi på lavvotur i sjette klasse. Det var blant de siste turene vi hadde sammen. Vi gikk opp til Varden i forbindelse med den lavvoturen.

Før jeg tok bussen hjem, ville jeg se meg rundt i det området jeg vokste opp. Gikk den samme veien ned fra Varden og endte til slutt opp i krysset i Langbølgen. 

Her kan man se gymsalen som hører til skolen jeg gikk på. Den store hallen ble satt opp etter at vi hadde flyttet. Nedfor hallen er det en stor fotballbane. Her husker jeg at var flott å gå på skøyter om vinteren.

Det grå huset som står bak hallen, var musikkbrakke når jeg gikk her. Nå huser den en fotballklubb. Har masse morsomme minner har i fra, vi hadde en underholdende lærer i musikk, han var nok ikke engang klar over det selv. En gang kunne vi ikke ha undervisning i brakka på grunn av en vond lukt, han sa "det lukter dævv hund der!". En annen gang hadde han delt ut en stensil med et øre på, dette måtte for all del ikke brettes! sa han. Bestevenninna mi og jeg hadde nok ikke fulgt ordentlig med, vi brettet arket, og han tok det ikke pent. Når han ble irritert kunne han utbryte "men for svarte natta!". Han kunne komme med så morsomme kommentarer til ting.

I dette bygget har det en gang vært stor kiosk, lefsebakeri og frisør på 90 - og tidlig 00 tallet. Frisøren la ned på 90-tallet, men som man ser her, har det nylig vært frisør drift i bygget.

Det har vært forskjellige bedrifter innom her etter at stor kiosken la ned på begynnelsen av 00-tallet. Da vi flyttet i 2008 var det Narvesen som holdt til i lokalene. Bygget ser ganske shabby ut nå.

Jeg har mange minner knyttet til dette bygget, spesielt fra den tiden Hamna stor kiosk var her. Her har jeg brukt mye tid på å bestemme meg for hvilken film jeg ville leie i videohjørnet, kjøpt store mengder Spice Girls bilder og lørdagsgodt. Etter skolen kunne jeg stikke innom å kjøpe Wendy, Girls eller Witch - jenteblader som kom ut en gang i måneden. På begynnelsen av 00-tallet solgte de milkshake som de lagde av kule-is, som man fikk til 20 kr (stort beger), husker det var ganske populært blant barn - og ungdommen.

I samme bygg holdt Lefsebakeriet til, de hadde verdens beste lefser! Mine venninner og jeg kunne stikke innom etter skolen å kjøpe en lefsebit for 5 kr, en liten bit med himmel.

Opp denne veien og inn i tunet til venstre, bodde jeg. Her er det minner av sommere med rollerblades, lek i sandkassen, sisten og stivheks. På vintrene bygde vi snøhuler og akte i skogen som ligger like ved. Vi hadde utallige hemmelige klubber. Disse klubbene rant ut i sanden, like fort som de hadde oppstått. Husker at vi sminket hverandre i en av disse klubbene.

Så glemmer jeg aldri alle de folkene jeg ble kjent med mens jeg bodde her, nabojentene og selvfølgelig de gode venninnene jeg fikk i klassen min (mine hverdagshelter), de jeg hele tiden lekte med og var på besøk hos. Jeg har minner overalt, både ute - og inne i flere hus her i Hamna.

Det hvite huset vokste jeg opp i. Her ligger de fleste minnene fra årene i Hamna - gode som vonde. Det ser helt likt ut som den gang vi flyttet. Godt ikke alt endrer seg så fort. Det som overrasket meg er hvor nedgrodd det har blitt her, og hvor smale veiene er. Har glemt litt av hvordan det var å gå i disse gatene og hvordan de små detaljene så ut.

Før jeg kom til busstoppet, passerte jeg denne bakken som ligger mellom Ekornvegen og Ildervegen. Om vinteren kunne det legge seg is her, vi brukte den som akebakke. Vi var tydeligvis ikke redde for å havne ut på veien og bli påkjørt. Det hendte at barn fikk for god fart og fauk over den lille brøyte skavlen nederst i bakken, og ut på veien. Man ser ikke hele bakken på bildet.

For en herlig tur! Det gjør seg av og til med en tur tilbake til fortiden.

30 år

Lørdagen den 5.oktober var tiden inne for å feire 30 årsdagen min, for andre gang (fylte år den 25.september). Denne gangen feiret jeg med mine nærmeste venner. Feiret sammen med familien helgen før. 

Til middag lagde jeg veganske pizzasnurrer som ble veldig gode. Man kan lage mye godt uten kjøtt, det har venninna mi K bevist for meg. Har smakt på mange av hennes veganske retter.

Når det kommer til kaker, lagde jeg peanøttkake og pavlova. Pavlova må være min absolutte favoritt kake, man kan toppe den med det man måtte ønske. Selv foretrekker jeg å bruke bær - søtt og syrlig er godt og smakfullt i lag. Det er fort gjort å forspise seg. Peanøttkaken er meget søt, jeg serverte ripsbær og physalis til kaken.

Det var et lite, men meget koselig bursdagsselskap.

Mine nærmeste venninner gjennom 12 år - K, A-M og C. 

Det ble en kveld med mye prat og latter. Vi bladde gjennom fotoalbumene mine. Har masse bilder som jeg har tatt av oss oppi gjennom årene. Når jeg ser gjennom bildene i dag, tenker jeg at vi så ung ut den gang. Det er interessant å høre hva venninnene mine husker fra de tidene. Det ble mye mimring, vi husker mye av de samme tingene. Det tyder på at alle sitter igjen med gode minner.

Her er noen av bursdagsgavene som jeg har fått av familie og venner. Fikk mye av det jeg hadde ønsket meg. Ønsket meg noen nyttige ting som stretchlaken, kluter og brødform. Fikk penger som bl.a. ble brukt til å kjøpe denne stavmikseren fra OBH Nordica. Den nydelige jakken er bursdagsgaven fra min søster og mine tantebarn. Den hadde jeg på meg under denne siste  bursdagsfeiringen. Den er fra Rituals. Ikke visste jeg at de solgte klær.. Digger produktene de har! Det har venninnene mine fått med seg, fikk Rituals gavesett. Må bytte inn det ene settet da jeg fikk to av samme sort.

Må bare si at jeg er kjempe glad og fornøyd med alle gavene jeg har fått!

Elsker å få håndlagde bursdagskort. De er "one of a kind" som det bare finnes ett eksemplar av 😊

Gavesettet fra Rituals i kolleksjonen "Karma". Esken i seg selv er så vakker. Den skal brukes til noe fint når jeg tar i bruk produktene.

Jeg har hatt en kjempefin overgang til 30-årene. Det hadde ikke blitt det samme uten familie og venner som kom for å feire dagen(e) med meg. Det er jeg så glad og takknemlig for. Så fikk jeg  mange fine gratulasjoner på facebook og på sms. Må bare si takk for alt, dere er best 🥰

Septemberdager

Den første høstmåneden har for lengst passert og nå er det oktober. Dette er høydepunktene fra  septemberdagene mine:

Den startet med en tur til Kvaløya. Var oppe ved Slettaelva dam og plukket blåbær. Jeg tok en tur til i midten av måneden.

Flott utsikt! Her fant jeg mye bær - blåbær og tyttebær. Bærene lagde jeg syltetøy av og resten ble tilbehør til frokosten.

Her vært på flere trivelige spillkvelder. Dette har blitt noe jeg deltar på hver onsdag. En fin mulighet til å treffe nye mennesker. For meg har spillkveldene bydd på mange fine samtaler og mye latter.

Hadde en flott bytur med mamma, tantebarnet mitt og min søster. Vi spiste på Jordbærpikene.

Hadde mange fine turer ut i nærområdet. Her fra turen jeg tok rundt Prestvannet.

Gikk gjennom den gamle kirkegården oppe på tromsøya. Det er så mange vakre gravstøtter her. Så detaljert og forseggjort. 

 

Snøen hadde begynt å legge seg på Tromsdalstinden.

Når høsten melder sin ankomst er eplekake et must. Kaken blir ekstra god med norske epler. Eplene er myke av tekstur - og har en saftig, litt syrlig smak. Synd man bare får tak i de på høsten. Spiser ikke mye epler til vanlig, men norske epler er et unntak. De kan jeg lett nyte mange av, med god samvittighet. Kaken var nydelig.

Midtveis i måneden dro jeg til Lenangen. Planen var å bruke dagene på turgåing, men været ville det annerledes. Det var stort sett regn og haggel om en annen alle dagene jeg var der. Surt og kaldt var det. Det ble en liten tur til Russelva, gikk opp bak Svinryggen. Håper jeg får muligheten til å ta en til tur til Lenangen før snøen kommer. Det hadde vært flott. Deretter er det bare å se frem til en ny vår. Ellers besøkte jeg slekten. Pappa var også der, han har drevet på å pusse opp soverommene på loftet. Det har ikke vært pusset opp siden huset ble oppført i 1955, så der trengtes et løft.

Her fra turen opp bak Svinryggen. Det kom et lite solgløtt som varte i ca.10 min. før tidenes heftigste regnvær slo ned. Kan trygt si jeg var gjennomvåt før jeg nådde meg tilbake på Molund. Så ut som jeg hadde durset med klærne på. 

 Snøen kom etterhvert krypende ned fjellet. Ganske vakkert 😊

Pappa og jeg dro til byen etter noen dager og tok turen innom den årlige Smak festivalen som bruker å være i Tromsø på denne tiden av året. Ble ikke lenge da det var et utrivelig regnvær denne dagen også. Vi spiste middag på kafe før han kjørte meg hjem. Han skulle bare til byen for å skaffe mer materialer og andre nødvendigheter som trengs når man pusser opp. 

Jeg var på Remiks sitt loppemarked og Bondenes marked, som bruker å holde til på stortorget i byen. Loppemarkeder hører høsten til 🧡

Denne høsten har det vært lokalvalg og i forbindelse med det har de ulike partiene holdt stand i byen. Brukte litt tid på å bestemme meg for hvilket parti jeg skulle stemme på. Var på rådhuset og ga min stemme den dagen fristen gikk ut, var ikke alene om å utsette til siste liten. Køen var lang utfor rådhuset.

På tampen av september bedret været seg betraktelig. Vi hadde herlig høstsol og klar himmel. Det ble ganske kjølig, som første til at vi fikk frostnetter. Tiden var inne for dunjakke, skjerf og hansker.

Den 25.september tok jeg det store steget fra 20-årene til 30-årene. Hadde to feiringer - en med familien og den siste med venner. Her et lite glimt fra feiringen med familien. På selve dagen, som var på en onsdag var jeg på spillkveld. Det ble en fin erstatning siden jeg ikke hadde noe feiring den dagen. Fikk mange fine gratulasjoner på facebook og på sms gjennom dagen.

God mat etterfulgt av kake og gaveåpning.

.. «Og du ga meg et smil, sommerfugel i vinterland..» 🦋 Var på en nydelig konsert av Halvdan Sivertsen. Han berørte mange følelser i meg med sin nydelige sang 😌 Så en herlig blanding av humor og alvor innimellom sangene som flettet det hele så fint sammen. Var så heldig å få en gratis billett av ei som jobber som frivillig i Kirkens SOS. Hun delte ut 15 billetter til de første som henvendte seg. Konserten var en del av markeringen av 40-års jubileumet til Kirkens SOS (Nord- Hålogaland).

Det har vært et flertall av gode dager, man kommer likevel ikke unna de dårlige dagene. Men sånn er livet. September har i sin helhet vært god. Det ble mange fine øyeblikk med venner og familie. Mange fine turer og opplevelser. Har alltid følt at det er noe spesielt med å bli ett år eldre. Det er gøy å ha bursdag. Jeg er takknemlig for at jeg har livet ❤️

Jeg skulle lagt meg for lenge siden. Er jeg så fornuftig? Nei. Det har seg slik at jeg får flere innfall om natta. Blir mer motivert til å gjøre det ene og det andre, blir mer kreativ. Jeg kan bli liggende å tenke på alt og ingenting. Ikke det at jeg ikke har nok å tenke på, på dagtid. Det er vel bare det at tankene blir mer forsterket på natta. Tankene kommer når jeg ligger med hodet på puten og har lagt bort alle dingser som tar oppmerksomheten min. Det er ganske fint å bare ligge helt i ro og vie all oppmerksomhet til det indre livet. Mens jeg ligger her, farer det mange forskjellige tanker gjennom hodet. Jeg tenker på hvordan livet mitt har endret seg etter at internett ble en del av livet mitt og hvordan det påvirker livet mitt i dag.

Internett er et fantastisk redskap, bare man vet å bruke det med måte. Det er informasjon, tjenester, underholdning og mye mer til. Har man en smart telefon kan man kan være tilgjengelig hvor - og når som helst, hele tiden. Må innrømme at jeg bruker i overkant mye tid internett, enten på smart telefon eller PC. Det blitt en avhengighet. Det som en gang var en bevisst handling, er nå en automatisert vane. Jeg scroller meg opp og ned på uten noen mål eller mening. Kan for eksempel sjekke Instagram flere ganger i timen selv om jeg vet at det ikke vil være noe nytt der. På PC'n veksler jeg mellom forskjellige faner - Ser litt på Youtube, setter den på pause. Er innom forskjellige blogger og leser de, sånn frem og tilbake. Det blir mye multitasking daglig, finner ikke roen til å fokusere på en ting lenge om gangen. Her om dagen måtte jeg innstille meg selv på å se en hel film på to timer, uten å la meg distrahere av andre ting underveis. 

Jeg har vel egentlig alltid vært en ettersleper når det kommer til mobil, kjøpte min første smarttelefon i 2015. Det var som en ny verden som åpenbarte seg i hendene mine. Nå trengte jeg plutselig ikke å gå på PC'n om jeg f.eks. trengte en oppskrift eller annen informasjon. Kunne sitte på en fjelltopp og sjekke Facebook. Trengte ikke logge meg inn på nettbaken på pc'n og bruke kodebrikke som leste av bankkortet. Sjekking av nettbank, betaling av regninger og overføring av penger har aldri vært enklere etter at jeg for noen år tilbake lastet ned nettbank - og Vipps appen. Jeg har tilgang på uendelige mengder med musikk gjennom Spotify appen, jeg trenger ikke sette meg forran PC'n for å lytte til musikk slik som før. Det er stort sett bare fordeler med å ha smart telefon.

Smart telefon har for meg blitt en tidstyv, ikke minst tar det fokuset mitt bort fra andre viktigere ting. Jeg kjenner på en type stress som jeg ikke kjente på før når jeg for eksempel hadde min gamle mobiltelefon som hadde taster. Den hadde det aller nødvendigste. Man kunne ringe, sende SMS og MMS. Det var kamera på telefonen, men den var dårlig. Jeg savner simplisiteten. For selv om smart telefoner har ubegrenset med fordeler, er det bakdeler. 

Som nevnt må jeg gå inn for å ikke la meg distrahere av andre ting mens jeg ser en film. Det å sitte ned å lese en bok var ikke et problem før. Nå har jeg ikke tålmodighet, det går for langsomt. Jeg er fan av multitasking - gjøre flere ting på en gang og at det helst skal gå fort. Jeg savner å ha den roen og konsentrasjonen over meg til å lese bøker, gjøre aktiviteter over tid. Være utilgjengelig og være komfortabel med det.

Det jeg savner mest er den kontakten som var mellom folk før smart telefonen dukket opp. Da man  gav hverandre sin fulle oppmerksomhet og så hverandre inn i øynene når man snakket. Den gang var det ikke noe problem, for da hadde man ikke smart telefonen å konkurrere mot. 

Jeg kan lett dra frem telefonen i sosiale settinger uten å tenke meg om, men jeg har blitt mer bevisst på det. Telefonen kan fint ligge i vesken eller utenfor synsvidde. Det at folk uten videre drar frem telefonen midt under en samtale tenker jeg bare er ren automatikk og ikke for å være respektløs. Likevel kan det oppfattes respektløst.

Det er irriterende når den man prøver å føre en samtale med ikke følger med, fordi hen er mer opptatt av å scrolle. Eller som til stadighet avbryter samtalen for å ta telefonen. Det skaper avstand, for det bare gir et inntrykk av at man er mindre viktig, eller  ikke interessant nok til å få den personens fulle oppmerksomhet. Det kan oppleves sårende når man har avtalt å tilbringe tid med noen, så bare sitter de på mobilen og prater med alle andre enn deg. Man er ikke akkurat en attraktiv samtalepartner med en slik oppførsel. Dette har sikkert de fleste opplevd og sikkert også kjent på hvor irriterende det kan være.

Det er nok dette som er den største bakdelen med smart telefoner - at det skaper avstand mellom mennesker. Akkurat dette gir meg mer lyst til å nedgradere til en telefon med taster når smart telefonen min tar kvelden. Da blir det enklere å ta tilbake alt det jeg mistet - roen, konsentrasjonen, tilgjengeligheten. Evnen til å gi all min oppmerksomhet til mine medmennesker - virkelig SE de.

Om jeg går inn for å skaffe meg en taste telefon, mister jeg også alle fordelene med smart telefonen. Kan jeg være foruten dem? For de er gode å ha og forenkler noen aspekter ved livet mitt. Kanskje jeg heller burde finne en balanse når det kommer til bruken, bli mer bevisst på hvordan jeg bruker den  og droppe det unødige overforbruket. Ta en internett detox og ha mobil fri soner, som når jeg for eksempel er sammen med folk. Mulighetene er mange.

En fin start på uka

Det har blitt september siden sist jeg la igjen ord her. Høsten er så vakker med alle fargene og duftene. Luften er frisk, så er det ikke for varmt eller for kaldt. Jeg bruker å plukke blåbær og tyttebær på denne tiden.

Jeg bestemte meg for å ta turen til Slettaelva dam, som ligger på Kvaløysletta. Det er flere år siden sist jeg var her, den gang sammen med ei venninne. Det er fint å være her, så går lysløypen helt til Storelva. En dag har jeg lyst å gå gjennom lysløypen. Er ikke naturlig for meg å være her siden jeg bor på fastlandet. Om jeg skulle ha flyttet, hadde Kvaløya absolutt vært et alternativ på grunn av den korte avstanden til naturen.

Ikke langt fra dammen er det noen fine fosser. Godt å stoppe opp bare for å lytte.

Her har man en nydelig utsikt over Kvaløysundbrua og Tromsøya. Bak ligger Tromsdalstinden. Cruiseskipet minner meg om utsikten fra barndomshjemmet mitt i Hamna. Vi hadde god utsikt til Kvaløya og over Kvaløysundet. Hver sommer, til alle døgners tider passerte det flere cruiseskip.

"Slettaelva dam, også kalt Nerdammen, ligger ovenfor Slettaelva på Kvaløya i Tromsø. Elva har utløp i Sandnessundet, rett ved Tromsø flyplass. Dammen ble bygget i 1918 til formål vannforsyning for Tromsø by." (Kilde )

 

 Rognebær er et skikkelig høsttegn.

Utsikt mot Hamna. Den fine bydelen jeg vokste opp i.

Her plukket jeg bær mens jeg nytet den fine utsikten. Fant masse store, fine blåbær. De blir gode på brødskiven og til å ha i muffins. Jeg kan gå i timesvis å plukke bær fordi det er en så god avkobling i å gjøre det. I naturen er jeg ordentlig tilstedet, så får jeg et tilskudd av masse god energi.

 💙

Det ble en fin start på uka!