lørdag 1. oktober 2016

September

September har føltes usetvanlig lang..På godt og vondt kan man si. Denne måneden har for meg vært en emosjonell berg og del bane.Et øyeblikk har jeg vært kjempe langt nede,i et annet -høyt oppe. Den har gitt meg mange nye opplevelser og erfaringer.


Tilbringte den første uken av september i Nord-Lenangen. Her var jeg i 1.mnd. før jeg returnerte til Tromsø den 09.09. Siste dagene før jeg dro til byen besøkte jeg noen tanter og onkler. Noe som alltid er koselig. På disse dagene hadde jeg søkt på flere stillinger,noe som gav resultater da jeg fikk en telefon fra en barnehage. Den stillingen jeg hadde søkt på var pedagogisk leder i et 100% svangerskaps vikariat. Ble etterhvert tilbudt stillingen.


 Et dårlig bilde av barnehagen. Den åpnet i fjor høst. En skole pleide å stå på tomten.

Når jeg hadde sagt ja til jobben dro jeg som sagt til byen for å forberede meg.Pakket saker og klær jeg trengte. Siden det er store avstander å forholde seg til på bygda,måtte jeg ha en sykkel. Derfor kjøpte jeg en brukt en på Finn. Ble litt stress med den for det viste seg at hånd bremsene på sykkelen ikke fungerte.Så var kjeden for slakk,derfor hoppen den av.Da var det bare å sende den til verksted. Så om det vat et godt kjøp,funderer jeg enda på..Men den funker iallefall nå.


I,meg og L hadde deg morsomt med snapchat filter.

Den 13.09 kjørte broren min meg og tingene mine til søskenbarnet mitt som bor på Ørnes,ca. 25 min. sykkling fra barnehagen. Den 14.09 hadde jeg første arbeidsdag som pedagogisk leder. Ble tatt godt i mot av personalet og kom fort i kontakt med de fleste barna på avdelingen.Nå har jeg jobbet i nesten tre uker og liker meg godt. Det er en fin størrelse på personal- og barnegruppen. Har omsier begynt å komme meg inn i rutiner,lært alle navnene på barna på min avdeling og på hele peronalet på huset.

Har skrevet min førte årsplan,noe som jeg vil kalle en milepæl. Det er morsomt å tenke på at avdelingen min skal jobbe etter denne planen. I og L mine kollegaer har naturligvis hjulpet meg med planen. Er nå i gang med å skrive måneds evaluering for september..og er ikke ferdig, Må skrive den ferdig til mandag.

Noe av det jeg har opplevd i barnehagen:



God lunsj ute i finværet. Det har vært nydelig vær store deler av september..Noe vi i barnehagen har benyttet oss godt av. Det er godt når man kan være ute store deler av barnehage dagen i fint vær.

Vi ble invitert til å høste poteter hos en av de nærmeste naboene til barnehagen. Snakket med noen av folkene som var der og det viste seg at vi er i slekt. Ei hadde til og med passet meg da bestefar ble begravet i 1990. Morsomt at hun husket meg. Så hilste jeg på ei som heter Ellinor. Hun jobbet en periode i Rødtoppen bhg når jeg gikk der på begynnelsen av 90-tallet.


Vi har hatt brannvernsvuke  og derfor besøk brannstasjonen. Barna fikk kjøre i brannbilden. Det gjorde jeg også for aller første gang. Så det var spennende. Måtte spørre han som kjørte brannbilen om de har mange utrykkninger i månden. Han fortalte at de har ca. en seriøs utrykning i mnd. resten er mer som oppdrag.





Denne uka tok vi opp poteter og gulrøtter som barna har sådd i barnehagen. Det var morsomt å få være med på dette. Kan ikke huske å ha gjort dette før. De største barna var kjempe ivrige. Vi fylte flere kurver med potet og gulrøtter. Noe av dette ble det lagd grønnsakssuppe av dagen etter.


Fikk en kjempe søt overraskelse til en lunsjpause. Min kollega L hadde lagd nydlige browies og bringebærmousse kopper. Det var koselig :)


Barnehagen har en fjøs som nærmeste nabo,vi var her om dagen og så på kuene. Noen barn ble litt skremte da vi i grunn var veldig nære dem. Kuene var ikke folkesky akkurat.



Jeg fylte 27 år den 25.september. Hadde en liten feiring med familien. Vi spiste fårikal til middag og brownies til dessert. Fikk til og med bursdagssang.

Fra en tur til Langgårdfjæra:



To vakre hester æ møtte på vegen ned til fjæra. Dem så ikke ut til å være spesielt folkesky. Hester er vakre skapninger.


På den lille øya ut i sjøen (delvis skjult bak naustene), pleide vi ofte å svømme- eller vasse til når vi var yngre.


Har mange minner fra Langgårdfjæra. Vi pleide ofte å være her nede å bade i sommerferiene. Det kunne være bare meg og søskenbarnet mitt K ,ellers kunne vi være mange. Husker at når mamma og tante Inger og dem var med,pleide vi å grille ved naustene.


Mellomjord. Her sykler jeg forbi hverdag til og fra jobb. På slike soldager er det bare herlig. Det er utrolig nydelig natur i Lyngen.

Så september har gitt meg utrolig mange fine opplevelser og nye inntrykk! Det er jeg veldig takknemlig for. Men alt har en bakside også, desverre.For selv om de fleste dagene har vært bra,har det vært noen tunge dager også som har vært vanskelig å komme gjennom.

Siden jeg bor med søskenbarnet mitt og nesten ikke har hatt noe aleina tid siden jeg kom hit,har hatt sin pris. Savner virkelig å kunne komme hjem fra jobb og vite at jeg kan være alene og bare gjøre som jeg vil. Det er noe jeg føler jeg ikke kan gjøre slik som det er nå. Har heller ikke lykktes med å finne noen som ønsker å leie ut noe i denne bygda.

En annen bakdel er at jeg ikke har lappen og at det omtrent ikke går busser. Noe som byr på problemer når vinteren kommer. Kan liksom ikke gå flere km i frost og snøfokk hverdag heller. Eller sitte å lure på om hvordan man skal komme seg til og fra jobb til en hver tid. Dette har vært noe som jeg har tenkt mye på denne mnd. Det går bra akkurat nå som det er passe tempraturer,men allerde til uken blir det nattefrost.

Siden det har vært usikkerhet rundt det om jeg får et sted å bo og hvordan jeg skal komme meg til og fra jobben,har jeg søkt på andre barnehagestillinger i Tromsø. Ble oppringt av en barnehage som ville ha meg på intervju. Men siden jeg bor i Lyngen og jobber fulltid,ble det til at vi hadde telefon intervju,noe som gikk helt fint. Følte selv at jeg gjorde mitt beste, og intervjuerne virket positive. Den 30.09,siste dagen i september ble jeg tilbudt jobben som pedagog uten leder ansvar. Da ble jeg veldig glad! Nå må jeg bare bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Skal jeg bli i denne barnehagen, eller flytte tilbake til byen. Hadde i utgangspunktet lyst til å jobbe i byen da det gjør alt så mye enklere for meg.

mandag 26. september 2016

Herlig tur til Kvalvikneset

Den første helgen (27.09) jeg tilbringte på Ørnes hos søskenbarnet mitt, tok jeg meg en spasertur til Kvalvikneset. Kan ikke huske å ha vært her før. Men vakkert var det og slike oppdagelesturer står høyt på lykkelisten min! Gikk dit alene for å få litt alene tid. Det tar på å bo slik jeg bor no,tett på søskenbarnet mitt.


Gikk dit langs jordveien.. Det var noen hus på begynnelsen av vegen,men etter hvert ble det bare natur. Helt fantstisk utiskt er det. Det var også et nydelig varmt vær den dagen.


Gikk igjennom en kornåker før æ kom bort til de to naustene. 


Utsikten fra naustene. Her kan man se bort til fyret på Kvalvikneset.



Nydelig natur. Her i retning Ørnes og Kvalvika.
  
Jeg og fyrlykten. Det var veldig vindfullt der. Det føltes ut som jeg stod mitt i havgapet der. Friskt og godt! Søskenbarnet mitt fortalte meg når vi var små, om en fyrlykt som blinket i masse ulike farger. Det viste seg å være denne. Men den lyser kun i en farge. Husker jeg syntes det hørtes skummelt ut den gang.


Utiskten rundt lykten. 


Vindtfullt å sitte her..Men fint og fredelig.

Herlig tur! Håper jeg rekker flere slike turer før det blir ordentlig kaldt.

lørdag 17. september 2016

Et fint øyeblikk med Lionel Richie og låten "Angel"


I just want to tell you all the things you are
And all the things you mean to me
You've been with me forever
Through the changes in my life
Through all the tears and laughter

 
When I find myself believing there's no place to go
When I feel the loneliness inside my heart

 You're the answer to my prayers
And you're with me everywhere
You're my angel, miracle, you're all I need tonight
Give me shelter from the rain
You breathe life in me again
You're my angel, miracle, you're all I need to know, tonight

Life is just a moment
We're blowing in the wind
We're trying to find a friend
And only time can tell us
If win or if we lose
And who will stand beside us


When there's darkness all around me
You're the light I see
When I need someone to ease my troubled mind

You're the answer to my prayers
And you're with me everywhere
You're my angel, miracle, you're all I need tonight
Give me shelter from the rain
You breathe life in me again
You're my angel, miracle, you're all I need to know, tonight

You're all I need tonight
All I need tonight
All I need tonight
You're my angel
 
You're the answer to my prayers
And you're with me everywhere
You're my angel, miracle, you're all I need tonight
Give me shelter from the rain
You breathe life in me again
You're my angel, my miracle, you're all I need to know, tonight
 


onsdag 31. august 2016

August


Startet måneden med et bibliotek besøk. Var hos pappa på Kvaløya og der var det ikke internett. Dro tre ganger til biblioteket den første uken for å bla. søke på jobber,skjekke "viktige" ting som facebook,youtube osv. Kan si at det ikke har gjort meg mindre abeidsledig.




Gikk turer i fjæra,mitt på natta..Den natten disse bildene ble tatt var det tett tåke. Det var stemningsfullt. Så ut som havet gikk i ett med himmelen der man vanligvis ser Tromsøya. Ellers ble det ganske så mange turer rundt om i nabolaget der pappa bodde. Det var fint det også!





En kveld gikk turen opp til lysløypa på Kvaløysletta. Den har jeg kun sett fra Tromsøya,og aldri gått på før. Eller..man kan si jeg små sprang opp dit,for skulle egentlig opp der for å "fange" det perfekte bildet av det nydelige fargespillet som var på himmelen den natten. Selvfølgelig var det borte da jeg hadde kommet opp i høyden.  Men det kom nåkka godt ut av det også! Fikk trim,fikk omsider gått på lysløypa der og  nyte utsikten mot Tromsøya.Så ja i grunn var det ikke så verst.


På tur ned fra lysløypa,måtte jeg finne en vei ned til byggefeltet igjen. Noe som var litt vanskelig da jeg ikke var kjent. På vegen ned,plukket jeg multer som jeg koste meg med. Brukte god til til å lete etter flere bær og fant en håndfull.


Min søster fylte 34 år den 5.august. Da ble det en liten feiring med kake. Det passet også fint med et søster bilde. Dette var den eneste gangen jeg var hjemme hos mamma denne måneden.





Dro til Nord-Lenangen den 9.august og er fremdeles her i skrivende stund. Den første uken gikk jeg to turer opp til Himmelsteinen og Rundfjellet i nydelig sensommer sol. Varmt var det også. Perfekt! Slike turer står høyt på lykkelista mi. 


En suksessfull suksessterte ble det også! Kjempe god. Lagde både kake og grove polarbrød denne måneden.




Var på tur med onkel Harry og Tante Hildur to dager på rad. Første turen gikk til Russelva i retning Lyngstuva. Dagen etter tok vi turen til den motsatte siden,til Nord-Lenangsneset og Korsneset. Kjempe fine turer og fantastisk vær. Bildene er tatt fra turen til Nord-lenangsneset. Den dagen var det nærmest vindstille..Så kunne bli i varmeste laget. Vi hadde en liten picnic. Fikk sett to ravner på veg mot Korsneset. Dem er virkelig svart som koll.

Dette var de siste dagene der solen skinte og med så varme tempraturer. Resten av måneden regnet bort. Dermed har det heller ikke blitt flere slike turer.


Men regnfulle dager kan også by på noen fine ting som en vakker regnbue <3

Ellers har de fleste dagene av august vært like, tomme og innholdsløse. Omtrent like tomt som det jeg føler livet mitt er fortiden. Må ta meg sammen og ta ansvar for livet mitt,istedet for å isolere meg. Det endrer ingeting og det kommer ingenting godt ut av det. Savner å ha innhold i livet..Noe å strekke meg mot og se frem til. For noen mnd siden hadde jeg studiet, nå ingenting. Denne måneden har vært stille og rolig..Har nesten ikke snakket med noen. Lever ganske isolert, det har jeg gjort de siste måndene.

Er veldig usosial,desverre.Kjenner jeg trenger stimuli fra andre mennsker enn bare familien min. Vireker som jeg bare blir mer usosial med årene..Noe som er veldig synd. For det e jo i relasjon med andre mennsker man får en slags mening med livet. De beste minnene jeg har,er de opplevelsene og stundene jeg delte med andre <3

Undersøkelser sier at man har større sjanse for å dø tidligere om man lever i ensomhet. Det vil jeg tro på. Det burde være en motivasjon og et varsko for meg som lever så isolert, at det kan bikke over i den retingen til å bli destruktivt. Destruktivt i og med at jeg får dårligere selvbilde og selvtillit i mangel på sosial stimuli og bekreftelse fra andre mennesker..Trur man kan miste seg selv om man får for lite eller ingen bekreftelse fra mennsker rundt. Andre mennesker ser meg på andre måter,enn den måten jeg ser meg selv på. Som regel ser jeg bare det negative med meg selv og sjeldent det positive. De kan hjelpe meg å se de positive egenskapene jeg har,men også hjelpe meg å fjerne de dårlige. Mennesker kan også gi meg et større perspektiv på ting og livet,enn det jeg klarer å gi meg selv alene. Jeg tenker at man kan bli lite fleksibel og selvsentrert. For når man ikke har andre å forholde seg til,så trenger man vanligvis ikke å ta slike hensyn. Men det kan bli et problem om man ikke lenger klarer å legge disse uvanene til side rundt andre mennesker.

tirsdag 30. august 2016

Mitt Levanger: menneskene som satte spor

Levanger er byen som har vært mitt hjem de siste fire årene..Lurer på hvor årene ble av. Tenk at fire år kunne gå så fort. Flyttet der i fra den 27.juni. Det var en dato jeg både gledet og gruet meg til. Siden da har jeg ikke tenkt så mye tilbake på det livet jeg hadde der. Men den siste tiden har minnene og savnet skylt over meg. Levanger og studie tiden var et fint kapittel av livet mitt. Selvfølgelig var det tunge studer også. Livet vet du,alt går ikke bestandig på skinner og av og til blir ikke ting som man trodde. Men jeg overlevde de stundene også ,har fått mer livserfaring og perspektiv.

Livet mitt i Levanger er så mye, at jeg må ta det for meg gjennom flere poster.  Det kapittlet av livet mitt fortjener det for det var en fin tid. Når man flytter for å studere,treffer man mange mennesker. Noen av dem får man et nærmere forhold til. Dem blir en del av hverdagen og er med på å gi dagene mening. De jeg kom i kontakt med gikk jeg stortsett i klasse med.

Jeg dedikerer dette innlegget til disse menneskene. For selv om de desverre ikke er den del av livet mitt nå,har dem engang hatt en betyding.Minnene tenker jeg vil være med meg i livet.


Dette bildet er av A og E (velger å ikke oppgi deres navn). Det ble tatt under en bli kjent tur opp til Roknessvollen en sein augustdag i 2012. Da var man fremdeles i prosessen med å finne sin plass i klassen. Disse jentene  var de første jeg kom i kontakt med. Veldig koselige begge to.

Aer fra Ålen,som en gang var en del av Sør-Trøndelag og Røros. Vi var på samme faddergruppe og var nok den jeg ble aller først "kjent" med. Vi hang en del i lag på skolen  de første måndene,av og til gikk vi sammen fra skolen da hun også bodde på Nesset. Desverre sluttet hun på studiet etter noen måneder. Det kom egentlig ikke som noen overraskelse, da hun hadde mange hjern i ilden og det ble vanskelig å balansere dette med studiet. Følte jeg aldri rakk å bli ordentlig kjent med henne, da vi bare trefftes på skolen.Så når hun sluttet og flyttet,mistet vi kontakten.


 A og meg,første skoledag  på Høgskolen i Nord-Trønderlag (nå: Nord Universitet) august 2012.

De personene jeg føler jeg fikk mest kontakt med, var uten tvil E og C.

E er fra Namsos,en by hun selv hater. Vi bodde på Byborg,hun i 1.etg og jeg i 3.etg. De første månene på studiet hadde vi daglig kontakt både på skolen og på facebook. Vi brukte også å gå til og fra skolen sammen. Jegvar ofte på besøk for prat og for å ha noen å gjøre lekser sammen med. Det var veldig trivelig! Det er uten tvil noe jeg savner når jeg tenker tilbake på det. Vi kunne drikke kaffe mocca og prate om alt mulig egentlig, til en viss grad. Vi hadde ikke noen særlig dype samtaler. Men det var likevel fint å være i hennes selskap.



På avisutklippet var vi på starten av vennskapet. Vi var på Gaid 2012 sammen. Det var skikkelig regnvær og lite trivelig egentlig. Det var vel da jeg følte at vi kunne bli gode venner. Etterhvert som måndene gikk,var klikkene i klassen dannet og folk hadde funnet sine venner. Noen som til og begynne med var venner,fant seg andre venner. I løpet av våren 2013 følte jeg at vi mistet kontakten litt. E fikk flere venner,mens det gjorde ikke jeg. Det førte til at jeg begynte å trekke meg unna og vi fikk etterhvert mindre kontakt. Siste året hadde vi ingen kontakt uten om "likes" og noen meldinger og kommentarer på facebook. Vi var nok for ulike som personer. Det vi hadde tilfelles var studiet og når jeg måtte begynne i en annen klasse,mistet vi den felles greia.



H og meg tatt i Røstad fjæra under en naturfags time,april 2013. H er den eneste som var endre enn meg av folk jeg kom i kontakt med i klassen. Hun er fra Værdal og bodde også på Byborg. Jeg og E pelide å stikke over til henne for å gjøre skolearbeid. Hun bodde i en leilighet og hadde dermed større plass. De kveldene var trivelige. Vi hadde litt konktakt på skolen og på fritiden. Desverre mistet vi kontakten mer eller mindre helt, etter jeg begynte i en annen klasse.


Meg og C under Barnas verdensdager,september 2013. C er fra Kristiandsand,men hadde bodd i Steinkjær i noen år før studiet. Vi hadde ingen kontakt første året av studiet. Men ble da venner høsten 2013. Vi ble godt kjent og kunne snakke om litt mer dypere ting som omhandlet livene våre. Vi begynte sånn smått å komme i kontakt våren 2013. Vi kom i samme kjipe skolesituasjon (som jeg ikke skriver om i denne omgang) som førte til at vi  ble tettere. Vi støttet hverandre og det var godt å vite at jeg ikke var alene om det. Vi hadde daglig kontakt på skolen og var av og til sammen på fritiden også.

Jeg vet at det skjedde mye i livet hennes og at det gikk inn på henne. Det påvirket venneskapet vårt. Et vennskap skal være gjensidig,utviklende og positivt. Selvfølgelig skal man også kunne snakke om negative og vanskelige ting i et vennskap.Vennskap er sjeldent bare positivt fordi alle går i gjennom gode og dårligere perioder i livet. Et vennskap kan bli sterkere om man tåler å gå i gjennom motgang og konflikter sammen. Men for meg ble rett og slett for mye tilslutt. På det tidspunktet i livet hadde jeg også problemer som jeg slet med,så det ble etterhvert for tungt  for meg å være i det vennskapet. Jeg begynte etterhvert å føle meg i dårlig humør og var tom for energi etter å ha vært sammen med henne. Følte det slik i ca. et år. Dette førte til at jeg kuttet kontakten med henne siste året på studiet. Skulle ønske jeg ikke hadde trengt å gjøre det,men gjorde det for mitt eget beste. Man må sette grenser for seg selv av og til.


H var mer en skolevennine. Hun og C var venner før jeg kom i kontakt med dem. H bodde i Steinkjær. Jeg, C og H pleide å henge i lag på skolen når vi gikk i samme klasse. Dette bildet er fra en skoletur vi hadde til Tydal, mars 2013. Veldig omtenksom og varm person.

Camilla,Emilie og Renate

Dette er også fra skoleturen vi hadde til Tydal. Bildet er av C, E og R. Skoleturen var en del av den obligatoriske fysisk fostring undervisningen. Vi gikk på skiturer og gjorde ulike aktiviteter. Jeg  bodde med de nevnte på bildet + H. Det var en trivelig tur.


L (bildet fra ta.no) gikk i min klasse i ca. 2-3 mnd. før hun sluttet. Vi ble ikke venner,men gode bekjente. Hun bodde en stund på Byborg (samme blokk som H). Etter en stund flyttet hun til en annen adresse. Besøkte henne på Byborg og den nye adressen. En gang passet jeg på katta hennes mens hun var bortreist i noen dager. En koselig og livlig dame. Omtrent like gammel som mamma. Ung til sinns! Vi pleide å slå av en prat når vi trefftes på skolen og sånn elles når vi møttes. Siste dagene før jeg flyttet fra Levanger tenkte jeg på henne. På selveste flyttedagen,traff jeg henne tilfeldigvis på tog perrongen,så fikk sagt hadet.


N og meg da klassen var i Røstad fjæra og hadde naturfags undervisning (forsket på sjødyr), april 2015. N er fra Tyrkia, men har bodd i Stjørdal i mange år. Vi gikk i samme klasse da jeg måtte ta det ekstra året fra nov. 2014. Vi havnet tilfeldigvis på samme basisgruppe (noe jeg er veldig glad for). Vi klaffet veldig fort og jeg skjønte at vi kunne bli venner. Veldig positiv og livlig person, trivdes godt i helles selskap. Vi fortsatte å ha kontakt etter jeg sluttet i hennes klasse, våren 2015. Det er synd vi ikke kan treffes mer.


D gikk i samme klasse som meg siste året på studiet og vi bodde i samme korridor på Byborg. Kommer fra Lillehammer. Han er den siste jeg knyttet bekjentskap til i Levanger. Siden vi var naboer møttes vi ofte på korridoren og på kjøkkenet. Vi begynte å snakke i januar, rett etter semsterstart. Vi hadde mange god samtaler om skole,jobb osv. Veldig trivelig kar. Vi samardbeidet en del under prosessgruppene vi hadde de siste mnd. av studiet.Han flyttet fra Levanger noen dager før meg,så vi hadde litt kontakt de siste dagene, i juni.

Det er nesten rart å se alle disse mennskene jeg har hatt i livet mitt, på rad og rekke.De alle har satt sine spor i meg,noen har satt dypere spor enn andre. Av og til tenker jeg tilbake på dem og det vi hadde.

Tilbakeblikk: Bacheloroppgaven

Straks en ny natt..og man går inn i den aller siste dagen i august måned. Har tilbringt meste parten av denne måneden i Nord -Lenangen. Det er bygden der jeg tilbrakte mine første sju år av livet..Denne sommeren var det tjue år siden familien min flyttet til Tromsø.Mine eldste søsken tenker jeg har flest minner her i fra da de er sju og ti år eldre enn meg. Pappa er født og oppvokst her. Han fikk kjøpe barndomshjemmet etter bestemor flyttet til aldershjemmet for åtte år siden og no bruker vi det som hytte.Eller som meg,som et fristed der jeg kan være for meg selv en gang i blandt.

Det har vært en stille måned og lite har skjedd. Egentlig burde jeg komme meg i gang med å få meg et liv..For er arbeidsledig akkurat nå. Jobbet heller ikke denne sommeren,slik som jeg har pleid å gjøre..Det føltes tomt å ikke ha noe å gjøre i ferien. Men sommeren har likevel vært bra. Den har vært stillegående og relativt lite spennende. 

Kanskje en liten oppsummereing av sommeren hadde vært noe.Har ikke blogget siden april og mye har skjedd siden sist naturligvis. Det største og kanksje aller beste er at jeg omsider er utdannet barnehagelærer! Skriveprosessen på bacheloroppgaven gikk bra og kjente aldri på den følelsen av å ha lyst til å gi opp.Naturligvis hadde jeg dager der skrivingen var på bånd,men det gikk over når jeg fikk  pauser. Glad jeg tok bacheloren seriøst og staret tidlig..Brukte litt over en og en halv mnd. på den. Skrev regelmessig og ga meg selv fri dager i mellom,der jeg ikke tenkte på oppgaven. Tenker at det hjalp på motivasjonen og kvaliteten på arbeidet. 

Veilederen min var Karen,min favoritt lærer gjennom hele studieløpet. Hun var også kontaktlærer for klassen  en periode. Var heldig som fikk råd og tips fra henne under skrivingen. Trur hennes hjelp hadde mye å si for skrivingen og kvaliteten på oppgaven. Ikke minst for min motivasjon for oppgaven. Tema for oppgaven var mobbing,noe som jeg har mye erfaring med i og med at jeg selv var mobbeoffer på barneskolen og delvis ungdomsskolen. Jeg visste jeg gjorde et godt valg av tema for oppgaven.


Tenk at jeg fikk en en A på bacheloroppgaven! Det må uten tvil være mitt største og stolteste øyeblikk dette året. Gikk ut av Nord Universitet med stil.


lørdag 23. april 2016

Siden sist

Så var man på tampen av april måned..Dagene har gått utrolig fort siden jeg fullførte min siste eksamen den 18.mars. Siden da har jeg kun hatt bacheloren å fokusere på. Men kan ikke si jeg har vært noe effektiv i skrivingen. Viljestyrken og motivasjonen har tatt ferie,dermed kommer jeg liksom aldri helt i gang med skrivingen. Nå ligger jeg på 2/20 sider..Så er evig lenge til jeg er ferdig! Det stresser meg.

Eksamenene dette semestret gikk kjempe bra. Fikk B på både den muntlige og skriftlige eksamen. Det hadde jeg aldri forventet. Så det er tydelig jeg kan mer enn jeg aner..og det er jo kjempe bra. Er veldig stolt av meg selv på grunn av det. Håper jeg blir like positivt overrasket av bacheloren.

No har jeg bare noen uker igjen før jeg skal flytte fra Levanger..Men har enda ikke bestemt hvor,eller hva jeg skal gjøre..Det er en stor avgjørelse å ta. Det blir skummelt og spennede å skulle starte på ett nytt kapittel. Syns i grunn dette siste semestret på Nord univeristet har gått utrolig fort..Føles ikke så lenge siden man var i januar måned..Men det kan vel komme av at det skal skjedd så mye på skolen..Praksisen jeg hadde fra slutten av januar og utover hele februar,var ganske hektisk..Dermed var mye av fokuset mitt på det. Før og i mellom praksisdager hadde vi undervisning. To uker etter praksis hadde vi den første eksamen..Så ting har på en måte gått i ett.

April måned har gått stille og lydløst for seg..Dagene har vært relativt like. I begynnelsen av måneden var jeg en uke i Tromsø. Ble ikke å dra til Nord-Lenagen slik jeg hadde håpet. Men får ser om jeg får tatt en tur nå i sommer. Ellers var jeg for det meste hjemme hos mamma. Besøkte pappa og Elisabeth første dagen og to dager før æ reise hjem igjen. Det var trivelig å treffe dem igjen. Fikk også Nancykofta tante Karin stikket til meg å vinter <3 Den satt helt pefekt. Snakket med mamma,shoppet på Jekta og besøkte veninna mi K andre dagen jeg var i Tromsø. Det var naturligvis fint å treffe henne igjen.