En (bom)tur til Vaggasvatnet

På onsdagen som nettopp var, håpet jeg på å endelig skulle få se Vaggasvatnet i all sin prakt. Vannet ligger innerst inne i Norslenangsbotn, man går på sti langs Vaggaselva. Pappa førte meg innover med båt, det sparte meg for en timers gåing. Det var vindstille, sol og perfekt temperatur til å ta en langtur.

Gikk av i fjæra med familiehytten vår. Her kan man se inn mot Vaggasaksla og Vaggastindan, vannet ligger opp på Vaggasaksla.

Her hadde jeg passert familiehytten, fortsatte å følge stien i retning Vaggaselva. Det var en del myr i dette området før jeg kom til tørr skog. På bildet ser man familiehytten og utsikten utover mot Nord-Lenangen.

Det skal være ca. 6 km å gå fra vår familiehytte til Vaggashytta.

Vaggaselva har mange små utstikkere, små elver man må over. På en av bruene lå denne store og nydelige øyenstikkeren. Har aldri sett en slik øyenstikker før, kun mindre arter i brunt eller svart. 

Googlet meg frem til at det kan være en Fjellibelle Aeshna caeruela, ut fra beskrivelsen forekommer den mest på fjellet, trives mest nært næringsfattige sure vann. Den soler seg ofte, den går fra å være stålgrå tidlig på morgenen og får den fine turkise fargen når den har blitt varmet opp av sola. Den skal ikke være spesielt sky, noe jeg erfarte, den satt helt i still slik at jeg fikk dette fine bildet. 

Et vakkert skue. Vannet i Vaggaselva er brevann som renner fra Austre Vaggasblåisen, ned til Vaggasvatnet før den ender i Straumen.  Det skal være mulig å gå opp til isbreen, det håper jeg å få til en gang.

Vaggaselva får den fine grønnfargen av oppmalt bergartsfragmenter som blander seg med vannet og legger seg på bunnen av elven.

Det var mye rein å se, men de var et lite stykke unna. 

Begynner snart å nærme meg Vaggashytta som ligger et lite stykke nedfor Vaggasaksla. Som man kan se på bildet, er elva er stor og stri, mye krefter i sving. Det hadde regnet noen dager i forveien som gjorde elva striere. 

Fant masse deilige blåbær, de var store og saftige. Blåbæra jeg plukket på Kobbeneset utfor der pappa bor kunne nesten ikke sammenlignes. Kanskje blåbæra har bedre forhold nært vann og elver, enn som på tørr skogslyng? Blåbæra minner meg om den man kan plukke like ved Nerdammen på Kvaløya.

Skuffelsen var stor når det viste seg at bruen man må over, var i stykker. Man må over på venstre siden for elva for å kunne komme direkte til Vaggasvatnet. Broen hadde visst vært ødelagt i to- tre år allerede. 

Tenkte at jeg ikke hadde tenkt å gi meg med det første, så passerte broen og gikk lenger opp i retning mot Vaggasaksla. Ut fra det jeg så var konklusjon at jeg neppe kom til å klare å krysse elven der heller ettersom den var dypere og sterkere der.

Gikk derfor ca. 1 km nedover igjen og forbi den ødelagte brua for å se om det var områder der man kunne krysse elva uten å bli alt for våt. Men den gang ei. 

Fornuften koblet ut og staheten intensifierte seg det øyeblikket da jeg bestemte meg for å krysse elva. Gikk uti på et sted der det ikke var for dypt eller sterk vannstrøm, oppvåkningen kom opp når jeg sto der med iskaldt brevann opp til knærne. Måtte bare innse at jeg ikke kom meg over elva i denne omgang. 

Skuffelsen er stor når man har satt seg et mål og nesten er nær med å nå det, for å så måtte gi opp. Fort gjort å ty til desperate tiltak for å få det som man vil, men til syvende og sist er det naturkreftene som bestemmer.

Det var bom stopp for meg ved den røde markøren. Den lyseblå linjen er Vaggaselva og den blå markøren er Vaggashytta. Som man kan se er det ikke veldig langt unna Vaggasvatnet.

Begynte på tilbaketuren med sko så tunge som stein ettersom de var gjennomvåte, kjente i tillegg at jeg begynte å bli sliten. Hadde brukt mye tid og energi bare på å finne et sted å kunne komme over elva. 

Svelget skuffelsen og konkluderte med at turen likevel hadde vært kjempefin selv om alt ikke gikk etter plan og at jeg ikke nådde målet. 

Fikk gnagsår på begge hælene så fort skoene ble våte, de er helt nye og dette var min første langtur der de var i bruk. Tok de av etter en stund og gikk så rundt 1 km barbeint nedover, endte opp med mange små sår på nederst på leggene og under føttene, i tillegg til gnagsårene.

Men merket ikke mye til de sårene der og da, hadde jo dette nydelige skuet på tur ned. Nå begynte det å gå mot kveld og solen gikk sakte men sikkert bak fjellet.

Dette var litt av en opplevelse! Håper på at det snart settes opp en ny bru slik at folk kan ta turen hit, jeg vil uten tvil ta turen på nytt.

Det er mulig å gå til vannet nå også, men da må man gå i land til venstre for elven og ikke til høyre slik som jeg gjorde. Nå vet jeg heller ikke hvordan gå - forholdene er på denne siden av elven. Har man vadesko - og tøy, går det også fint ant å krysse elven fra høyresiden.

Tenkte det var på tide å live opp bloggen igjen, hadde ingen planer om å ta noen pause men sånn ble det. De to siste innleggene mine var akkurat ikke av den positive arten, det var ikke en sånn start jeg ville ha for bloggen i 2022. 

Fullførte vårsemestret med helt greie karakterer, midt på treet. Det var tidvis mye arbeid med arbeidskravene og eksamenene, men jeg kom i mål. Tok sommerferie tidlig,16. mai. Jeg jobbet også litt i en barnehage i nærområdet mitt nå i vår, det var kjempekoselig. Hadde ikke jobbet i barnehage siden 2017 så det var litt rart å sette foten i en barnehage etter så mange år. Det er mye lyd og aktivitet så det tar litt tid å omstille seg miljøet, ellers var det som sagt veldig koselig.

Befinner meg i Nord-Lenangen i skrivende stund, reiser hjem til byen i morgen ettersom jeg begynner på mitt tredje og siste år på UiT nå til uka.

Har allerede sett over arbeidskravene og pensumet i de to emnene jeg skal ta i høst, det ser ut til å bli mye arbeid! Har seks arbeidskrav, der av fire under emnet MDV- 1004 databaser, søkemotorer og datamodellering. Skjønner ikke så mye av oppgavene akkurat nå, men må tro og håpe at det skal bli mer forståelig etter hvert. Vi har den samme læreren vi hadde i vår,  i emnet MDV-1201 Dokumentorganisering og gjenfinning. Syns han er veldig tydelig, legger ut gode beskrivelser og forklaringer på video og Powerpoint. Så dette må gå bra!

Tenker jeg vil fortelle litt hva jeg har bedrevet med denne sommeren gjennom flere innlegg, men dem kommer neppe i kronologisk rekkefølge. 

Starter med noen bilder tatt de siste dagene her i Lenangen. Den første dagen regnet det store deler av dagen, da passet det fint med en bærtur. Det er noe eget med skogen på bygda, en helt annen stemning enn den som er i byen. Man treffer sjeldent på en levende sjel i skogene på bygda. 

Høsten begynner sånn smått å komme til syne, kjennes også på luften og temperaturen. Egentlig har hele august vært ganske kjølig og våt.

En artig soppvekst, kom over flere lignende typer.

Fant etter hvert en del blåbær, de var litt små av vekst. Fant også mye tyttebær og krøkebær. Dessverre gikk jeg glipp av multebærsesongen i år. Multa kom litt tidligere i år enn i fjor, så nå fant jeg kun litt overmodne bær og det er ikke spiselig. 

Planen var at jeg endelig skulle gå til Vaggasvatnet som ligger innerst i Nordlenangsbotn. Men det gikk ikke helt etter plan, skriver mer om turen i et eget innlegg. 

Her er et bilde av Vaggasvatnet som jeg har lånt, link finnes i bildet. Det ser jo bare helt magisk ut! 

Foto: Bubo Scandiacus.

Dagen etter turen var jeg fremdeles litt øm i beinene, hadde i tillegg fått noen gnagsår ettersom jeg har nye tursko som må gås inn. Det ble en enkel tur til Skjeivåg der jeg bare koste meg i sola og nøyt roen og stillheten. Traff på mange turister, både norske, tyske og franske som skulle til Lyngstuva.

Turister var ikke de eneste jeg møtte på, fikk uventet selskap, ca. 40 talls med geiter som fulgte etter meg. 

Kunne heller ikke stoppe opp for lenge av gangen ettersom de tygde på alt de kom bort i.

De fantes ikke beskjedne.

Kjempesøte kosegeiter 💚

Ellers har dagene her vært rolig, kanskje like greit ettersom det ser ut til å bli en tidvis hektisk høst med tanke på studiet.