Hjelpes tiden går fort...Det nærmer seg snart deadline for arbeidskravene som må godkjennes før eksamen. Neste uke skal to muntlige arbeidskrav presenteres og et skriftlig refleksjonsnotat leveres inn. Har også to andre arbeidskrav å få unna før uke 45. Kjenner det snevrer seg inn, presset blir større.

For å ikke snakke om eksamen, skal vi skrive en semesteroppgave på ti sider som skal inn 10.12. Denne er årets siste eksamen, man kan også levere tidligere. Denne må jeg ha kommet godt i gang med innen 30.11, så ta finpussen av oppgaven før den skal inn den 10.12 siden jeg har de andre eksamenene mitt oppi skrivingen. Den første eksamen er en muntlig eksamen som skal gjennomføres om knapt en måned. Så har vi fra 30.11 en ukers hjemmeeksamen på ti sider, denne skal inn 07.12. 

Så man kan trygt si jeg får kjørt hodet de kommende ukene. Eksamenstiden i fjor var tøff, det vil jeg helst unngå i år. Så jeg skal prøve å ikke over komplisere ting, tenker for tungvint når jeg jobber med fagtekster. Det gjør meg tilslutt stresset og oppkavet, da blir det iallfall vanskelig å gjøre et godt arbeid. Har litt prestasjonsangst, redd for at det jeg gjør ikke skal være bra nok og at jeg får negative tilbakemeldinger fra foreleserne. 

Men om det ikke skulle gå rette veien er det ikke verdens undergang. Et arbeidskrav er bare et arbeidskrav, det samme med eksamen. Livet går uansett videre. 

September og oktober har vært veldig bra måneder for meg, men fotografering har det vært lite av. Har fra før blogget og lagt ut litt bilder fra september og oktober. 

Egentlig føles det godt å slippe det "presset" med å dokumentere alt, slik jeg gjorde før. Sannsynligvis fordi jeg hadde en Instagram konto der jeg prøve å bevise andre at jeg levde et spennende liv... Heldigvis har jeg slettet kontoen der, kjenner ingen savn. Her er noen lyspunkt fra den siste måneden som ble dokumentert: 

Den 25.09 hadde jeg bursdag og i anledning dagen bakte jeg sjokoladekake. Denne er ordentlig saftig og god på smak, jeg opplever den ikke for søt heller. Oppskrift her. Gjorde ellers ikke noe stort ut av dagen, spiste kun en bedre middag. Dagen etter var jeg hos mamma, vi spiste fårikål så fikk jeg noen gaver. 

Klokken 16.00 på dagen min, ble jo også Norge gjenåpnet etter korona. Så det er en flott gave vi alle fikk!

Fikk laken og penger av min mor, kjøpte denne parfymen for noen av pengene. Av broren min fikk jeg et tursett med grillspyd, tollekniv, øks, sammenleggbar sag og korketrekker. Pappa overførte penger. Velig praktiske og kjekke gaver! 

Noen dager senere dro studiet på ekskursjon til Storsteinnes der vi besøkte Balsfjord folkebibliotek. Bussturen begge veiene avslappende og fin,  høsten viste seg fra sin beste side denne dagen. Liker å kjøre lange turer, bare se ut vinduet med musikk på ørene.

I midten av oktober var Hanna og jeg en tur på  Selfie, de har så gode kaker der! Så er interiøret noe for seg selv. Anbefaler den som kan å ta en tur dit. 

Foto: Hanna P.

Noen dager senere ble jeg invitert med på en spontan båltur. 

Dette var i helgen, snøen har kommet og vi har minusgrader. Dagene med dagslys blir kortere og om få dager er det på tide å stille klokken mot vintertid.  Jeg er ikke klar for mørketiden... Men man får ta det man får.

Aurora Borealis

Hadde tidligere i oktober en kjempefin tur opp til fjellheisen. Det var vinterlig, den første snøen hadde lagt seg på fjelltoppene og tiltross for at kvelden var ung, begynte det å bli mørkt. Måtte ha hodelykt eller så hadde jeg ikke sett hvor jeg hadde gått.

Siste etappe av Sherpatrappa. Snøen hadde lagt seg og trappetrinnene var glatte.

Utsikten fra fjellheisen, utrolig vakkert. Gikk rundt og tok litt bilder, etter hvert stakk jeg inn på kafeen og tok en kakao med krem. Ble sittende der en stund å nyte utsikten. 

Etter hvert kom Daniel opp til fjellheisen, vi hadde avtalt å treffes her. Han hadde med seg mint te og kamerautstyr, godt forberedt med andre ord. Denne kvelden var det helt klart, man kunne se stjernene ekstra godt og etter hvert kom også nordlyset. 

Foto: Daniel T.

Nordlysaktiviteten tok seg opp, det danset over himmelen. Tenkte der å da hvor heldig vi er som bare kan ta turen opp til fjellheisen eller bare se opp får å oppleve dette, mens andre må reise langt eller krysse jorda. Det var spektakulært. Daniel og jeg drakk te mens vi betraktet nordlyset og stjernene. Daniel hadde en kjekk APP  "Startracker" som gjør at man kan finne planeter, stjerne og stjernebilder. 

 Foto: Daniel T.

Foto: Daniel T.

Foto: Daniel T.

Timene går fort i godt selskap, ble på fjellheisen i rundt fire timer. Jeg kjenner ikke Daniel, likevel hadde vi mye å snakke om. Han fotograferer mye og er som meg, glad i å ferdes i naturen.

Det sies at fremmede er venner man ikke har møtt. Og det kan jo stemme (selv om det ikke alltid er sant). Jeg har mest gode erfaringer når det kommer til spontane avtaler med fremmed folk, syns det er artig, for alle har noe bra og nytt å tilføye mitt liv.

Foto: Daniel T.

 For en magisk kveld!

I øyeblikk viser høsten seg på sitt beste

… og da er den uslåelig vakker. Ikke bare regnvått, nakent, mørkt og vindfullt (som hører årstiden til). I ettermiddag var et slikt øyeblikk, der høsten viste seg fra alle sine beste sider. Fargesprakende, kontrastfylt, en dempet sol og lun stemning. Var ganske varmt ute til oktober å være (15 grader), litt kjølig vind, så det var bra jeg gikk for dunjakken. Høsten er for meg den nest beste årstiden, etter sommeren. Hver årstid har sin særegne skjønnet. Men når det kommer til farger, lukter, lys og stemning syns jeg høsten kommer best ut. Naturen er på sitt vakreste nå, en fryd for mine sanser 💛… Når solen hadde gått ned bak fjellene, ble himmelen rosa.

Gikk fra Telegrafbukta til Vangberg, det var som du kan se utrolig flott. Det var som å vandre i et kunstverk.