Jeg skulle lagt meg for lenge siden. Er jeg så fornuftig? Nei. Det har seg slik at jeg får flere innfall om natta. Blir mer motivert til å gjøre det ene og det andre, blir mer kreativ. Jeg kan bli liggende å tenke på alt og ingenting. Ikke det at jeg ikke har nok å tenke på, på dagtid. Det er vel bare det at tankene blir mer forsterket på natta. Tankene kommer når jeg ligger med hodet på puten og har lagt bort alle dingser som tar oppmerksomheten min. Det er ganske fint å bare ligge helt i ro og vie all oppmerksomhet til det indre livet. Mens jeg ligger her, farer det mange forskjellige tanker gjennom hodet. Jeg tenker på hvordan livet mitt har endret seg etter at internett ble en del av livet mitt og hvordan det påvirker livet mitt i dag.
Internett er et fantastisk redskap, bare man vet å bruke det med måte.
Det er informasjon, tjenester, underholdning og mye mer til. Har man en smart telefon kan man kan
være tilgjengelig hvor - og når som helst, hele tiden. Må innrømme at jeg bruker i overkant mye tid internett, enten på smart telefon eller PC. Det blitt en avhengighet. Det som en gang var en bevisst handling, er nå en automatisert vane. Jeg scroller meg opp og ned på uten noen mål eller mening. Kan for eksempel sjekke Instagram flere ganger i timen selv om jeg vet at det ikke vil være noe nytt der. På PC'n veksler jeg mellom forskjellige faner - Ser litt på Youtube, setter den på pause. Er innom forskjellige blogger og leser de, sånn frem og tilbake. Det blir mye multitasking daglig, finner ikke roen til å fokusere på en ting lenge om gangen. Her om dagen måtte jeg innstille meg selv på å se en hel film på to timer, uten å la meg distrahere av andre ting underveis.
Jeg har vel egentlig alltid vært en ettersleper når det kommer til mobil, kjøpte min første smarttelefon i 2015. Det var som en ny verden som åpenbarte seg i hendene mine. Nå trengte jeg plutselig ikke å gå på PC'n om jeg f.eks. trengte en oppskrift eller annen informasjon. Kunne sitte på en fjelltopp og sjekke Facebook. Trengte ikke logge meg inn på nettbaken på pc'n og bruke kodebrikke som leste av bankkortet. Sjekking av nettbank, betaling av regninger og overføring av penger har aldri vært enklere etter at jeg for noen år tilbake lastet ned nettbank - og Vipps appen. Jeg har tilgang på uendelige mengder med musikk gjennom Spotify appen, jeg trenger ikke sette meg forran PC'n for å lytte til musikk slik som før. Det er stort sett bare fordeler med å ha smart telefon.
Smart telefon har for meg blitt en
tidstyv, ikke
minst tar det fokuset mitt bort fra andre viktigere ting. Jeg kjenner på
en type
stress som jeg ikke kjente på før når jeg for eksempel hadde min gamle
mobiltelefon som hadde taster. Den hadde det aller nødvendigste. Man
kunne ringe, sende SMS og MMS. Det var kamera på telefonen, men den var
dårlig. Jeg savner simplisiteten. For selv om smart telefoner har ubegrenset med fordeler, er det bakdeler.
Som nevnt må jeg gå inn for å ikke la meg distrahere av andre ting mens jeg ser en film. Det å sitte ned å lese en bok var ikke et problem før. Nå har jeg ikke tålmodighet, det går for langsomt. Jeg er fan av multitasking - gjøre flere ting på en gang og at det helst skal gå fort. Jeg savner å ha den roen og konsentrasjonen over meg til å lese bøker, gjøre aktiviteter over tid. Være utilgjengelig og være komfortabel med det.
Det jeg savner mest er den kontakten som var mellom folk før smart telefonen dukket opp. Da man gav hverandre sin fulle oppmerksomhet og så hverandre inn i øynene når man snakket. Den gang var det ikke noe problem, for da hadde man ikke smart telefonen å konkurrere mot.
Jeg kan lett dra frem telefonen i sosiale settinger uten å tenke meg om, men jeg har blitt mer bevisst på det. Telefonen kan fint ligge i vesken eller utenfor synsvidde. Det at folk uten videre drar frem telefonen midt under en samtale tenker jeg bare er ren automatikk og ikke for å være respektløs. Likevel kan det oppfattes respektløst.
Det er irriterende når den man prøver å føre en samtale med ikke følger med, fordi hen er mer opptatt av å scrolle. Eller som til stadighet avbryter samtalen for å ta telefonen. Det skaper avstand, for det bare gir et inntrykk av at man er mindre viktig, eller ikke interessant nok til å få den personens fulle oppmerksomhet. Det kan oppleves sårende når man har avtalt å tilbringe tid med noen, så bare sitter de på mobilen og prater med alle andre enn deg. Man er ikke akkurat en attraktiv samtalepartner med en slik oppførsel. Dette har sikkert de fleste opplevd og sikkert også kjent på hvor irriterende det kan være.
Det er irriterende når den man prøver å føre en samtale med ikke følger med, fordi hen er mer opptatt av å scrolle. Eller som til stadighet avbryter samtalen for å ta telefonen. Det skaper avstand, for det bare gir et inntrykk av at man er mindre viktig, eller ikke interessant nok til å få den personens fulle oppmerksomhet. Det kan oppleves sårende når man har avtalt å tilbringe tid med noen, så bare sitter de på mobilen og prater med alle andre enn deg. Man er ikke akkurat en attraktiv samtalepartner med en slik oppførsel. Dette har sikkert de fleste opplevd og sikkert også kjent på hvor irriterende det kan være.
Det er nok dette som er den største bakdelen med smart telefoner - at det skaper avstand mellom mennesker. Akkurat dette gir meg mer lyst til å nedgradere til en telefon med taster når smart telefonen min tar kvelden. Da blir det enklere å ta tilbake alt det jeg mistet - roen, konsentrasjonen, tilgjengeligheten. Evnen til å gi all min oppmerksomhet til mine medmennesker - virkelig SE de.
Om jeg går inn for å skaffe meg en taste telefon, mister jeg også alle fordelene med smart telefonen. Kan jeg være foruten dem? For de er gode å ha og forenkler noen aspekter ved livet mitt. Kanskje jeg heller burde finne en balanse når det kommer til bruken, bli mer bevisst på hvordan jeg bruker den og droppe det unødige overforbruket. Ta en internett detox og ha mobil fri soner, som når jeg for eksempel er sammen med folk. Mulighetene er mange.
