torsdag 29. august 2019

Finnlandsfjellet (422 moh.)

Det går mot slutten på august måned, sommeren gikk fort unna. Naturen viser sikre tegn på at høsten har kommet. Likevel har vi hatt noen varme dager i august, som dagen i dag. Det var 19 klamme varmegrader. Været var som så, en smule ustabilt. Hadde håpet på en solskinnsdag da jeg kvelden før hadde bestemt meg for å ta denne turen opp Finnlandsfjellet. Dette var min første tur opp hit.

Tok bussen til Storelva og gikk av ved snuplassen der. Man passerer Storelva vgs og en fotballbane før man kommer til veien ved byggefeltet på Øvre Storvoll. Her i fra gikk jeg etter en sti som går opp gjennom skogen til man er på Akselkollen. Akselkollen ligger på Finnlandsfjellets sørvestlige hjørne. 

Trengte ikke gå langt opp for å få en fin utiskt. Storelva ligger rett nedenfor, Åsland lenger bort til høyre, Håkøybotn helt opp til høyre, Håkøya oppe til venstre.


På vei opp fant jeg masse blåbær, brukte litt tid på å plukke før jeg fortsatte turen oppover. Måtte slutte av med plukkingen før jeg egentlig hadde lyst siden det allerede var sent på ettermiddag og jeg ikke visste hvor lang tid jeg ville bruke på turen før det ble mørkt.

Ved den første varden jeg kom over. Nå var jeg halveis oppe ved Akselkollen. Utiskt over Tromsøya og Tromsdalstinden som ligger til venstre. Håkøya til høyre og lengst bak  oppe til høyre ligger Balsfjorden.



Utsikt ned til Kaldfjorden. Det var litt tåkete, derfor vanskelig å få klare bilder.



Oppe på Akselkollen. Finnlandsfjellet bak.



På Akselkollen finnes det en levegg av steiner, det er bålplass inni.


På Toppen av Finnlandsfjellet er det større sletter av lyng og stein, som er lett å gå på. Det er også noe myr og noen små elver.



Ved den største varden jeg kom over, på toppen av Finnlandsfjellet.  


Varden fra en annen vinkel. Her i fra ser man Tromsøya og store deler av fastlandet. 


Fortsatte å gå i retning mot Kvaløysletta. I bakgrunnen til venstre kan man skimte Hamna og Nordspissen. Bodde i Hamna fra 1996 til 2008. Vokste opp der og hadde en flott utsikt til Finnlandsfjellet. Bak tromsøya, på fastlandet kan man se Kroken.


Kom etterhvert til et lite hjerteformet vann, like ved ligger det en varde. Der i fra har man god utsikt over Kvaløysletta og Tromsøya. Trodde det skulle gå en sti ned her, skjønte at jeg måtte ha gått for langt. Nå begynte det å bli mørkt, ble litt stresset for at jeg ikke skulle nå meg ned i tide. Skummelt å gå på fjellet uten sikt.


Trengte heldigvis ikke gå langt tilbake før jeg fant stien som fører ned til Kvaløysletta. Like ved stien ned, er det en varde med postkasse. Skrev i turboken, som jeg gjør der det finnes en bok.



Turen ned fra Finnlandsfjellet til jeg var nede på denne veien, gikk fort. Fulgte veien til jeg var nede på hovedveien der bussterminalen på Kvaløysletta ligger. Var ordentlig godsliten. Turen ble kjempeflott.


lørdag 24. august 2019

I en tankefull tid

Tok meg en spasertur like før midnatt. Det gjør seg å få luftet hodet og rørt på kroppen. Må innrømme jeg ikke har gått noen turer siden jeg kom hjem fra Lyngen. Har bare ikke følt for det, det kommer seg som regel etterhvert. Det er mørkt de første timene av natta. Nå som gatelysene er på er det ekstra stemningsfullt. Traff ikke på en levende sjel mens jeg gikk. Var bare skyggene som rørte seg på veiene.


Mens jeg gikk hadde jeg musikk på ørene, det hender jeg har det. Som regel bruker jeg turene til å hvile ørene da jeg som oftest har musikk på hjemme. Har hørt en del på det nyeste albumet til Highasakite de siste tiden, spesielt disse:  "Too early" og "Stick with you". Syns også denne låten av Highasakite er bra: "Golden ticket" Dette er en liten del av det jeg har lyttet på den siste tiden. Oppdager stadig ny musikk og legge min elsk på. Har lett for å falle for rolige nesten litt drømmeaktige låter, slik som de to førstnevnte sangene av Highasakite. Disse to  hadde jeg på repeat mens jeg gikk, kjenner det er godt å høre på de akkurat nå. Ligger mye følelser der. Selv er jeg inne i en tankefull tid.


Vil påstå at jeg føler meg bra, iallfall mesteparten av tiden. Har mindretall av tunge eller dårlige dager. Det går litt opp og ned, som det gjør hos de fleste. Likevell føler jeg at noe mangler. Tanken som ofte har streifet meg dette året er at jeg trenger noe nytt. Dette har jeg begynt å kjenne på etter å ha gått i den samme tralten i lengere tid. Det er som jeg har våknet opp i løpet av de siste månedene. Har innsett at jeg ikke er helt fornøyd med hvordan jeg lever livet. Trenger endringer. Det er mye som er fint med livet mitt nå, likevel er det forbedringspotensial.


Det jeg sikter til da, er en jobb som jeg kan trives med og utvikle meg i. Trenger å føle at jeg er til nytte og i en del av et fellesskap. Tror det har ville gjort meg godt å få litt mer struktur i hverdagen, enn det jeg har nå. Hadde også trengt noen flere interesser for å få nye impulser og prøve ut nye ting. Min erfaring er at det er enklere å komme i kontakt med folk om man treffes jevnlig og deler opplevelser sammen. Syns det har blitt vanskeligere å få venner i voksen alder, noe som kan komme av at folk har nok med egne liv. Det er ikke alle som har tid til å etablere nye vennskap.

Jeg har i alle år hatt de samme vennene. Vi har holdt sammen i over et tiår allerede, mens andre venner har kommet og gått ut av livet mitt. Det er naturlig, det er ikke alle vennskap som er av samme kvalitet. Noen vennskap har dermed kortere levetid. Dette med vennskap er litt sårt for meg for det er folk som betyr mye for meg, eller som har hatt ulike grader av betydning for meg. Man forandrer seg mye på årene som går, man tar ulike retninger i livet. Tiden går og plutselig er man kanskje ikke lenger på samme bølgelengde. Det skjer så langsomt at man ikke merker det med det samme. De gode vennskapene som man trodde man aldri skulle miste, har blitt offer for tidens tann.


 Jeg vet at det ikke er gitt at de samme vennskapene varer hele livet, det skal godt gjøres med tanke på alt som skjer gjennom et liv. Det hadde vært fint med noen nye venner, som kan tilføre noe friskt og nytt inn i livet mitt. Kanskje jeg kan tilføre noe nytt inn i deres liv. Tenker det bare er sunt å få noen nye mennesker inn i livet, en gang i blant. Jeg tenker at man også burde ta vare på de vennskapene man har, så lenge man har glede av å være i hverandres selskap. Mens andre ganger er det nødvendig å avslutte vennskap med folk som ikke lenger tilfører noe positivt inn i livet.

I løpet av dette året har jeg tatt noen små steg ut av den tilværelsen jeg har levd i de siste årene. Det går litt frem og tilbake. Bare det å gå på spillkveld en gang i uken for å treffe andre folk, gjør meg godt. Det er veldig hyggelig å treffe folk og prate om løst og fast. Når man har møttes et par gang, går samtalen mer i flyt. For noen er dette kanskje ikke noe spesielt, men for meg som alltid har hatt det samme lille knippe med venner og ellers liten omganskrets, er det stort. 


Nå har jeg bare uker igjen av 20-årene før jeg entrer 30-årene. Nedtellingen starter (med en måned) fra den 25.08. Årene har gått så fort, de slakker neppe opp. 20-årene har gitt meg en god dose av godt og vondt. Nå som ting ligger på avstand, er jeg glad for all den livserfaringen jeg har fått. Jeg er mer tilfreds med meg selv nå enn det jeg noen sinne har vært, for uten om tidlig barndom da jeg var bekymringsløs og mindre selvbevisst. Kanskje det bare blir bedre med årene.  Håper 30-årene blir de årene jeg kan utfolde meg mer i livet og bare strekke meg oppover. Bli en bedre utgave av den jeg er nå.

søndag 18. august 2019

Den siste tiden + Hverdagslykke

Det har alt gått over en uke siden sist, dagene går så fort at bloggen ligger litt i fortid. Dagene som har vært, har inneholdt mange gode ting. 

Det ble en tur opp Rundfjellet. Rundfjellet strekker seg langt og har flere små topper som er markert med varder. Den høyeste toppen på fjellet er 768 moh. Jeg stoppet ved den andre varden, her er høyden på 686 moh. Har ikke vært på det høyeste punktet da det er et stykke å gå og ganske steinete. Ellers ble turen min ble veldig flott. Dette ble årets første tur opp hit, og mye muligens den siste. Prøver å få til en tur opp hit minst en gang i året.

Man passerer Himmelsteinen man før man går opp Rundfjellet.


Den nydelige utsikten over Nord-Lenangen, sett fra første varde.


Ved andre varde. Tror det skal være to varder til lenger innover på Rundfjellet som jeg ikke har vært med. Får ha det som et mål å gå dit en sommer.


Det ble en til tur til Lyngstuva. Denne gangen gikk jeg alene. Gikk ikke til fyret, men opp den lille toppen (99 moh.) som man må rundt for å komme til fyret. Der i fra ser man ned på fyret. Denne dagen var det litt skyet og en del vind. Likevel fint å gå. Det var stillt og fredelig, som det alltid er.


Hadde en flott tur til Lenangsnesset. 



Så ble det en tur til Lyngseidet sammen med min kjære tante. Det er godt å være i hennes selskap, vi har alltid mye å snakke om når vi treffes. Vi har den gode samtalen oss i mellom, preget av gjennsidig åpenhet og velvilje. Det er ikke mange mennsker jeg føler jeg klaffer så godt med. Det føles bare veldig bra å være meg, sammen med henne. Var noen dager senere på besøk hos henne og onkelen min. Det et ble en trivelig kveld med mimring og annen prat. Så lagde tante K gode vafler servert med nyplukkede bær og annet godt pålegg.


Gikk en tur gjennom kirkeparken på Lyngseidet. Parken har fått seg et godt løft de siste årene.


Syns broen ble så fin etter opprustningen. Gelendrene består av omriss fra hendene til lokale barn.  



Lyngen kirke.



Det har også blitt besøk til andre tanter og onkler. De besøker jeg alltid når jeg er i Lenangen, er ikke det samme om jeg ikke besøker de. Jeg setter pris på den tiden jeg deler med de. En dag var vi  samlet hos min pappas ene bror og hans kone - min tante og onkel. De som var der var pappa, to av hans søstre i tilegg til deres menn. Så fikk jeg også møtt søskenbarn og en tremenning jeg ser alt for sjeldent. Tremnenningen min hadde jeg ikke truffet på mange år. Det var nydelig mat og god stemning.

Så ble det noen multebærturer i år. I fjor gikk jeg glipp av den. Nå er det tid for blåbær og snart er tyttebæra moden for plukking. Jeg tenker jeg skal på blåbærtur i byen. Har en flott skog like utfor nabolaget mitt. Fant jeg en del bær der i fjor.


Som det nattemenneske jeg er, ble det noen turer ut på kveldstid. Nå hadde solen begynt å gå ned tidligere for hver dag og det kunne bli kjølig enkelte kvelder. Da var det godt å komme inn i varmen og drikke varm Chai Latte.


Det ble et flott opphold med mange fine turer, delte mange gode øyeblikk sammen med fine mennesker. Da kan det neppe bli bedre for min del, mye hverdagslykke 💛 Håper på å få til en til tur i høst før snøen kommer. Turer i fargesprakende natur på bygda er så fint. 

Nå har jeg vært i byen i noen dager alt. Skal pønske ut hva jeg kunne tenke meg å gjøre den nærmeste tiden.

lørdag 10. august 2019

Spontantur opp Lassofjellet (414 moh.)

Våknet opp til en dag uten noen planer. Følte at jeg heller ikke bare kunne la den fine dagen gå i fra meg. Så da pakket jeg sekken og dro til Galtelva. Her gikk jeg opp på høyre side, fulgte stien som fører opp langs siden på Lassofjellet. Ble noen korte pauser oppover, det var ganske varmt. Det er passelig bratt stigning oppover.


Endelig oppe. Hæsafjellet ligger til høyre. Bak kan man skimte toppen av Russelvfjellet. Man ser utover Russelva. Fugløya ligger midt ute i havet. Vannøya ligger øverst til venstre og litt av Mo på Langårdstranda nede til venstre. Nydelig utsikt med andre ord.


Høstlige farger på fjellet.


Kom over disse steinene som det var risset inn initialer og datoer på. Så ikke disse på den første turen jeg hadde opp hit i fjor. På første stein står det : S.J 4/8 - 46. Den andre steinen: M.E.J 3/8 - 69. Det er altså 73 og 50 år siden noen risset skriftene i steinene. Lurer på om intrissene virkelig er fra den tid, og hva som er meningen bak dem. Kanskje det er til minne om noen, eller kanskje så enkelt som at to turgåere har risset inn sine initialer og dato for turen de hadde, med 23 års mellomrom.
 


Den lille varden på Lassofjellet til høyre på midten. Hæsafjellet til venstre, Lillegalten bak til høyre.


Fin utsikt ned til bygda i Nord-Lenangen. Storvoll ligger på andre siden av Straumen. Rett under Lassofjellet fra venstre ligger Straumsneset, Mettun og Andersnes. Broen knytter bygda sammen.


Ble sittende her en god stund. Nyte utsikten og la tankene fare. Hadde musikk på ørene. Har blitt sjeldnere at jeg tar musikken med meg på tur. Denne gang var det ganske fint 😌 

Turen ned gikk fort. Stoppet av og til for å trekke inn den herlige lukten av solvarmt lyng. Det er noen busker som også lukter så himla godt. Skulle vært mulig å samle duften på en liten flakong og bruke den som parfyme 💚 Det hadde begynt å bli litt sent på kvleden når jeg var nede. Nå om kveldene har natteduggen kommet og det blir stadig mørkere. Det ble også ganske kaldt når solen gikk ned. En påminnelse om at høsten nærmer seg og at sommeren nærmer seg slutt for denne gang.


mandag 5. august 2019

Fra Lenangsøyra fyr til Ravika

Når man kjører gjennom Sør-Lenangen kan man se over til Lenangsøyra. Helt ute på nesset der ligger fyret. I alle år når vi har kjørt gjennom Sør- Lenangen på mørke kvelder, har fyret blinket. Syns det er så steningsfult å se det blinke. Jeg forbinder fyrlykter med trygghet -  Det lyser for å vise vei i mørket, sørger for at båter navigerer seg på riktig vei og som leder de trygt inn til havn. Har lest at ulike fyr har forskjellige funksjoner. En dag har jeg lyst å se et ordentlig fyrtårn - Et kystfyr som ligger ytterst mot havet og som lyser langt ut over havet. Her i Nord-Norge har jeg bare vært bort i mindre fyrlykter.

På en nydelig solskinnsdag (som de fleste dagene mine her i Lyngen har vært) fikk jeg endelig muligheten til å gå til Fyret og videre rundt nesset til Ravika. Det er et lite stykke å kjøre dit fra Nord-Lenangen. Dette ble min første tur hit.

Det er flere veier til fyret, jeg gikk fra snuplassen på Styrmannstøa. Er ca. 1 km der i fra til fyret, dette er den korteste veien dit. Siden jeg ikke hadde vært der før, visste jeg ikke at man måtte klatre over et lite berg for å kunne gå videre til fyret. Har litt høydeskrekk så jeg skalv, hjertet banket. Jeg klamret meg så hardt som jeg klarte til det jeg fikk grep om. Det er en del nåle busker der. Heldigvis var det ikke like "bratt" på andre siden av berget. Berget er lett å bestige for de som ikke har høydeskrekk 😉 Når det er lavvann er det mulig å gå på nersiden av berget.


Lenangsøyra fyr - Vindfullt og vakkert her. 





Så meg rundt - det var mye å se og fotografere. Fine steinformasjoner og planter. Skreiv i gjesteboken, hadde kakaopause i le for vinden. Ble sittende en stund før jeg gikk videre langs fjæra. Det er fine rullesteiner langs store deler av fjære området ved fyret.


Ulike planter er det også. Noen av de hadde små roseknopper. 


Et lite stykke unna fyret er det mer berg. Fint å høre på lyden av bølgeskvulpet mens jeg gikk.


Når jeg hadde gått et lite stykke og fyret var ute av synet, fant jeg et område med mye multebær. Lynget vokser tett på fjæreområdet her. Brukte en del tid på å plukke bær og tiden gikk unna, plutselig hadde jeg vært på tur i tre timer, var halveis til Ravika.


Etter litt gåing kom jeg til et hus med tilhørende fjøs og naust. I følge kartet heter området Vengsteingård. Her i fra går det en skogsvei til Ravika, den ligger nært fjæra. Det er også mulig å gå på øversiden av huset, over åsen og ned til snuplassen ved Styrmannstøa. Jeg gikk resten av turen langs skogsveien til jeg kom til Ravika. 






Det er virkelig flott i Ravika. Her vandret jeg langs fjæra før jeg ble plukket opp. Det var kveld og jeg var godsliten i kroppen. Det ble en nydelig tur i vakker natur 💚 Streknigen fra fyret, videre langs nesset og til Ravika må være en av de vakreste stedene jeg har gådd i Lyngen. Dette er en tur jeg vil anbefale alle å gå en gang. Det er lett gådd terreng hele veien, foruten det lille berget mellom Styrmannstøa og fyret som man må over med mindre det er lavvann.



Håper på flere turer hit i fremtiden 💙