Mai

Om jeg skal beskrive mai med ord, må det bli eventyrlig og grensesprengende! Mai måned har skilt seg ut fra de andre månedene, på en god måte. Jeg har hatt det morsomt, gjort nye ting og truffet mange hyggelige folk. Jeg må erkjenne at jeg trengte å komme meg ut av den trygge hulen min (hjemmet mitt) og treffe andre folk. Nå føles det godt å ha tatt den utfordringen og krysset den dørstokkmila som føltes så eviglang. Det har uten tvil vært en måned etter mitt hjerte.

Mai startet med en tur opp Kløftbakken (450 m.o.h) som ligger på Tomasjord. Det er en løype med bratt stigning og noen luftige partier, og ikke for den med høydeskrekk. Tiltross for min høydeskrekk, gikk det bra. Når vi startet på oppturen tenkte jeg at jeg hadde tatt meg vann over hodet, da jeg få meter opp i bakken nærmest gispet etter luft. Gikk sammen med tre andre sprekinger som måtte ta til takke med å vente på meg som ikke har den beste kondisjonen. Heldigvis var de oppmuntrende og tålmodige med meg, så kom meg opp til slutt. Den gode følelsen jeg hadde etter turen, gjorde det verdt alt strevet. Jeg kan tenke meg å gjenta ta turen opp Kløftbakken når kondisjonen har blitt litt bedre.

Meg, E og L oppe med varden på Kløftbakken. Tromsøya i bakgrunnen.

Det ble vår i Tromsø for alvor og snøen fikk føtter å gå på. Midnattsolen har kommet for å lyse opp nettene de kommende månedene (og for å holde meg våken) og med det har vi dagslys hele døgnet. Det er ganske fint med lyse netter, spesielt koselig er det når lyset av midnattsolen skinner inn i leiligheten. Det kan av og til være vanskelig å sovne til (selv om jeg har blendergardiner). Så er det ekstra fint å gå kveldsturer på denne tiden av året.

Har endelig fått prøvd minigolf og ble positivt overrasket. Jeg var sammen med J på Storgata Camping (som en gang huset de gamle Mack-lokalene) og vi hadde en veldig hyggelig kveld sammen. Det ble litt prat og avslappning mellom banene. Jeg vil definitivt dra dit flere ganger. Det var en lun og hyggelig atmosfære tiltross for at  det var et stort og romslig lokale.

Jeg har vært på mange trivelige og ikke minst morsome spillkvelder. Her har jeg truffet mange hyggelige folk. Vi har møttes hver onsdag og spilt spill utover kvelden. Hvem som helst kan komme, så det er like spennede hver gang hvem man vil treffe på. Vi bruker å møtes i et lokale i byen, det huser en del aktivitet innen kultur, musikk, helse, kreativ virkomhet og film. En kveld kom artisten Moddi innom kaféen der vi satt, enn annen kveld skimtet noen av oss artisten Dagny i en liten gruppe med folk. Litt starstricken der 😉

17.mai sto for døren og i år feiret jeg den sammen med mine nærmeste venninner. Vi lagde vegetar taco sammen, det smakte overraskende godt. Ut på kvelden kom to andre venninner av oss,vi spiste kake og is. Det ble mye skravling og latter - den perfekte 17.mai feiringen.

 Klar til 17.mai feiring.

Vakre A-M.

Suksessterte og is med tilbehør. K lagde en kjempe god karamellsaus.

Det har blitt noen besøk til Kaldfjorden denne måneden, som nå er gode minner å tenke tilbake på.  Det er kvelder med prat, latter, yatzy og en kveld med alkohyler. Det er mange år siden siden sist jeg hadde drukket, så det var ganske fint og litt uvandt å kjenne rusen i kroppen. 

Jeg og J hadde to turer opp Nattmålsfjellet (297 m.o.h) som ligger på Kvaløya, begge turene tok vi i sol og fint vær. Vi tok den tiden vi trengte, her var det ingen stress. Jeg foretrekker å ta meg god tid på slike turer, stoppe opp å nyte det som er rundt meg. Hadde ikke vært på Nattmålsfjellet fra før, så nå kan jeg krysse den av listen. Elsker å utforske nye steder og sier sjeldent nei til en tur. I vert fall ikke når man har et fint turfølge. 

 Det lå en del snø på enkelte steder som vi måtte over.

Nydelig utsikt fra Nattmålsfjellet. Det tar ikke lang tid å gå opp hit,men ut ifra utsikten å dømme skulle man tro vi var på en fjelltopp høyer opp.

Meg med varden på Nattmålsfjellet. Kaldfjorden i bakgrunn. 

Utsikt ned til Ersfjorden.

På en av de siste dagene av mai tok jeg en liten tur opp i skogen like ved der jeg bor på Tomasjord. Det var fint å sitte der å skue utover Tomasjord og Tromsøya. Ble sittende her å la tankene seile sin egen sjø for en stund. Det gjør seg med slike turer, naturen gir meg mye glede og overskudd.

Når det nærmer seg sommer, kjenner jeg en dragning mot landet. Til stillheten og roen som jeg ikke finner i byen. På landet er jeg min egen herre i eget hus, med naturen rett utfor døren (her er det ingen sild i tønne tendenser). Mitt favorittsted som jeg aldri går lei av uansett hvor mange uker jeg tilbringer her. Om vinterene lengter jeg til huset på landet, havet, lange turer i skog og på fjell.  Gleden er like stor hvert år - og nå er tiden inne igjen.

Jeg dro til Lenangen i dag, den siste dagen i mai måned. Hadde planer om å dra noen dager senere, men valgte å dra i dag på kort varsel siden pappa er her til søndag. Ville se han før han drar videre. Det er ikke ofte vi får sjansen til å treffes, så griper sjansen når den er der. Tror dette oppholdet skal bli bra, som det som oftest bruker å bli. Det blir hva man gjør det til.

Syns mai har gått så fort. Jeg har hatt mye å tenke på og mye har jeg gjort. Det har uten tvil vært en av de bedre månedene på en god stund. Håper juni blir like bra, eller kanskje bedre?

                

En tur opp Kløftbakken

Onsdag 1.mai var vi en liten gjeng som samlet oss for å ta turen opp Kløftbakken (350 m.o.h) som ligger på Tomasjord. Denne bakken viste jeg ingenting om, tiltross for å ha bodd like i nærheten en god stund. Planen var å gå tidligere på dagen, men på grunn av snøvær tok vi det på kvelden. Stien starter bak Tromstun skole. Stien var litt fuktig, men det gikk fint å gå. Det er lurt å ha sko med godt grep da stien opp kan være steinete og glatt.

Var først litt skeptisk til å gå opp siden bakken er bratt, med en stigning på 36-40 grader. Det er ubehagelig med store høyder. Heldigvis var det store gode trinn og busker til å holde seg fast i. Noen områder var litt luftig, men det gikk fint så lenge jeg ikke så ned. Det jeg hadde bekymret meg mest for, ble nok det minste problemet. Det var tungt å gå opp, for en som meg som ikke er veldig trent. Det ble mange pauser oppover. Heldigvis var turfølget mitt tålmodig og positiv.

Når vi nådde toppen var det ordentlig vindfullt og kaldt. Det var en god følelse å ha nådd toppen. Det er verdt alt slitet!

Det er en fantsktisk utsikt der oppe. 

Vi ble ikke lenge før vi begynte på nedturen, siden det var kald vind og snø. Vi tok oss god tid, noe som åpnet opp for mer prat. Jeg kjenner ikke de jeg gikk sammen med, men det føltes ikke slik i det hele tatt. Det var en fin og avslappet stemning.

Vel nede klarnet det opp. Vi avsluttet turen med solen i fjeset. Jeg er så glad for å ha blitt med på dette. Ikke minst glad for å ha klart det, hadde skikkelig godfølelse i kroppen etter turen. Tror dette er en bakke jeg helst vil ha noen å gå sammen med siden det er bratt. Kanskje kan jeg etterhvert tenke meg å gå alene. Tror jeg må få litt bedre kondis først.