Jubilant i venninnegjengen

I dag den 30.juni fyller A-M hele 30 år! Jeg har kjent henne siden hun var 18 år gammel. Det var i 2007. Det sier meg bare at tiden går utrolig fort. Vi andre i venninnegjengen jubilerer i tur og orden til neste år.

Vi brukte hele juni på å planlegge surprise partyet til henne, slik at det skulle blir så bra som det kunne bli. A fikk låne familiehytten på Sommerøya. Det viste seg å være den perfekte plassen når man skulle lure A-M til å tro noe annet. For A-M trodde at det ikke ble noen feiring denne dagen. Vi gjorde det slik at to av fem sa de ikke hadde mulighet til å feire denne dagen. A-M hadde planer om å arrangere bursdagen sin selv. A gjorde den tyngste jobben med å overbevise henne til å bli med til Sommarøy.

Hele gjengen samlet.

A-M og C

A og A-M som åpner bursdagskaken. 

 A-M og K

Det er fint på Sommarøy. Utsikten fra hytten.

Håja i bakgrunnen. 

Det er mange hvite strender på Sommarøy. 

Ferdig med lufteturen.

                      Jubilanten ble overrasket og ikke minst, veldig glad for overraskelsen.

For 10 år siden...

I kveld tenker jeg tilbake til året 2008. Det er så rart at det allerede har gått ti år. Det var et år som førte med seg flere hendelser. Noen av hendelsene var livsforandrende. Med dette innlegget velger jeg å fokusere på de gode tingene med dette året. Det skjedde mye fint..

..Som da vi traff min søsters type for første gang en januar kveld. Dette har gitt meg to flotte tantebarn som i dag har begynt å bli ganske store..

...Noen uker ut i februar og begynnelsen av mars,pakket vi ned hjemme vårt i Hamna etter elleve fine år der. Her bodde vi store deler av min barndom. Dette var rommet mitt fra 2000 til vi flyttet. Disse veggene er fylt med hemmligheter,skravling og latter etter utallige venninnebesøk. De er fylt med alle mine hemligheter,gleder og sorger.. Dette er det siste bildet før jeg pakket ned jenterommet.

 Vi flyttet til Guleng som ligger på motsatt siden av Tromsøya. Jeg fikk gåavstand hjemmefra til den videregående skolen jeg gikk på. Det var også veldig flott å kunne gå til sentrum på femten minutter. Så var det luksus å ha to butikker innen to minutters rekkevidde.

Huset på Guleng er et eldre murhus,med en litt ekkel jordkjeller. Men det hadde likevel sin skjarm.Vi hadde en ganske stor hage rundt huset. Det er noe eget ved å ha et eget hus uten leieboere eller naboer som bor vegg i vegg. Det er frihet. Husker jeg kunne spille høy musikk og danse rundt i stuen når jeg var alene hjemme.

Våren kom til Tromsø og jeg fikk endelig tatt av tannreguleringen som jeg hadde gått med siden 2005. Det var stas å endelig ha et smil som jeg var fornøyd med. Det ble mye smil etter det - det ble spesielt mange selfier...

...Det var eksamenstid og forventningene var store. Jeg håpet på å ikke komme opp i de "verste" fagene. Men så ble det lærerstreik og det førte til at vi mistet to-tre eksamener denne våren. Så på en måte startet vi på sommerferien i mai. Det ble likevel lagt opp til skoleavsluttning siden vi var ferdig med videregående..Det var stas,men likevel litt sentimentalt. For årene på vgs var en veldig fin tid for meg..Det var på de årene jeg følte jeg begynte å "finne" meg selv igjen etter nokså brae år i grunnskolen. Tiden på vgs førte mange fine mennesker inn i livet mitt,og som jeg den dag i dag ser på som mine nermeste venner.

Sommeren kom og jeg,min søster og mor dro på jentetur på Rhodos. Min tante og mitt søskenbarn var med. Denne turen hadde jeg gledet meg til hele våren. Det var store forventninger.

Morgenen den 15.juli våknet vi opp til at hele hotellet ristet. Jeg trodde hotellet ville rase over oss. Husker jeg var redd der jeg lå lamslått, i sengen som seilet ut på gulvet.

Vi fant ut at det kom av et større jordskjelv ( 2008_Dodecanese_earthquake ). Dette skjedde på slutten av ferien vår.

Denne sommeren i 2008 overtok vi huset til bestemor i Nord-Lenangen..og som i dag er et kjært sted for meg. Det går ikke en sommer uten at jeg har vært der. Kjært for meg var det også når bestemor og bestefar bodde der. Det ligger mye familie historie og minner i de veggene.

Det ble august og hele familien og slekta feiret min kjære bestemors 90 års dag. Om hun hadde levd hadde hun blitt 100 år i år.

Det nærmet seg slutten på august og jeg og veninnene mine hadde en avskjedsfest. For tre av oss skulle flytte ut av byen for å gå på folkehøgskole. Det var veldig stort - ingen av oss hadde noen gang bodd hjemmefra. To av de skulle til samme skole i Finnmark,mens jeg skulle til Trøndelag. Jeg husker jeg hadde fått det for meg at det ikke var private dusjer på internatene,så jeg kjøpte badedrakt som jeg skulle bruke. Så skulle jeg slippe å dusje naken forran noen. Tror jeg ikke helt skjønte konseptet internat før jeg fikk sett meg om der.

Den 30.august kjørte Pappa og jeg nedover til Inderøy i Nord-Trøndelag der Sund Folkehøgskole ligger. Turen tok over ett døgn. Jeg hadde sommerfugler i magen.

Klassen min på Sund folkehøgskole..En gjeng fra ulike kanter av landet med en felles interesse,nemlig foto. Vi gikk på fotolinjen.

Vi dro på foto turer... Blandt annet til Sætervika i Osen.

Vi hadde undervisning i mørkerommet der vi lærte å fremkalle negativer fra analogt kamera. Læreren vår, Reidulv viste oss teknikker for hvordan vi kunne bruke våre digitaale kamera. Så hadde vi mindre foto prosjekt. Den første gruppe oppgaven vi hadde var at vi skulle ta portrett av hverandre. Portrettet skulle si noe om hvem vi var...Jeg vet ikke om dette bildet sier så mye om meg som person..Ikke har jeg noen gang hadd noe med kyr å gjøre heller. Musikk der i mot, elsker jeg.

Jeg ble kjent med noen fine mennesker..Det ble hjemreise turer som jeg hadde til to av veninnene mine. Mye prat,kos og latter. Det var turer,filmer,lingretto og kortspill. Felles middager på Hov,som korridoren min het. Så mange gode minner.

Vi hadde Sund festival der vi b.la. solgte ting vi hadde laget på skolen. Vi stod for underholdning som musikk, juleverksted og mange andre ting...Det var gutt og jente fest der vi lagde fest for hverandre og juleball helt på slutten av året...Så hadde vi de faste rutinene som morgensamling, kjøkken tjeneste og den ukentlige korridorsjekken. 

Den første uken på folkehøgskolen fant jeg ut at jeg ville huske alt jeg opplevde mens jeg var her. Så jeg begynte å skrive dagbok. Dette har blitt en fin aktivitet som har blitt med meg inn i voksen livet. Jeg skriver den dag i dag, og har ingen planer om å slutte. Så er det så moro å lese i de gamle dagbøkene.

I desember da jeg kom hjem til Tromsø for juleferien ble jeg møtt av han her. Mikkel var rundt to mnd. da jeg så han for første gang. 1. Mikkel som kattunge på nyttårsaften i 2008. 2. Ligger i onkel Odds symaskinkoffert i 2009. 3. Koser seg i sofaen høsten 2009 og 4. Den siste sommeren jeg fikk med han i 2014. Han ble desverre syk og det beste for han var å få slippe. 

Det var et flott og minnerikt år!

Godt selskap

Jeg er i Nord-Lenangen på ellevte dagen. Det er tydelig vanskelig for meg å dra fra dette stedet,når jeg først er her. Men det er vel ikke så rart da jeg føler en større frihet her,enn i byen. Så er naturen her bare fantastisk.Men til uken må jeg vurdere å dra til byen da jeg må innom sykehuset for å ta blodprøve og kjøpe jerntabeletter for å få opp blodprosenten.

På fredag kom søsteren og mine to tantebarn hit. De hadde med katten deres, Eve som snart venter kattunger.

Samme kvelden de kom gikk bort på prat og lek med barna. Vi ordnet med den store trampolinen vi har stående her. Jeg har ikke hoppet på en slik trampoline på flere år,så da benyttet jeg anledningen og hoppet litt sammen med dem. Desverre har jeg ikke like mye energi som før,så ble fort sliten. Det er når man ser hvor utrolig mye energi barna har,man innser hvor "gammel" man har begynt å bli. Husker jeg hadde like mye energi da jeg var liten,da kunne jeg springe og herje i timesvis uten å bli sliten.

I går gikk vi på tur til Nordlenangsnesset.Vi pratet,utforsket fjæra og grillet pølse ikke langt fra lykten som er på spissen av nesset. Det var en del vind,men det hjalp på for å få ordentlig fyr på bålet.

Lykten på spissen av Nordlenangsneset. Har ikke vært helt ute ved denne før. Når det er  mørketid, kan man se den blinke fra Russelva.

Utsikten vi hadde fra grillplassen med utsikt til Fugløya og Vannøya. Her var marken full av Multeblomster.

På tilbaketuren,sjøsatte vi mange båter (rekved vi fant i fjæra). Alle båtene fikk sitt eget navn.

Resten av dagen (for min del) gikk bort på avslappning. Ble skikkelig sliten av turen- sliten på en god måte. For turen var flott og jeg koste meg i godt selskap. Tror de andre også syntes turen var bra.

Hverdagslykke

Dagen for meg begynte med sol - endelig et lite opphold fra regn og snø. Jeg ble invitert på middag hos tante Hildur og Onkel Harry.

Fikk med meg et brød på tilbaketuren. Bestemte meg etterhvert for å ta årets første tur i marka. Det var så fint å høre lyden av bekken og kjenne alle de gode luktene som er i skogen. Passerte en flokk med rein lenger inn i skogen.

Skulle sette meg på et lite berg som har utsikt til Fugløya og Straumen,men ombestemte meg da jeg kom over et rede som lå like bak dette berget. Det var heller ikke så beroligende å ha andre hekkende fugler flyvende over meg. Så det ble til at jeg lot de være i fred og la turen til fjæra i stedet for.

Det var veldig fint å gå i sjøkanten og la bare øynene gli over fjære bunnen. Fant noen fine hesteskjell og et større sneglehus (eller konkylie?). Har aldri funnet et så stort sneglehus før. På det tidspunktet jeg var å gikk,var det fjære. Det ligger nok mye fint under vannet som man bare kan finne om man går langt nok ut i vannet,når det er fjære. Tror jeg gikk i fjæra i en to timers tid.

Dette er terapi for meg,bare gå lagnsomt og ikke tenke på noe. Bare være i øyeblikket og nyte det jeg kan se og høre i naturen. Disse turene i naturen er noe av det beste jeg kan gjøre. Det står høyt oppe på lykkelisten min. Flere turer skal det bli de nærmeste dagene og forhåpentligvis flere til sensommeren. Da ønsker jeg å plukke multer og blåbær. Sensommeren er den beste tiden i året for meg.

 

Dagen i dag er en lykkedag for meg. Jeg prøver å sette pris på de gode stundene- og de dårlige,selv om det bestandig ikke er så lett. Heldigvis har jeg nå for tiden flere gode dager,enn dårlige.

Denne året har helsen min stabilisert seg mer, og det kan ikke bli bedre enn det. Men jeg håper at de på UNN vil klare å finne en vedlikeholdsdose som jeg kan leve med. Har nylig fått vite at den nye medisinen jeg startet opp med, ikke har fungert optimalt med den dosen jeg ble satt på. Så nå skal jeg øke denne. Forhåpenligvis ordner det seg. Har også fått anemi,og det er jo ikke bra det heller..Men så kunne det vært mye verre. Så jeg klager ikke. Føler meg bra tiltross for dette.

Man kan si turen var godt timet,for da jeg nærmet meg Molund kjente jeg at det var på tide å komme meg inn å få varmen tilbake. Like etter jeg var inne,begynte det å hagle ute. Nå skinner solen og for et øyeblikk siden var det en regnbue.

Lyngstuva

Det har blitt juni og jeg er for øyeblikket i Nord-Lenangen. Det er godt å komme seg bort fra byen for en stund. Det har ikke vært noe fint sommer vær her i Nord-Norge så langt denne måneden. Det er mye regn og tåke,det har også vært en del snø. De høyeste fjellene har fått melisdryss på toppene. Merkelig nok har jeg ikke blitt værsyk,man så vet jeg hvor jeg bor så det er bare bortkastet energi å furte. Her er det et kaldere klima og kortere sommere. Likevel misunner jeg de sørpå som har tempraturer over 20 grader.

Den 08.06 var det opphold,noen solgløtt var det også. Når solen omsider kommer frem,varmer den godt. Dette dro jeg nytte av og tok turen til Lyngstuva. Dette var årets første tur dit,det var også årets første tur ut i naturen i år.

På tur til Lyngstuva. Det var herlig å gå her til lyden av bølgene som slo inn mot land. Det var bare meg og naturen. Da jeg hadde gått et stykke kom jeg over en flokk med rein. De var rolige så jeg følte det var trygt å passere de.

Vel fremme på Lyngstuva. Dette er fyrlykten og den tilhørende hytten. Ble en stund her for å nyte utsikten og for å se meg rundt.Etterhvert kom det to franske turister,jeg slo av en prat med kvinnen. Hun fortalte at de bare var på en dagstur (de holdt til i Tromsø) og at de skulle reise hjem til Frankrike dagen etter. De var på kjæreste tur,så barna var hjemme. Barna skulle være med på neste Norges besøk.

Arnøya og Kågen i bakgrunnen.  

Fugløya og Arnøya i bakgrunn,meg i forgrunn. 

Fine små blomster langs fjæra. Det var ulike arter omkring.

Utsiskt mot Reinøya,Kalsøy i midten og deler av Vannøya. 

Turen var flott! Det var overraskende tørt å gå, med tanke på at det har regnet i lengere tid. Dette har jeg sett frem til og forhåpentligvis blir det flere turer senere i sommer.