Januar måned begynner snart å gå mot slutten. Dagene går utrolig fort. De er stortsett like for meg. Så langt har det vært en grei start på året,når jeg tenker tilbake til hvordan jeg hadde det i fjor på denne tiden. Jeg har heldivis sluppet å være syk sålangt i år. Men har lite overskudd og blir fort utmattet av for mye sosialt stimuli. Har et større behov for å hvile.

Siden november har formen gradvis gått nedover. Det skjedde etter jeg begynte på Imuel medisinen. Den sluttet jeg på i desember da det var tydelig at kroppen ikke tålte den. Siden da har jeg ikke vært i medisinsk behandling.  Jeg var på UNN fredag den 19.01 for å ta en ultralyd av leveren. Alt så normalt ut. Tok en blodprøve samme dagen som jeg fikk svar på i går. Resultatet ble som forventet- lever betennelsen er aktiv igjen. Det kjennes og sees godt på kroppen - jeg er tilbake til start. Det som skal skje nå er at jeg skal starte opp med Prednisolon-på nytt. Denne hadde veldig god virkning på meg når jeg gikk på den i høst. Så skal jeg starte opp med en ny medisin - Entocort. Som jeg har forstått skal jeg over på denne når jeg har brukt Prednisolon.

Nå har solen kommet tilbake i Tromsø og det er deilig. Den ligger lavt på himmelen,så den kan så vidt skimtes bak fjellene. Det blir merkverdig lysere hver dag.

Været her i Tromsø har vært tørt og kaldt -så kaldt at fingrene og ansiktet svir. Tærne er frosen selv om man har vintersko på. Det har ikke snødd etter det mildværet vi hadde helt i begynnelsen av måneden,så det kan være glatt enkelte plasser. Men om Yr har rett, skal vi få snø fra morgen dagen av og det er bra. Nå har vi en typisk svart og trist vinter. Med litt snø blir det lyser, og forhåpentligvis mindre glatt.

Noen fine ting har denne måneden også bydd på. Jeg var på kino med mamma den 07.01 for å se på "Den 12.mann". Filmen handler om Jan Baalsruds 2. mnd. lange flukt fra Gestapo gjennom den kalde nordnorske vinteren som fant sted i den 2.verdenskrig. En film jeg vil anbefale.

Har spist god mat. Både middag og dessert. Pasta Carbonara og jordbær kake hadde jeg en helg.

Har bodd i alle mine tykke og varme gensere. Det er et must nå som det er så kaldt.

 Læster har det også vært behov for.

Det kan tidvis være kaldt innendørs også. Da har ullpleddet vært godt å ha. Har sovet uttalige ganger under pleddet denne måneden.

Jeg har begynt på et større strikke prosjekt som etter planen skal vare ut dette året. Jeg skal strikke et temperaturteppe. En omgang hver dag, hele året. Man velger ut farger som skal sybolisere de ulike temperaturene. Jeg har plukket ut forskjellige blåtoner som skal brukes på minusgraderene og de småe pluss graderene. Utover våren og sommeren blir jeg å bruke ulike grønntoner. Tror jeg bare skal ha disse fargene. Men kan være jeg ombestemmer meg.

Hadde en elektriker her en dag som delte kurser(?) mellom mitt og uteleier sitt sikringsskap. Mannen var her i november og ordnet med varmepumpen og lysene i leiligheten. Fikk hørt med han hvordan man skal få renset filterene på varmepumpen. Det viste seg å ikke være så vanskelig. Veldig greit å få dette på plass. Nå gjennstår det å få fiber inn i leilihgeten. Det kan ta sin tid,utfra mailen jeg fikk fra internett leverandøren. Forhåpentligvis vil hele denne prosessen gå smertefritt.

2017 del 2

AUGUST

Måneden startet med at jeg fikk resultatene etter blodprøven jeg tok etter siste UNN besøk i juli. Prøven viste ingen forbedringer av lever verdiene. Jeg startet opp på en kraftig medisin for Autoimmun Hepatitt. Da var det helt klart at jeg har overlapp syndrom mellom AIH og PBC. Det er ganske vanlig ved autoimmune sykdommer.

Jeg dro til Nord-Lenangen i midten av august. Det var et veldig fint opphold med mange positive opplevelser. Jeg gikk en tur opp til Himmelsteinen og Rundfjellet på en varm dag. Fantastisk! Naturen har en helbredende effekt,så får jeg slik en følelse av glede og velvære.

Det ble noen turer i skogen. Jeg kunne gå i timesvis,tror jeg presset meg for hardt noen ganger. Kjente at jeg kunne være helt utmattet når jeg var tilbake fra turen. Jeg plukket masse blåbær og multebær. Tror det må ha vært et godt bærår,det var mye bær. Multene spiste jeg opp i løpet av høsten,blåbærene har jeg fryst ned.

 Jeg og pappa besøkte slekta. Det er bestandig veldig trivelig. Vi besøkte graven til bestemor og bestefar. Det er desverre veldig sjeldent jeg besøker graven deres,da gravstedet er avsidesliggende (har ikke lappen) og at man må kjøre langt for å komme dit.

En dag ble jeg kjempe syk etter at jeg trappet ned på Predisolon medisinen jeg bruken for Autoimmun hepatitt. Var redd for at det skulle få negative konsekvenser,men heldigvis var jeg like fin dagen etter. Jeg kjente at medisinen begynte å virke-jeg følte meg mye bedre enn på lenge. Tror det var på denne tiden jeg følte meg friskest dette året. Medisinen hadde en god effekt på meg. Men det var en del symptomer som jeg hadde som følge av medisinen. La på meg,fikk månefjes og kjente mye uro i kroppen - heldigvis avtok dette når jeg trappet vidre ned på medisinen.

Jeg,tante H og tante K dro en tur til Lyngseidet. Vi dro til en mann som kan lese på mennesker. Han leste på sykdommene mine. Det viste seg at jeg og han er i slekt,så det var hyggelig å treffe fjern slekt man ikke visste man hadde. Han fortalte at han og min avdøde bestefar var gode venner. Vi var hjemme hos han og konen der lesingen ble gjort. Det var en spennende opplevelse. Nå vi var ferdig der,dro vi på en kafe der vi satt en stund -vi spiste varm eplekake med is. Tror det var da jeg kjente på den første følelsen av høst - når jeg så ut vinduet på skogen som hadde begynte å skifte farge.

På slutten av måneden hadde jeg en herlig tur til Lyngstuva. Det må være over ti år sisen sist jeg var der. Naturen i Lyngen er bare helt fantastisk. Jeg må definnitivt gjennta dette i 2018.

Siste dagen i august dro jeg til byen for noen dager. Jeg skulle til legen og til UNN for å ta en ny blodprøve for å se om Predisolon medisinen hadde virket.

SEPTEMBER

Jeg var noen dager hjemme på hybelen for å ta blodprøve og dra til legen. Returnerte til Nord-Lenangen den 05.09. Jeg og pappa var innom gamlehjemmet i bygda for å stemme frem den vi ønsket skulle bli vår nye statsminister. Den 11.09 var det valgvake,som jeg fulgte med på og det var Høyre som fikk flest stemmer. Med det fikk Erna Solberg fire nye år som statsminister.

Jeg tok en tur opp til Himmelsteinen og Rundfjellet denne mnd. også. Denne gangen gikk jeg lengere inn over fjellet. Passerte to varder som jeg ikke har vært forbi før. Gikk så langt at jeg kunne se i loddrett luftlinje ned til Botn og hytten vår.

Det ble flere turer i skog og mark. Like fint hver gang,tiltross for at været ikke bestandig var på sitt beste. Nå hadde tyttebæra kommet. Plukket mer blåbær og multebær. Multebæra hadde begynt å bli overmoden.

Dro på besøk og hadde slekta på besøk. Pappa reiste hjem til Finnmark den 11.09,så da var jeg alene.
Gikk noen turer i fjæra på fine høst dager. Det var friskt og godt. Det var en del vind i en ukers tid i midten av september.

Jeg lagde sitronterte for første gang,bakte grove polarbrød og en deilig eplekake som jeg spiste med is. Perfekt når høstkulden har kommet. Det begynte å bli merkbart kjøligere om dagene.

Jeg og tante H tok hurtigbåten til Tromsø den 19.09. Jeg skulle til UNN for en oppfølgingssamtale. Jeg skulle også etterhvert til legen.

Jeg var i Tromsø domkirke på en veldig fin kveldsgudstjeneste med vakker orgel musikk og salmer. Vi hadde også nattverd. Det er en slags ro i kirkebygg,det gir meg energi.

Den 23.09 fikk jeg tidenes beste overraskelse av mine veninner. De hadde stelt i stand et surpiseparty for meg! Dette året har veninnene mine vist at de er ordentlige venner. Ikke pga feiringen,men fordi de har vært tålmodig med meg og sykdommen.

Den 25.09 fylte jeg 28 år. Denne dagen var jeg på UNN på oppfølgingssamtale med spesialisten som følger meg opp. Han kunne fortelle at Predisolon hadde hatt en god virkning på meg. Det kunne jeg bekrefte at det hadde jeg også kjent på kroppen. Alt utslettet var borte og jeg følte meg mer opplagt enn på lenge. Denne dagen ble jeg satt på en ny medisin,Imurel. Denne skulle jeg trappe opp på etterhvert,mens jeg gradvis trappet ned på Prednisolon.

Samme kvelden kom mamma og Maria på besøk. Vi snakket om boforholdet mitt,jeg bodde på en 20 kvd hybel. Noe som er vel lite,kunne ikke invitere veninner på besøk fordi der ikke var noen plasser å sitte foruten om i sengen. Alt blir mer tungvindt når man ikke har større plass å leve på. Dagen etter snakket jeg med husvertene mine og fortalte dem at jeg ønsket å si opp leieforholdet. Så da bestemte jeg meg for å ta steget videre - å se etter en leilighet. Dette holdt jeg på med de siste dagene av september. Den 27.09 var jeg på noen visninger og fikk tilbud om å leie av alle.

OKTOBER

Når jeg startet opp med Imurel i september,begynte jeg å dra til UNN for å ta blodprøver annenhver uke. Jeg var nesten helt ferdig med nedtrappingen av Predisolon da jeg merket at jeg begynte å plages med bivirkinger av Imurel. Det begynte med kvalme,etterhvert begynte jeg å kaste opp nesten hverdag. Så kom sykdomsfølelsen. Det var ikke en god opplevelse. Etter en stund skjønte jeg at jeg ikke kom til å slippe unna med disse bivirkingene,med mindre jeg sluttet å ta medisinen. Begynte å kvie meg for å ta imurel. Dette gjorde at oktober for meg ble en tung måned. Det ble en skikkkelig nedtur med helsen. Føltes ut som jeg var tilbake til start igjen - før jeg startet opp med Predisolon i august.

Jeg takket ja til å leie en ca. 40 kvd. leilighet på Tomasjord. Den syntes jeg var veldig fin. Den har egen gang,romslig bad og soverom. Det er bra med vindu. Stuen og kjøkkenet er fint det også. Hadde en god tone med utleierene. Så jeg tenkte at dette kunne være et fint sted å bo.

Jeg var mye stresset denne måneden med tanke på fremtiden min. Økonomi har bestandig vært noe jeg bekymrer meg mye over - om pengene vil strekke til. Det å skulle flytte til en leilighet har sine ekstra utgifter.

Jeg var på kino med veninnene mine og så "Askeladden - i dovregubbens hall".

De siste dagene av oktober gikk bort på pakking og vasking av hybelen. Jeg og Maria begynte å kjøre flyttelass til min nye leilighet den  30.10. Dagen etter kjørte vi siste rest og jeg vasket siste rest av hybelen. Husverten fikk overlevert nøkkel samme kvelden. Så da var et kapittel avsluttet. Det var litt vemodig å vite at jeg ikke skulle dit igjen. Alfheim er et fint strøk å bo i.

NOVEMBER

Den første uken av november var jeg hos mamma. Jeg trengte å koble ut fra flyttingen og styret rundt dette. Jeg erkjente at jeg var veldig sliten av alle bekymringene og alt stresset med flyttingen. Det at formen var dårligere gjorde ikke saken noe bedre. Var på besøk hos Maria.

Jeg kom etterhvert på plass i leiligheten. Det gikk litt tid på å bli vandt med leilgheten,folkene jeg leier hos og det nye nærområdet.Gikk mange fine kveldsturer i området for å bli kjent.

Var en del dårlig pga Imurel. Mange dager ble ødelagt som følge av bivirkinger.

Kjøpte meg vaskemaskin som etterhvert ble koblet opp her. Bestilte også nett,men det ble ikke uten komplikasjoner..Det ble mye frem og tilbake mellom internett levrandør. Så i har ikke eget internett i skrivende stund. Så låner nett av de jeg leier hos inntil videre. Kjøpte en ny "brukt" sofa gjennom facebook. Den er perfekt her i leiligheten.

Feiret mammas 58 års dag sammen med familien. Det var hyggelig. Pappa var i byen i noen dager i dette tidsrommet.

Begynte å kjøpe julegaver,var på Åsgårdsmessen (julemesse) og begynte å glede meg til adventen.

Den 22.11 dro jeg og pappa til Nord-Lenangen. Pappa hadde Hugo (hunden) med seg. Han har jeg ikke truffet siden sommeren 2016. Så det var fint å gå turer og kose med han igjen.

Jeg og pappa besøkte alle mine tanter og onkler. Vi ble invitert på middag et par ganger. Vi spiste store mengder med julekaker - hjemmelagde lefser,stjerner,mørlefser,horn og kanelboller.

November ble en bra måned,tilbringt med fine folk og dyr.

DESEMBER

Pappa kjørte meg til byen den 02.12. Vi besøkte et tante og onkelpar av meg som jeg ikke har så mye kontakt med. Det var fint å treffe de igjen. Jeg pyntet leiligheten min og jeg må si det ble mye mer hjemmekoselig.

Jeg snakket med spesialisten som behandler meg og han sa jeg skulle avslutte med Imurel siden den bare har gjort meg dårligere. Han kunne se dette på resultatene av den siste blodprøven. Jeg skal i januar på ultralyd av leveren, etterfulgt av oppstart på en ny medisin.

Var mesteparten av tiden hjemme,denne mnd. Følte at jeg hadde slått meg til ro med å bo her, og det er godt. Har kost meg mye i adventen og stresset minimalt.

Jeg bakte litt julekaker,hadde en hyggelig veninnekveld hos C der vi lagde pepperkaker.

Feiret julen med mamma,Runar,Maria og hennes familie. Det var også hyggelig. Fikk fine gaver og spiste mye god mat. Tilbringte romjulen hos mamma der vi bare tok det mer ro. Vi satt mesteparten av tiden i sofaen og så på film og pratet. Jeg dro hjem den 27.12 for å få litt tid for meg selv frem til nyttårsaften.

Dro tilbake til mamma den 30.12. Nyttårsaften ble ikke helt som jeg hadde tenkt,men slik er livet. Man vet aldri hva som kommer rundt neste sving. Kan si den var emosjonel - både tung,men også fin på mange måter. Det ble til at jeg,mamma og Runar feiret sammen på nyttårsaften .

   Det var mitt 2017 <3 Håper 2018 blir enda bedre!

2017 del 1

2017 har for meg som en berg og dal bane - det har vært gode perioder og dårlige perioder. Dette året har forandret livet mitt for alltid. Jeg har blitt kronisk syk og må medisineres for dette resten av livet. Sykdommene kan heller ikke kureres,men bare bremses ned med medisinene. Det var et sjokk for meg som har sett på meg selv som en frisk og rask. Jeg var så å si aldri syk før. Dette året har jeg virkelig fått kjent hvor sårbar man er og hvor fort livet kan bli snudd på hodet. Dette året har jeg også sørget for å nyte de gode øyeblikkene. Jeg er også veldig takknemlig for det jeg fremdeles klarer,selv om jeg har hatt mindre overskudd i år, i forhold til 2016. Jeg håper at 2018 fører med seg flere oppturer og at jeg vil føle meg bedre.

JANUAR

Januar var en meget tung måned. Jeg var mye syk med b.la. influensa og RS-virus. Det skulle ta meg tre uker å føle meg bra igjen. På grunn av dette,var jeg nesten ikke på jobb denne måneden. 

 Ble innlagt på UNN (ett døgn) med høy feber,var dehydrert. Jeg fikk en hel skjekk av kroppen- ulike blodprøver,ultralyd,urinprøver,blodtrykk,EKG. Jeg fikk til og med se (ved hjelp av ultralyd) mitt eget hjerte banke. Det var spesielt. Hadde aldri vært pasient på UNN før,så det var en ny erfaring. Grunnen til at jeg ble så nøye undersøkt, var at jeg allerede var i en startfase med å utredes for en autoimmun sykdom. Jeg var hos mamma den uken influensaen var som verst.

Var mye inn og ut dørene på UNN for å ta blodprøver og snakke med spesialister om resultater de hadde fått på ulike blodprøver. Den 25.januar tok jeg en leverbiopsi av leveren,slik at spesialistene på UNN kunne utrede meg for de sykdommene de mistenkte jeg hadde. Dette hadde ingen sammenheng med den influensaen jeg hadde samme mnd. Dette ble gjort på bakgrunn av ulike blodprøver tatt i oktober og januar. De mistenkte allerede i 2016 at jeg kunne ha en autoimmun sykdom. Den 31.januar var jeg på MR på UNN. Desverre gikk det dårlig,da jeg ikke klarte å slappe av - ble rastløs og dermed fikk de ingen gode bilder av leveren.

Var i en mørketids dumpe. Det var tidvis vanskelig å forholde seg til de negative følelsene og tankene.Det at helsa ikke var god,gjorde det ikke enklere. Jeg tilbringte store delen av denne måneden i sengen fordi jeg ikke var i noen form. Ikke hadde jeg overskudd til å treffe venner eller familie. Kan huske at jeg lå i sengen å hørte på Spotify spillelisten min "avslappende" . Så oppdaget jeg Adiemus. "Dawn dancing" tok meg inn og ut av drømmeland og loset meg gjennom dagene store deler av måneden,ja egentlig store deler av vinteren. Elsker den sangen. 

Adiemus "Dawn Dancing" 

De siste dagene av januar følte jeg meg så bra at jeg kunne begynne å jobbe igjen. Det var veldig fint å få litt normalitet over dagene igjen. Så hadde jeg savnet barna veldig.

FEBRUAR

Det begynte å gå mot lysere dager i Tromsø. Det var så fantastisk å endelig se sola igjen. Den glimtet med sitt gjennsyn 02.02. Det var uten tvil et stort lyspunkt for meg. Jeg var mye utmattet og hadde så og si hele tiden en forkjølelse,men jeg følte meg bedre enn i januar.

Jeg var i jobb og vi var mye ute i denne perioden. Vi feiret samefolketsdag med aktiviteter ute og inne. Vi feiret også karneval i barnehagen den 24.februar. Denne dagen skulle jeg til samtale på UNN til en av spesialistene. Men dette ble avlyst da det var mye sykdom blandt peronalet. Timen ble utsatt til mars.

Jeg var fortsatt en del syk og med det, borte fra jobb. Slet med mye dårlig samvittighet og utilstrekkelighet i forhold til jobben.

Jeg ble kjent med nettsiden "Helsenorge",her ligger alle opplysninger om sykehus besøk osv.

Jeg tok meg en flott spasertur til Telegrafbukta. Der i fra gikk jeg på gangstien langs sjøen fra Telegrafbukta,forbi Sydspissen til Lanes. Det var en flott lørdag.

Jeg var mye mer sosial. Hadde K på besøk på hybelen min for aller første gang. Det var trivelig å ha henne der. Det blåste opp til kraftig storm denne kvelden,så hun måtte bli noen timer lenger enn det som var planen. Jeg var på kino med en gammel barndomsveninne og hennes type. Vi så "Fabeldyr og hvor de er å finne". Deretter dro vi ut å spiste på Tangs, De har så utrolig god mat.

Noen dager senere var jeg på Shushi kveld hos C.Det var førtse gang jeg besøkte hennes i hennes nye leilighet. A-m og K var også der. Dette var første gang på nærmere tre år at jeg traff C og A-m. Vi mistet kontakten mens jeg studerte i Trøndelag. Så det var et hyggelig gjennsyn- og gjenforening. Vi hadde mye å prate om..Mye som skjer på to-tre år.

 MARS

Var på kino med mine medarbeidere å så på filmen "Barndom" av Margreth Olin. Dette var på premiære dagen,så hun var tilstedet å presenterte filmen og svarte på spørsmål etter filmen. Vi gjorde dette i forbildelse med et pedagogmøte.
K og C feiret 28-års dagene sine sammen hos C. Det ble en trivelig kveld. A-m og S var også tilstedet.

Var omsider til samtale med en spesialist på UNN,vi snakket om resultatene på leverbiopsien jeg tok i januar. En diagnose hadde blitt satt - jeg har Primær Biliær Colangitt. En autoimmun leversykdom som gjør at immunforsvaret reagerer mot celler i gallegangene,som gir betennelse. Dette vil tilslutt skade leveren så mye at den må transplanteres. Med ved hjelp av medisiner kan sykdomsforløpet bremses ned. Jeg var forberedt på svaret da jeg alt hadde snakket en del med dem på UNN og lest en del på internett. Begynte på en medisin som jeg til dags dato bruker.

Jeg hadde mange fine arbeidsdager på jobb.Vi var en mindre gruppe som gikk til Folkeparken der   lekte og grillet vi store deler av arbeidsdagen.Veldig herlig vinter dag.

 

Jeg og Maria var ute på kafe en kveld for å prate. Jeg hadde akkurat fått vite at jeg har PBC og Maria ønsket å få vite mer om hvordan jeg hadde det og om hvordan denne sykdommen er. Noen dager senere hadde vi en veldig hyggelig kjøretur til Nord-Lenangen der vi fikk pratet en masse om det som opptok livene våre. Vi besøkte tante H og onkel H i samme slengen. 

APRIL

De første vår tegnene begynte å komme til synet. Endelig begynte det å gå mot vår. Noe jeg hadde gledet meg til gjennom hele vinteren. På jobben var det påske forberedelser. Barna lagde påskepynt og plantet frø.

Det ble påskeferie og det var deilig. Vi hadde et nydelig påskevær hele påsken. Jeg var stortsett hjemme,med unntak av en tur til Telegrafbukta der jeg satt i solveggen i ca. to timers tid. Den dagen var det skikkelig vår i luften.

Fra midten av april ble det ordentlig vår. Løvetann og Krokus blomstret og det var varmere tempraturer. Veiene ble bar for snø.

MAI

Ble 100% sykemeldt fra jobben i starten av mai.

Irriterte meg mye over at våren lot vente på seg. Det var en skikkelig våt og kald måned. Det var et kraftig snøfall 30.mai. 

Gikk en fin kveldstur ved Alfheim. Det var et spesielt vær denne dagen. Akkurat som været ikke greide å bestemme seg for regn eller sol. Gikk deretter videre til Folkeparken. Pappa og hannes dame kom en tur til byen,så da var jeg, Runar, Maria og hennes barn ute med de å spiste. Det var fint å se pappa igjen etter så mange måneder. Etter at han flyttet til Finnmark i 2016 ser jeg han sjeldent.

Vikariatet mitt gikk ut den 31.mai. Så kjente på mange vemodige følelser i mai. At jeg kom til å savne barna som jeg hadde på avdelingen min. Hadde kyttet mange fine bånd med barna.

JUNI 

Den 02.06 var jeg på avskjedsbesøk i barnehagen for å ta avskajed med de flotte barna og personalet jeg jobbet sammen med i 7.mnd. Det er egentlig kort tid..Så jeg fikk ikke sjansen til å finne mine rolle som barnehagelærer,eller å bli ordentlig kjent med jobben. Men iallefall tilbringte æ litt tid med barna,så satt æ på pauserommet og snakket med styreren. Hun hadde satt frem kaker. Fikk en liten avskjedsgave,en islandsk krimbok.  

 

Den 03.06 - 17.06 var jeg og Maria i Kreta. Vi var i feriebyen Platanias i to uker. 

Vi var hjemme i Tromsø igjen den 17.06. Da hadde det blitt grønt og fint i mellomtiden.

Jeg gikk en Tur fra Telegrafbukta til Lanes på Santhansaften.

A-m fylte 29 år den 30.06 og i den forbindelse var jeg i bursdagen hennes.  

JULI

Denne måneden var ganske innholdsløs. Var stortsett på hybelen. En dag tok jeg meg en lengere busstur der jeg gikk av på Kvaløysletta. Der gikk jeg på "gamle stier" der pappa bodde frem til 2016. Jeg var hos han fra juli til august det året. Det er veldig flott i det området på Kvaløya. Det er nært natur og sjø,perfekt for meg. Så plukket jeg med meg noen Lupiner som jeg tok med til hybelen. Disse vokser det mye av i veikantene på Kvaløya.

  Jeg var også en dag å tok bilder i den botaniske hagen på Breivika.

Jeg var ute å spiste med K og C på Lotus den 25.07. Nydelig mat der. Det var naturligvis også veldig trivelig å være sammen med dem.