August

Startet måneden med et bibliotek besøk. Var hos pappa på Kvaløya og der var det ikke internett. Dro tre ganger til biblioteket den første uken for å bla. søke på jobber,skjekke "viktige" ting som facebook,youtube osv. Kan si at det ikke har gjort meg mindre abeidsledig.

Gikk turer i fjæra,mitt på natta..Den natten disse bildene ble tatt var det tett tåke. Det var stemningsfullt. Så ut som havet gikk i ett med himmelen der man vanligvis ser Tromsøya. Ellers ble det ganske så mange turer rundt om i nabolaget der pappa bodde. Det var fint det også!

En kveld gikk turen opp til lysløypa på Kvaløysletta. Den har jeg kun sett fra Tromsøya,og aldri gått på før. Eller..man kan si jeg små sprang opp dit,for skulle egentlig opp der for å "fange" det perfekte bildet av det nydelige fargespillet som var på himmelen den natten. Selvfølgelig var det borte da jeg hadde kommet opp i høyden.  Men det kom nåkka godt ut av det også! Fikk trim,fikk omsider gått på lysløypa der og  nyte utsikten mot Tromsøya.Så ja i grunn var det ikke så verst.

På tur ned fra lysløypa,måtte jeg finne en vei ned til byggefeltet igjen. Noe som var litt vanskelig da jeg ikke var kjent. På vegen ned,plukket jeg multer som jeg koste meg med. Brukte god til til å lete etter flere bær og fant en håndfull.

Min søster fylte 34 år den 5.august. Da ble det en liten feiring med kake. Det passet også fint med et søster bilde. Dette var den eneste gangen jeg var hjemme hos mamma denne måneden.

Dro til Nord-Lenangen den 9.august og er fremdeles her i skrivende stund. Den første uken gikk jeg to turer opp til Himmelsteinen og Rundfjellet i nydelig sensommer sol. Varmt var det også. Perfekt! Slike turer står høyt på lykkelista mi. 

En suksessfull suksessterte ble det også! Kjempe god. Lagde både kake og grove polarbrød denne måneden.

Var på tur med onkel Harry og Tante Hildur to dager på rad. Første turen gikk til Russelva i retning Lyngstuva. Dagen etter tok vi turen til den motsatte siden,til Nord-Lenangsneset og Korsneset. Kjempe fine turer og fantastisk vær. Bildene er tatt fra turen til Nord-lenangsneset. Den dagen var det nærmest vindstille..Så kunne bli i varmeste laget. Vi hadde en liten picnic. Fikk sett to ravner på veg mot Korsneset. Dem er virkelig svart som koll.

Dette var de siste dagene der solen skinte og med så varme tempraturer. Resten av måneden regnet bort. Dermed har det heller ikke blitt flere slike turer.

Men regnfulle dager kan også by på noen fine ting som en vakker regnbue <3

Ellers har de fleste dagene av august vært like, tomme og innholdsløse. Omtrent like tomt som det jeg føler livet mitt er fortiden. Må ta meg sammen og ta ansvar for livet mitt,istedet for å isolere meg. Det endrer ingeting og det kommer ingenting godt ut av det. Savner å ha innhold i livet..Noe å strekke meg mot og se frem til. For noen mnd siden hadde jeg studiet, nå ingenting. Denne måneden har vært stille og rolig..Har nesten ikke snakket med noen. Lever ganske isolert, det har jeg gjort de siste måndene.

Er veldig usosial,desverre.Kjenner jeg trenger stimuli fra andre mennsker enn bare familien min. Vireker som jeg bare blir mer usosial med årene..Noe som er veldig synd. For det e jo i relasjon med andre mennsker man får en slags mening med livet. De beste minnene jeg har,er de opplevelsene og stundene jeg delte med andre <3

Undersøkelser sier at man har større sjanse for å dø tidligere om man lever i ensomhet. Det vil jeg tro på. Det burde være en motivasjon og et varsko for meg som lever så isolert, at det kan bikke over i den retingen til å bli destruktivt. Destruktivt i og med at jeg får dårligere selvbilde og selvtillit i mangel på sosial stimuli og bekreftelse fra andre mennesker..Trur man kan miste seg selv om man får for lite eller ingen bekreftelse fra mennsker rundt. Andre mennesker ser meg på andre måter,enn den måten jeg ser meg selv på. Som regel ser jeg bare det negative med meg selv og sjeldent det positive. De kan hjelpe meg å se de positive egenskapene jeg har,men også hjelpe meg å fjerne de dårlige. Mennesker kan også gi meg et større perspektiv på ting og livet,enn det jeg klarer å gi meg selv alene. Jeg tenker at man kan bli lite fleksibel og selvsentrert. For når man ikke har andre å forholde seg til,så trenger man vanligvis ikke å ta slike hensyn. Men det kan bli et problem om man ikke lenger klarer å legge disse uvanene til side rundt andre mennesker.

Mitt Levanger: menneskene som satte spor

Levanger er byen som har vært mitt hjem de siste fire årene..Lurer på hvor årene ble av. Tenk at fire år kunne gå så fort. Flyttet der i fra den 27.juni. Det var en dato jeg både gledet og gruet meg til. Siden da har jeg ikke tenkt så mye tilbake på det livet jeg hadde der. Men den siste tiden har minnene og savnet skylt over meg. Levanger og studie tiden var et fint kapittel av livet mitt. Selvfølgelig var det tunge studer også. Livet vet du,alt går ikke bestandig på skinner og av og til blir ikke ting som man trodde. Men jeg overlevde de stundene også ,har fått mer livserfaring og perspektiv.

Livet mitt i Levanger er så mye, at jeg må ta det for meg gjennom flere poster.  Det kapittlet av livet mitt fortjener det for det var en fin tid. Når man flytter for å studere,treffer man mange mennesker. Noen av dem får man et nærmere forhold til. Dem blir en del av hverdagen og er med på å gi dagene mening. De jeg kom i kontakt med gikk jeg stortsett i klasse med.

Jeg dedikerer dette innlegget til disse menneskene. For selv om de desverre ikke er den del av livet mitt nå,har dem engang hatt en betyding.Minnene tenker jeg vil være med meg i livet.

Dette bildet er av A og E (velger å ikke oppgi deres navn). Det ble tatt under en bli kjent tur opp til Roknessvollen en sein augustdag i 2012. Da var man fremdeles i prosessen med å finne sin plass i klassen. Disse jentene  var de første jeg kom i kontakt med. Veldig koselige begge to.

Aer fra Ålen,som en gang var en del av Sør-Trøndelag og Røros. Vi var på samme faddergruppe og var nok den jeg ble aller først "kjent" med. Vi hang en del i lag på skolen  de første måndene,av og til gikk vi sammen fra skolen da hun også bodde på Nesset. Desverre sluttet hun på studiet etter noen måneder. Det kom egentlig ikke som noen overraskelse, da hun hadde mange hjern i ilden og det ble vanskelig å balansere dette med studiet. Følte jeg aldri rakk å bli ordentlig kjent med henne, da vi bare trefftes på skolen.Så når hun sluttet og flyttet,mistet vi kontakten.

 A og meg,første skoledag  på Høgskolen i Nord-Trønderlag (nå: Nord Universitet) august 2012.

De personene jeg føler jeg fikk mest kontakt med, var uten tvil E og C.

E er fra Namsos,en by hun selv hater. Vi bodde på Byborg,hun i 1.etg og jeg i 3.etg. De første månene på studiet hadde vi daglig kontakt både på skolen og på facebook. Vi brukte også å gå til og fra skolen sammen. Jegvar ofte på besøk for prat og for å ha noen å gjøre lekser sammen med. Det var veldig trivelig! Det er uten tvil noe jeg savner når jeg tenker tilbake på det. Vi kunne drikke kaffe mocca og prate om alt mulig egentlig, til en viss grad. Vi hadde ikke noen særlig dype samtaler. Men det var likevel fint å være i hennes selskap.

På avisutklippet var vi på starten av vennskapet. Vi var på Gaid 2012 sammen. Det var skikkelig regnvær og lite trivelig egentlig. Det var vel da jeg følte at vi kunne bli gode venner. Etterhvert som måndene gikk,var klikkene i klassen dannet og folk hadde funnet sine venner. Noen som til og begynne med var venner,fant seg andre venner. I løpet av våren 2013 følte jeg at vi mistet kontakten litt. E fikk flere venner,mens det gjorde ikke jeg. Det førte til at jeg begynte å trekke meg unna og vi fikk etterhvert mindre kontakt. Siste året hadde vi ingen kontakt uten om "likes" og noen meldinger og kommentarer på facebook. Vi var nok for ulike som personer. Det vi hadde tilfelles var studiet og når jeg måtte begynne i en annen klasse,mistet vi den felles greia.

H og meg tatt i Røstad fjæra under en naturfags time,april 2013. H er den eneste som var endre enn meg av folk jeg kom i kontakt med i klassen. Hun er fra Værdal og bodde også på Byborg. Jeg og E pelide å stikke over til henne for å gjøre skolearbeid. Hun bodde i en leilighet og hadde dermed større plass. De kveldene var trivelige. Vi hadde litt konktakt på skolen og på fritiden. Desverre mistet vi kontakten mer eller mindre helt, etter jeg begynte i en annen klasse.

Meg og C under Barnas verdensdager,september 2013. C er fra Kristiandsand,men hadde bodd i Steinkjær i noen år før studiet. Vi hadde ingen kontakt første året av studiet. Men ble da venner høsten 2013. Vi ble godt kjent og kunne snakke om litt mer dypere ting som omhandlet livene våre. Vi begynte sånn smått å komme i kontakt våren 2013. Vi kom i samme kjipe skolesituasjon (som jeg ikke skriver om i denne omgang) som førte til at vi  ble tettere. Vi støttet hverandre og det var godt å vite at jeg ikke var alene om det. Vi hadde daglig kontakt på skolen og var av og til sammen på fritiden også.

Jeg vet at det skjedde mye i livet hennes og at det gikk inn på henne. Det påvirket venneskapet vårt. Et vennskap skal være gjensidig,utviklende og positivt. Selvfølgelig skal man også kunne snakke om negative og vanskelige ting i et vennskap.Vennskap er sjeldent bare positivt fordi alle går i gjennom gode og dårligere perioder i livet. Et vennskap kan bli sterkere om man tåler å gå i gjennom motgang og konflikter sammen. Men for meg ble rett og slett for mye tilslutt. På det tidspunktet i livet hadde jeg også problemer som jeg slet med,så det ble etterhvert for tungt  for meg å være i det vennskapet. Jeg begynte etterhvert å føle meg i dårlig humør og var tom for energi etter å ha vært sammen med henne. Følte det slik i ca. et år. Dette førte til at jeg kuttet kontakten med henne siste året på studiet. Skulle ønske jeg ikke hadde trengt å gjøre det,men gjorde det for mitt eget beste. Man må sette grenser for seg selv av og til.

H var mer en skolevennine. Hun og C var venner før jeg kom i kontakt med dem. H bodde i Steinkjær. Jeg, C og H pleide å henge i lag på skolen når vi gikk i samme klasse. Dette bildet er fra en skoletur vi hadde til Tydal, mars 2013. Veldig omtenksom og varm person.

Dette er også fra skoleturen vi hadde til Tydal. Bildet er av C, E og R. Skoleturen var en del av den obligatoriske fysisk fostring undervisningen. Vi gikk på skiturer og gjorde ulike aktiviteter. Jeg  bodde med de nevnte på bildet + H. Det var en trivelig tur.

L (bildet fra ta.no) gikk i min klasse i ca. 2-3 mnd. før hun sluttet. Vi ble ikke venner,men gode bekjente. Hun bodde en stund på Byborg (samme blokk som H). Etter en stund flyttet hun til en annen adresse. Besøkte henne på Byborg og den nye adressen. En gang passet jeg på katta hennes mens hun var bortreist i noen dager. En koselig og livlig dame. Omtrent like gammel som mamma. Ung til sinns! Vi pleide å slå av en prat når vi trefftes på skolen og sånn elles når vi møttes. Siste dagene før jeg flyttet fra Levanger tenkte jeg på henne. På selveste flyttedagen,traff jeg henne tilfeldigvis på tog perrongen,så fikk sagt hadet.

N og meg da klassen var i Røstad fjæra og hadde naturfags undervisning (forsket på sjødyr), april 2015. N er fra Tyrkia, men har bodd i Stjørdal i mange år. Vi gikk i samme klasse da jeg måtte ta det ekstra året fra nov. 2014. Vi havnet tilfeldigvis på samme basisgruppe (noe jeg er veldig glad for). Vi klaffet veldig fort og jeg skjønte at vi kunne bli venner. Veldig positiv og livlig person, trivdes godt i helles selskap. Vi fortsatte å ha kontakt etter jeg sluttet i hennes klasse, våren 2015. Det er synd vi ikke kan treffes mer.

D gikk i samme klasse som meg siste året på studiet og vi bodde i samme korridor på Byborg. Kommer fra Lillehammer. Han er den siste jeg knyttet bekjentskap til i Levanger. Siden vi var naboer møttes vi ofte på korridoren og på kjøkkenet. Vi begynte å snakke i januar, rett etter semsterstart. Vi hadde mange god samtaler om skole,jobb osv. Veldig trivelig kar. Vi samardbeidet en del under prosessgruppene vi hadde de siste mnd. av studiet.Han flyttet fra Levanger noen dager før meg,så vi hadde litt kontakt de siste dagene, i juni.

Det er nesten rart å se alle disse mennskene jeg har hatt i livet mitt, på rad og rekke.De alle har satt sine spor i meg,noen har satt dypere spor enn andre. Av og til tenker jeg tilbake på dem og det vi hadde.

Tilbakeblikk: Bacheloroppgaven

Straks en ny natt..og man går inn i den aller siste dagen i august måned. Har tilbringt meste parten av denne måneden i Nord -Lenangen. Det er bygden der jeg tilbrakte mine første sju år av livet..Denne sommeren var det tjue år siden familien min flyttet til Tromsø.Mine eldste søsken tenker jeg har flest minner her i fra da de er sju og ti år eldre enn meg. Pappa er født og oppvokst her. Han fikk kjøpe barndomshjemmet etter bestemor flyttet til aldershjemmet for åtte år siden og no bruker vi det som hytte.Eller som meg,som et fristed der jeg kan være for meg selv en gang i blandt.

Det har vært en stille måned og lite har skjedd. Egentlig burde jeg komme meg i gang med å få meg et liv..For er arbeidsledig akkurat nå. Jobbet heller ikke denne sommeren,slik som jeg har pleid å gjøre..Det føltes tomt å ikke ha noe å gjøre i ferien. Men sommeren har likevel vært bra. Den har vært stillegående og relativt lite spennende. 

Kanskje en liten oppsummereing av sommeren hadde vært noe.Har ikke blogget siden april og mye har skjedd siden sist naturligvis. Det største og kanksje aller beste er at jeg omsider er utdannet barnehagelærer! Skriveprosessen på bacheloroppgaven gikk bra og kjente aldri på den følelsen av å ha lyst til å gi opp.Naturligvis hadde jeg dager der skrivingen var på bånd,men det gikk over når jeg fikk  pauser. Glad jeg tok bacheloren seriøst og staret tidlig..Brukte litt over en og en halv mnd. på den. Skrev regelmessig og ga meg selv fri dager i mellom,der jeg ikke tenkte på oppgaven. Tenker at det hjalp på motivasjonen og kvaliteten på arbeidet. 

Veilederen min var Karen,min favoritt lærer gjennom hele studieløpet. Hun var også kontaktlærer for klassen  en periode. Var heldig som fikk råd og tips fra henne under skrivingen. Trur hennes hjelp hadde mye å si for skrivingen og kvaliteten på oppgaven. Ikke minst for min motivasjon for oppgaven. Tema for oppgaven var mobbing,noe som jeg har mye erfaring med i og med at jeg selv var mobbeoffer på barneskolen og delvis ungdomsskolen. Jeg visste jeg gjorde et godt valg av tema for oppgaven.

Tenk at jeg fikk en en A på bacheloroppgaven! Det må uten tvil være mitt største og stolteste øyeblikk dette året. Gikk ut av Nord Universitet med stil.